Film fra Sør

Besøkstallet er omtrent på nivå med publikumsrekorden fra i fjor, opplyser Synnøve Aspelund, presseansvarlig for festivalen.
Raskest utsolgt var - noe overraskende - et to timers stillesittende intervju med den nå avdøde palestinske forfatteren og aktivisten Edward Said.
- Det viser at selv i vår tabloide hverdag går folk på kino for å kople seg til, ikke bare kople av, sier Aspelund.
Suksess av året er også et kritisk rom rundt forestillingene, der forskere og andre ble invitert til å snakke om filmenes tema. Ordningen ble prøvd ut første gang i fjor, og arrangeres i samarbeid med Institutt for fredsforskning (PRIO) og Stiftelsen Fritt Ord.
- Dette kritiske rommet er en ny arena, et nytt møtested for film og politikk, sier regissør Lasse Skagen, festivalens leder. - De akademiske samarbeidspartnerne våre var glade for at forskerne deres kunne få komme i et nytt forum og møte et nytt publikum, og vi på festivalsiden var glade for at det går an å ha politisk substans og være underholdende på én og samme tid.

Merkevare. Årets festival - som ble arrangert i dagene 7. til 17. oktober - er den fjortende i rekken, med et budsjett på 2,5 millioner kroner. Visningene foregikk på Oslokinoene Vika, Cinemateket og Klingenberg, og Utenriksdepartementet er største sponsor.
- Jeg føler vi går framover med faste trinn, og bygger en merkevare som folk etter hvert kjenner til, sier Lasse Skagen.
- Vi møter en veldig bra velvilje i Utenriksdepartementet, og har som langsiktig mål å gjøre festivalen til noe mer enn et Oslo-fenomen.
Film fra Sør-festivalen sprang ut fra Blindern filmklubb etter initiativ fra Dag Asbjørnsen, og ble etablert som et alternativ til den anglo-amerikanske filmbølgen. Etter hvert har den vokst til å bli Nord-Europas største festival for spesialfilm, og vunnet internasjonal anerkjennelse. Fortsatt er festivalen basert på frivillig innsats, men den har nå to fast ansatte.
- Hovedformålet vårt er å gjøre film fra de tre kontinentene i sør mer kjent, sier Håkon Ødegaard, nestleder i styret.
- Vi ønsker å vise at det lages kvalitetsfilm også i denne delen av verden. Film fra Sør er en festival med et verdikompass; vi ønsker å ta opp viktige tema og skape debatt rundt filmene. Vi ønsker ikke å være en politisk festival, men en festival som setter ting på dagsordenen, sier Ødegaard.
Viktig. - Denne festivalen er viktig, her er det masse flott film, sier den kinesiske regissøren Xiaolian Peng. Hun har laget Shanghai Story, en av de mest profilerte filmene på festivalen. Den handler om en aldrende kvinne som blir syk. Barna hennes er spredt for alle vinder, nå kaller hun dem til seg. Shanghai Story forteller mange historier, men framfor alt historien om det kinesiske samfunnet.
- Det blir stadig lettere å lage film i Kina, forteller Xiaolian Peng.
- Sensuren lempes år for år, og privat kapital kommer inn på investeringssiden, som et alternativ til den statlige. Det innebærer at det blir rom for andre typer filmer, annen tematikk.
Xiaolian Peng bor i Shanghai og har laget film i 20 år. Hun er en av ytterst få kvinnelige kinesiske regissører:
- På 80-tallet var det mange av oss, da var politikken at kvinner skulle oppfordres og støttes økonomisk til å arbeide med film. Nå har den bølgen lagt seg, nå er det varene du leverer som teller, ikke om du er mann eller kvinne, sier hun.

Mage og hjerte. - Filmene på årets festival har tatt opp viktige politiske spørsmål, sier Lasse Skagen, og holder fram Shanghai Story som eksempel, sammen med en peruansk film som tar opp historien om Lysende sti. Han mener et tyngdepunkt i år har vært latinamerikansk film, men også Midtøsten har vært i fokus. Afrikansk film har det derimot vært mindre av denne gangen. Afrikanske filmer har en tendens til å bli laget rett i forkant av filmfestivalen i Burkina Faso, som holdes annethvert år. Neste gang er i 2005.
- Men å ta opp viktige politiske spørsmål er én ting, filmer skal også tale til mage og hjerte, og det har de gjort, sier Lasse Skagen.
- Og i tillegg har festivalen gjort det mulig for innvandrere å se masse film fra sine egne hjemland, og det er bra, istemmer Håkon Ødegaard.
Årets filmpriser ble tildelt den tysk/tyrkiske filmen «Head On» av Fatih Akin, den afghanske filmen «Earth and Ashes» av Atiq Rahimi og den argentinske filmen «Luna de Avellaneda» av Juan J. Campanella.