Bistand fra ulike organisasjoner bidrar til at arbeidsledige Julia (62) og moren Lida (84) får mat, hygieneartikler og brensel i kalde vintermåneder.
Bistand fra ulike organisasjoner bidrar til at arbeidsledige Julia (62) og moren Lida (84) får mat, hygieneartikler og brensel i kalde vintermåneder.

Forbereder seg på vinteren:

Kulda truer Julia og 2,5 millioner ukrainere

I Ukraina legger vinteren i disse dager sin iskalde hånd over krigsherjede byer og landsbyer. 2,5 millioner mennesker er definert som særlig sårbare i kulden. Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner jobber nå på spreng for å sørge for varme, vinterklær og tette boliger.

Publisert Oppdatert

På en iskald og forblåst parkeringsplass i landsbyen Polihou i Mykolaiv-regionen sør i landet møter vi 62-årige Julia Palamarchuk. Hun er i ferd med å stable opp to bager med hygieneartikler på sykkelen.

Såpe, desinfeksjonsmidler og engangslakener – pakket og levert av norske Flyktninghjelpen – skal fraktes hjem til huset der den 84 år gamle moren og husholdningens åtte katter venter.

Det er et bitte lite bidrag i den gigantiske internasjonale humanitære dugnaden for Ukraina, der Norge har lovet å bidra med 7,5 milliarder kroner årlig i fem år. 

Fra før har Julia fått hjelp av en humanitær organisasjon til å reparere et hull i taket, mens andre organisasjoner har støttet reparasjoner av vinduer.

Trykkbølgen fra raketten 

– Det var 30. september i fjor at en rakett traff like ved her, midt på dagen. Vi ble veldig redde, men heldigvis ble ingen av oss skadet, sier hun.

Tidligere jobbet hun som renholder på skolen, men jobben forsvant da skolen ble stengt. Med bortfallet av egne lønnsinntekter har ulike former for støtte vært viktig for at husholdningen skulle kunne reparere huset etter krigshandlingene, skaffe mat på bordet og varme i huset.

Sykkelen er til god hjelp når Julia skal hjem med to store bager med hygieneartikler donert av norske Flyktninghjelpen. Heldigvis har snøen ennå ikke lagt seg i gatene i landsbyen Polihou.
Sykkelen er til god hjelp når Julia skal hjem med to store bager med hygieneartikler donert av norske Flyktninghjelpen. Heldigvis har snøen ennå ikke lagt seg i gatene i landsbyen Polihou.

Det var den kraftige trykkbølgen fra raketten som ødela deler av boligen. Det skjedde i en periode med harde kamper mellom ukrainske og russiske styrker, før russerne ble tvunget til å trekke seg tilbake østover. I dag er fronten omtrent 50 kilometer unna, på den andre siden av elven Dnipro.

Hvor kaldt er det?

Julia forteller at nesten alle familiens mest prekære behov har blitt dekket mer eller mindre av ulike humanitære organisasjoner. Kontantstøtte og bruk av gavekort (vouchers) er vanlige former for støtte i et delvis digitalisert samfunn som det ukrainske, men suppleres av varedistribusjon til særlig sårbare grupper.

Deler ut verdikuponger, basert på tillit

– Det er en effektiv form for bistand. Det foregår raskt og ubyråkratisk. Vi stoler på at pengene blir brukt til formålet, sier Dimitri Zviadadze, Flyktninghjelpens områdesjef for Sør-Ukraina.

Flyktninghjelpen er blant hjelpeorganisasjonene som deler ut verdikuponger (vouchers), som kan brukes til å handle med i lokale byggevarekjeder.

Takplater, isolasjon, dører og vinduer er vanlige punkter på handlelisten for folk som har flyttet tilbake til krigsskadde boliger. I tilfeller der husholdningene mangler transportmidler gir hjelpeorganisasjonene også støtte til dette.

– Vi har selv sørget for å få reparert huset. Det er ikke helt ferdig ennå, men det er i hvert fall blitt mye bedre, sier Julia.

Sønnen er idrettskjendis

Julia (62) og moren Lida (84) er alltid godt påkledd selv om de er innendørs. Her viser Julia stolt fram bildet av sønnen Serhii som er en kjent paralympicsutøver.
Julia (62) og moren Lida (84) er alltid godt påkledd selv om de er innendørs. Her viser Julia stolt fram bildet av sønnen Serhii som er en kjent paralympicsutøver.

