Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland er kritisk til at regjeringen har organisert militær støtte og humanitær bistand i ett og samme program.
Foto: Wakil Kohsar / AFP / NTB
– Feil å kalle alt «Nansen». Det militære burde vært utenfor
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland er kritisk til hvordan Norges Ukraina-støtte er organisert. – Når vi får våre midler fra samme program som gir våpenhjelp til den ene siden, blir det farligere for våre hjelpearbeidere nær frontlinjene, sier han.
Det var på scenen under lanseringen av Norads nye resultatrapport om den sivile bistanden til Ukraina torsdag at Egeland framsatte kritikken.
– Nettopp fordi Norge, forståelig nok, er partisk for den ukrainske siden i krigen burde den humanitære hjelpen, i Nansens ånd, vært alene om å bli kalt Nansen-hjelpen, sier Egeland.
Nødhjelpsveteranen viser til at Fridtjof Nansen fortsatt er et navn som blir husket både i Ukraina og i Russland. Årsaken er Nansens store hjelpeprogram for begge folk under hungersnøden i 1920- og 30-årene.
– Farligere å yte hjelp nær fronten
– Som humanitære organisasjoner er det vår oppgave å gi støtte til sivile ukrainere på begge sider av frontlinjene. Når vi får våre midler fra samme program som gir våpenhjelp til den ene siden, blir det farligere for våre hjelpearbeidere i frontlinjene - og vi nektes adgang til den russisk-okkuperte siden, utdyper Egeland.
Ifølge generalsekretæren påpekte han problemet allerede da programmet ble lansert og ba da om at militærhjelpen burde holdes separat og kalles «Tordenskiold-hjelpen».
Utenriksminister Espen Barth Eide kommenterte kritikken kort allerede under lanseringsmøtet torsdag. Han mente det i praksis var umulig å lage to separate programmer, og viste til at dagens organisering av Ukraina-støtten i ett bredt program har vært viktig for å mobilisere bred politisk støtte.
– Vi hadde ikke hatt 85 milliarder kroner i årlig støtte til Ukraina hvis vi ikke hadde hatt en samlet pakke, sa han.
24 prosent har vært sivil bistand
Nansen-programmet er enestående i norsk bistandshistorie, både i omfang og langsiktige forpliktelser overfor ett enkeltland.
Norge har forpliktet seg til å gi totalt 344,5 milliarder kroner i sivil og militær støtte for perioden 2022-2030. Hittil har 24 prosent av bistanden vært sivil bistand – blant annet til humanitær støtte, energistøtte, budsjettstøtte og støtte til sivilsamfunnet.
Programmet ga 31,1 milliarder kroner i sivil støtte i perioden 2023-2025.
