Ukraina: Vinteren kommer!

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Etter noen dager i Lviv sammen med kollegaer fra universitetene i Kyiv og Lviv er det et par inntrykk som har festet seg. De vedvarende russiske drone- og rakettangrepene sliter på folk. Det merkes mest i Kyiv, som nå er mest utsatt, men også i Lviv der det er flere angrep nå enn tidligere i krigen.

Dagliglivet går sin gang, og når alarmene ikke går, er det som å være i en hvilken som helst større europeisk by. Kafeer og barer fulle av folk og ungdommer henger i parkene, røyker, drikker litt og flørter.

Men det folk snakket mest om, er vinteren. Dagene blir kortere, mørket kommer tidligere og høsten er allerede blitt kjølig. Det er vinter i lufta, og den er det ingen som gleder seg til. For mine venner og kollegaer fra Kyiv virker det som kulden fra januar og februar fortsatt sitter i kroppen på dem.

Hva vinteren kan bringe

Kan kuldegrader mellom ti og 20 minus i noen måneder være det man frykter mest i en krig? Det har vi iblant i Oslo også - forskjellen er at vi ikke er under konstant angrep. Det var vanskelig nok forrige vinter å få reparert det som gikk i stykker som følge av russiske angrep. Det vil bli enda verre, tilnærmet umulig, hvis Russland opprettholder det trykket med droner og raketter som nå flerrer over ukrainske byer.

Kuldegrader sammen med et angrepstrykk som vi nå ser, kan gjøre deler av Kyiv ubeboelige. Vannledninger som sprenges i stykker vil først flomme over, så vil vannet fryse og gjøre byggene det gjelder umulig å bo i.

De jeg har snakket med, antar at det er lite myndighetene kan gjøre hvis de ikke får bedre antiluftvernskyts. Men det ser ikke ut til å komme på kort sikt. Hva kan man da gjøre? Russland ønsker at de skal gi opp, men motstandsviljen er fortsatt høy, selv om folk er slitne, og sinne og frustrasjon er mer merkbart i gatebildet.

Nok en krigsvinter

Utfordringen er hvordan man skal klare seg gjennom nok en krigsvinter. Forventninger til at lokale myndigheter vil klare å hjelpe, utover å forsøke å reparere energiforsyning som russiske droner sprenger i stykker, er omtrent fraværende.

Ukraina er et land hvor tillit til myndigheter og offentlige institusjoner er svært lav. Det viser både de spørreundersøkelsene jeg og mine ukrainske kollegaer har gjennomført og tilsvarende fra Kyivs institutt for sosiologi.

Det man har, er seg selv, sin familie og det man måtte ha av nettverk. Hos noen er innovasjonskapasiteten høy, men det er de med relativt godt betalte jobber som har evne til å organisere seg og planlegge. Vanlige folk med vanlige inntekter uten nettverk med organisasjonskompetanse kan ikke være med på dette. 

Noen klarer seg bedre enn andre

De som har mulighet til det, har brukt sommeren til å bygge nye eller restaurere gamle hytter som ikke har vært i bruk på en stund. Her er det vedovner, og det hamstres ved for å kunne ha hytta som et tilfluktsted hvis leiligheten i byen skulle bli ubeboelig.

Andre har gått sammen med naboer i det samme bygget om anskaffelse av store generatorer som skal brukes til å holde vannpumpene til leilighetene i gang. Det installeres ladestasjoner i hver oppgang, og det fortelles også om felles innkjøp av stormkjøkken til hver leilighet.

Noen familier setter også opp egne evakueringsplaner. Ikke nødvendigvis for å komme seg ut av landet, men for å flytte vestover hvis det blir for ille i Kyiv. Boligprisene i Lviv øker, da en intern migrasjonsprosess som allerede har vært i gang en stund.

Universitetene i Lviv hadde i sommer flere søkere enn noen gang. Nye studenter har ikke lengre Kyiv som førstevalg, men Lviv og andre utdanningssentre i vest, og det er heller ikke uvanlig at studenter som allerede er i gang i Kyiv nå søker seg i den samme retningen.

Krigen endrer Ukraina

Den samme trenden gjelder også for ny økonomisk virksomhet og industri. Det startes mye nytt i Ukraina. Men ikke i det gamle industrielle hjertet Dnepr; det skjer i vest. Hvis dette vedvarer vil det endre landets industrielle og økonomiske sammensetning, og dermed også hvor økonomisk makt vil være plassert etter at krigen tar slutt eller eventuelt går over til å bli en mer fastfrosset konflikt.

Det er ingen som vet hvordan dette kommer til å ende, men jeg og mine ukrainske kollegaer er enige om at de endringene som nå skjer både økonomisk og politisk er så store at det vil være et helt annet Ukraina som en gang kommer ut av krigen enn det som gikk inn i den da Russland angrep.

Motstandskraften kan svekkes

Gjennom Nansen-programmet og norske ikke-statlige hjelpeorganisasjoner som Flyktninghjelpen, Caritas-Norge, Norsk folkehjelp og andre, gjør Norge mye for å holde hjulene i gang i Ukraina.

Dette er helt nødvendig: Faller denne støtten bort, er det fare for at den sivile motstandskraften også kraftig svekkes, og begynner den sivile motstandskraften å rakne, vil også fronten kunne glippe. Det ene kan ikke ses isolert fra det andre.

Derfor bør man ta folks frykt for vinteren, mørket og kulden på alvor. De som har ressurser, vil klare seg, men de som ikke har det, vil trenge mer støtte denne vinteren enn den foregående.

Blir den like kald og lang, etter enda ett år med krig og en enda hardere krig, vil det gjøre folk enda mer slitne. Og de mest slitne er som alltid de som har minst.