Den tidligere rengjøreren er også indirekte en slags kjendis i landsbyen, får vi forklart av en kommunalt ansatt. Årsaken er at hun er mor til en kjent paralympics-utøver som har svømt inn til flere internasjonale medaljer for Ukraina.

Sønnen Serhii var tenåring da han ble utsatt for en ulykke og ble lam i beina. Nå er han 34 år og fortsatt en aktiv svømmer på toppnivå, men bor ikke lenger i landsbyen.

– Sønnen min bor i en by der han kan trene, forteller hun.

Utdeling av pakker med hygiene-varer til de mange eldre og uføre som fortsatt holder til i ukrainske småbyer og landsbyer er en viktig oppgave for Flyktninghjelpen, forklarer områdesjef Zviadadze.

– Mange husholdninger har eldre og uføre som trenger hjelp til sine hygienebehov. Samtidig kan de ha vanskelig for å komme seg til butikker og å bære varene selv, sier han.

Mål: å redusere sårbarhet

En annen svært viktig oppgave for Flyktninghjelpen – før vinteren setter inn for alvor – er å støtte små og mellomstore reparasjoner av boliger som er delvis ødelagt av krigen. Det kan i praksis bety dører, vinduer og tetting av skader på tak og vegger.

Særlig sårbare husholdninger får økonomisk støtte til oppvarming, samt klær, sko, dyner og ulltepper.

Den norske hjelpeorganisasjonen er en liten brikke i en gigantisk vinterdugnad, koordinert av ukrainske myndigheter. Alle Flyktninghjelpens fire områdekontorer i landet deltar i  ulike tiltak for å gjøre folk mindre sårbare for vinterkulden. 

– I Sør-Ukraina bidrar vi blant mye annet med vouchers til kjøp av varme klær og varmeartikler til 272 sårbare husholdninger i de to fylkene Mykolaiv og Kherson, sier Zviadadze.

– Kulda er vår største bekymring

Støtte til sårbare husholdninger og reparasjoner av krigsskadde boliger er hovedfokus for georgiske Dimitri Zviadadze som er Flyktninghjelpens områdesjef for Sør-Ukraina. Dette er ett organisasjonens fire områdekontorer i landet.
Støtte til sårbare husholdninger og reparasjoner av krigsskadde boliger er hovedfokus for georgiske Dimitri Zviadadze som er Flyktninghjelpens områdesjef for Sør-Ukraina. Dette er ett organisasjonens fire områdekontorer i landet.

Da Panorama besøker områdene øst for den viktige verfts- og havnebyen Mykolaiv den siste uken i november har gradestokken allerede krøpet ned til rundt null, og det er flekker av snø i veikanten.

Utendørs i den kalde vinden som feier over de flate kornåkrene er det få mennesker å se. Og alle  – i all hovedsak eldre – er godt innpakket i lag på lag med klær. 

Vinterkulda er nå vår aller største plage og bekymring, fastslår de vi snakker med.  Flere steder ser vi presenninger ligge over krigsskadde tak, mens plast erstatter vinduer som ennå ikke er på plass.

I en situasjon der mange menn er i militær tjeneste er det mange som fortsatt venter på hjelp fra håndverkere.

– Fjorårets vinter var preget av mange strømutkoblinger som følge av målrettede russiske angrep mot energi-infrastruktur. I år har vi foreløpig opplevd lite av dette, men dersom det skulle skje vil det innebære ytterligere belastninger for befolkningen, sier Zviadadze.

Han forteller at myndighetene anser lagre av kull og ved som noen av de viktigste beredskapstiltakene i tilfelle nye russisk-initierte strømutkoplinger.

I skuddlinjen

I Liubomirivka, en landsby som i flere måneder i fjor lå i skuddlinjen mellom russisk og ukrainsk artilleri, møter vi Maria Kharitonivna og naboen hennes Nina.

I denne landsbyen, som i mange andre, er det mange yngre har reist, mens eldre utgjør flertallet av de som fortsatt er igjen. Både Maria og Nina ble sist høst evakuert bort fra sine hjem i flere uker, mens kampene raste i nærområdet deres.

Naboen Nina hjelper 75-årige Maria Kharitonivna (til v.) med nødvendige ærend, i tillegg til at hun har en 90 år gammel mor å ta seg av. Kulehullene i veggen er en påminnelse om de harde kampene som raste i området. En ny dør og nye vinduer bidrar til å holde den verste kulda ute.
Naboen Nina hjelper 75-årige Maria Kharitonivna (til v.) med nødvendige ærend, i tillegg til at hun har en 90 år gammel mor å ta seg av. Kulehullene i veggen er en påminnelse om de harde kampene som raste i området. En ny dør og nye vinduer bidrar til å holde den verste kulda ute.

