Flere krigsivrige enn krigstrøtte

Ahmed Bodul, distriktskommissær i Chireti, er den som forteller om det sistnevnte. Hans distrikt er et av de som er hardest rammet av tørke. Inntil for få dager siden var det tre år siden siste gang det regnet. I tider med nedbør er det godt med kveg, sauer og geiter i disse halvørken-områdene. Nå er det få dyr å se. Men det er kjøtt å få kjøpt på det lokale markedet, for de som har penger.
De færreste her i distriktet har det. Opptil halvparten av barna er ekstremt underernærte. Deres vekt ligger under 80 prosent av normalvekt. For dem og deres familier er nødrasjoner eneste mulighet til føde.
- Gikk dere i demonstrasjonen?
- Nei, vi trenger mat. Krigen bryr vi oss ikke noe om, sier 32 år gamle Ahmed Noor. Han og familien er blant de mange, som har trukket inn til Chireti, i håp om at det snart skal bli en matutdeling.

Flom etter tørke. Det er dårlig med veier i denne delen av Etiopia, og lite hjelp har kommet fram. Situasjonen blir ikke bedre av at regjeringen har bestemt at halvparten av landets lastebiler skal brukes til krigsforsyninger. Enda verre er den blitt som følge av flom etter regnværet, som kom for få dager siden. Noen steder falt det 250 mm nedbør på ett døgn. Man må tilbake til 1920 for å ha opplevd tilsvarende.
Småfly er dermed nesten den eneste kontakten med omverden for denne delen av det store landet på Afrikas Horn. Bistandsaktuelts utsendte er kommet dit med et slikt småfly, sammen med en delegasjon fra Kirkens Nødhjelp.

Prinsippløst av USA. Demonstrasjonen i Chireti var en velregissert oppfølging til det som skjedde i Addis Abeba to dager tidligere. Da fikk de fleste både i offentlig og privat sektor fri med lønn for å demonstrere. Mange titusener møtte opp på Menelik Square i byens sentrum. Også her var USA og Storbritannia fokus for demonstrantene, og vinduer ble knust i de to lands ambassader.
- Da Eritrea invadert oss var det ingen forslag i Sikkerhetsrådet om sanksjoner. Men når vi slår tilbake for å drive deres styrker ut fra vårt territorium, da blir det reaksjoner. Da vil også USA at Sikkerhetsrådet skal vedta våpenembargo. Dette er prinsippløst. Vi kan ikke godta slike doble standarder, sier økonomen Berhanu Nega, der vi står og ser på de demonstrerende folkemassene.

Kostbar krig. Som leder av Det etiopiske forbund for økonomer er Berhanu Nega en ivrig samfunnsdebattant i forhold til å påpeke krigens kostnader. - Den koster oss for mye. Alle investeringer stopper opp og fattigdommen øker igjen, forklarer han.
Samtidig understreker han, at han mener at regjeringen har opptrådt med for stor tålmodighet: - Vi burde ha slått tilbake mot Eritrea langt tidligere, for å få en raskere slutt på krigen og for å skape nye muligheter for vekst og framgang.

- Eritrea tilhører Etiopia. Hailu Araay er en annen av Addis Abebas kontroversielle intellektuelle. I flere tiår var han universitetslektor i språk og litteratur, men kontrakten ble ikke fornyet da det nye regimet tok makten i 1991. Derfor livnærer han seg i dag som redaktør og gir ut det anerkjente Press Digest.
- Historisk sett er Eritrea en del av Etiopia, og slik burde det fortsatt være. Det var Italia som delte dette landet, og som sørget for at vi mistet kontakten med havet. Dessverre må jeg medgi at jeg tror denne regjeringen er for svak til å gjøre noe med dette. Sannsynligvis klarer den nok ikke en gang å ta tilbake Assab, vår gamle havneby, sier Araay.

Kunne vært unngått? Den sentrale opposisjonspolitikeren Beyene Petrous, leder partiet Southern Ethiopian People´s Democratic Coalition (SEPDC), I den første samlingsregjeringen, som ble etablert etter maktskiftet i 1991, var han viseminister i Undervisningsdepartementet.
- Krigen hadde vært unngått om våre politiske ledere hadde vist en smidigere holdning, sier Petrous.
- Du sa ikke det i valgkampen nylig?
- Nei, det ville ikke ha vært så smart. Jeg kunne vel nærmest ha risikert tiltale for landsforræderi.