«Fiendtlig» Mugabe-kritiker vender hjem

Som kritiker av regjeringens overtramp er Norges ambassadør Arild Eik blant dem som president Robert Mugabe gjerne skulle ha sendt ut i kulden. Nå vender han imidlertid hjem frivillig.

Publisert

Tidligere visedirektør i NORAD og avtroppende ambassadør i Zimbabwe er i full gang med å pakke koffertene etter snart fem år i landet.
- Det har vært en spennende, frustrerende og ganske vanskelig periode. Særlig de siste to-tre årene har utviklingen gått i feil retning, og konsekvensen av det har vært nedtrapping og avvikling av bistanden. Det har vært frustrerende, fordi det var ikke derfor jeg kom hit. Samtidig har det vært spennende å følge den politiske prosessen på nært hold. Det har skjedd mye dramatisk.
- Hva slags dialog har man hatt med regimet?
- Den tekniske og faglige dialogen har stort sett fungert bra, så lenge man har snakket om veibredder, helsestasjoner og forsyninger av medisiner. Men den politiske dialogen har vært vanskelig hele perioden, og spesielt etter presidentvalget i vår så har den nesten ikke eksistert. Det har ikke vært spesielt for Norge, men gjelder stort sett de fleste vestlige land.

Ingen innflytelse. - Kan man si at Norge har hatt noen innflytelse gjennom sin dialog med Zimbabwe disse årene?
- Hvis vi ser på situasjonen slik den har utviklet seg, så kan man vanskelig påstå at man har hatt noen positiv innflytelse. Ingen land har i realiteten hatt det.
- Har sanksjoner som bistandsfrys hatt noen effekt?
- Omtrent alle OECD-land, multilaterale organisasjoner, Verdensbanken og IMF har avviklet sin stat-til-stat-bistand, noe som har satt regimet under voldsomt press. Kombinert med en ødeleggende økonomisk og sosial politikk har det skapt en enorm fattigdomsutvikling. Vi hadde håpet at avviklingen av bistanden kunne føre til at regimet revurderte sin politikk, men per i dag har det ikke skjedd.
- Er det ikke ganske lenge siden Mugabe sluttet å være en positiv politisk kraft? Burde ikke Norge enda mye før ha avviklet bistanden til landet?
- I utgangspunktet er dette et spørsmål for norske politikere, men personlig mener jeg at Norges nedtrapping av stat-til-stat-bistanden og en dreining mot støtte til demokrati, menneskerettigheter og godt styresett i den perioden jeg har vært ambassadør, har vært adekvat og en riktig utvikling som måtte komme.

«Regjeringsfiendtlige». - Blir det generelt oppfattet som om Norge sympatiserer med opposisjonen?
- Det er blitt meg direkte fortalt at Norge, inkludert de andre nordiske landene, blir oppfattet som regjeringskritiske og også regjeringsfiendtlige. Denne karakteristikken har også kommet i statskontrollerte medier, som ikke trykker annet enn det som er akseptert av regjeringen. Norge har tatt avstand fra visse ting som skjer der vi mener at regjeringen bryter menneskerettighetene, for eksempel i forhold til domstolenes stilling, interne flyktninger og president- og parlamentsvalget. Norge har reagert, og dermed er vi automatisk blitt sett på som støttespillere for opposisjonen.

Blokkert. - Har det fått konsekvenser for samarbeidet?
- Ja. Regjeringskritikken har blokkert for dialog. Men vi var nødt til å sette ned foten, situasjonen hadde gått for langt i negativ retning.
- Har vestlige medier skapt et overdrevet fiendebilde av Robert Mugabe?
- De fleste artiklene har etter min mening vært velorienterte om situasjonen. Men de har fokusert sterkt på Mugabe som person, og det har ikke gjort dialogmulighetene sterkere. Regjeringen har et betydelig ansvar for den økende fattigdommen og matmangelen i Zimbabwe. I 1990 var 25 prosent av befolkningen fattige, mens i dag er tallet 80 prosent. Denne økningen må regimet, og ikke minst lederen, ta ansvaret for. Påpekningen av dette har ikke vært overdrevet. Men mediene har overfokusert på hvite farmere og jordreformen, mens den har spilt ned den økende fattigdommen, som er et mye større problem.
- Hva er hovedårsakene til Zimbabwes matmangel?
- Den akutte matmangelen ble offisielt innrømmet i januar i år, men «alle» visste om matunderskuddet siden november i fjor. Dette underskuddet kom fra en svikt i avlingen året før, som hadde politiske årsaker. Katastrofen i år er at det også ble tørke. Dermed var innhøstingen i april langt under det nasjonale behovet. Forklaringen på matmangelen er altså en kombinasjon av politikk og tørke.

Regional solidaritet? - Hva er årsaken til at svært få afrikanske ledere kritiserer Mugabe?
- Det har vært en viss kritikk fra noen kanter, men de har vært påpasselig med å holde den innomhus. Det har i liten grad vært åpent press mot Mugabe. Jeg vet ikke helt hva det skyldes, men det kan blant annet ha noe å gjøre med en regional solidaritet mot kritikk utenfra. Mange synes også at kritikken mot Harare har vært overfokusert, og har ment at det er mye verre andre steder, blant annet i Sierra Leone og Somalia. Fokuseringen på europeisk eierskap til jord er også en ømfintlig sak i mange andre land, og dette spiller Mugabe på.

Powered by Labrador CMS