Kampene var et ledd i den russiske bakkeoffensiven for å ta militær kontroll i en korridor fra vest til øst langs Svartehavet, men ukrainske soldater stanset offensiven omtrent her – på de enorme jordene øst for byen Mykolaiv.

Deretter ble russerne trengt tilbake, helt til Putins menn måtte gi opp den viktige havnebyen Kherson i øst. Det skjedde 11. november i fjor.

Kom hjem til en krigsruin

Her, i forsamlingshuset i Liubomyrivka, var det bibliotek og postkontor, men det var før landsbyen mellom Mykolaiv og Kherson ble slagmark for svært harde kamper mellom russiske og ukrainske styrker. Området er frigjort, men bare et fåtall av innbyggerne har vendt tilbake til Liubomyrivka.
Her, i forsamlingshuset i Liubomyrivka, var det bibliotek og postkontor, men det var før landsbyen mellom Mykolaiv og Kherson ble slagmark for svært harde kamper mellom russiske og ukrainske styrker. Området er frigjort, men bare et fåtall av innbyggerne har vendt tilbake til Liubomyrivka.

75-årige Maria var rask til å flytte hjem igjen, men landsbyen der hun hadde levd hele sitt liv var knapt til å kjenne igjen. 

De små eneboligene som hadde huset landsbybeboere i alle aldre var gjennomhullet av russiske artillerigranater og geværskudd. Eller brent ned til grunnen. Mange tak hadde gapende hull. Vinduer og dører var knust.

Landsbyens barne- og ungdomsskole og det lokale kommunehuset var helt ødelagt.

Den pensjonerte jordbrukeren bruker kun ett ord når vi ber henne karakterisere denne første perioden, tilbakekomsten til hennes eget hjem og hjemsted ved starten av fjorårets vinter.

– Forferdelig, sier hun.

Dyrene var borte

Maria forklarer at alt var endret sammenlignet med det livet hun hadde pleid å leve.

– Dyrene mine var borte. Jeg pleide å ha kuer, griser og kyllinger. Vannforsyningen var borte. Det samme med strømmen. Deler av huset var ødelagt, så kulda slapp rett inn, forteller hun.

I tillegg var et jorde hun hadde pleid å leie ut til en lokal bonde blitt minelagt før russerne trakk seg ut.

– I en periode bodde noen ukrainske soldater i huset mitt. De hjalp meg heldigvis å skaffe litt ved.

Nå er situasjonen litt bedre. Huset har blitt delvis reparert, blant annet med støtte fra Flyktninghjelpen. En annen hjelpeorganisasjon har bidratt med noe kontantstøtte. Samtidig får hun sin pensjon fra den ukrainske staten.

– Jeg vil prøve å overleve her. Pensjonen min strekker ikke til i byene. Det er tross alt bedre her, sier hun.

De aller fleste unge har reist fra Lyubomyrivka, en landsby omtrent halvveis mellom Kherson oh Mykolaiv. Maria Kharitonivna er en av de eldre som fortsatt holder stand i den sønderskutte landsbyen. Litt kos med katten er kjærkomment, for bare tre mil unna raser kampene mellom russiske og ukrainske styrker.
De aller fleste unge har reist fra Lyubomyrivka, en landsby omtrent halvveis mellom Kherson oh Mykolaiv. Maria Kharitonivna er en av de eldre som fortsatt holder stand i den sønderskutte landsbyen. Litt kos med katten er kjærkomment, for bare tre mil unna raser kampene mellom russiske og ukrainske styrker.

 

Krigens kostnader

  • I Ukraina er 1,4 millioner boligenheter helt eller delvis ødelagt av den pågående krigen.
  • I 2022 var det oppimot 10 millioner mennesker som mistet strøm og gasstilførsel etter at russiske missiler og luftangrep ødela 50 prosent av energinettet.
  • 17,6 millioner mennesker – over en firedel av Ukrainas befolkning – ble anslått å ha behov for humanitær hjelp og beskyttelse i 2023.
  • 2,5 millioner mennesker anslås å ha særlige behov for støtte som følge av vinteren, blant annet støtte til livsopphold og mat, bolig og vann og sanitær, ifølge FNs nødhjelpskontor OCHA.  
  • Flyktninghjelpen anslår å ha hjulpet over 400 000 mennesker i 2022, og regner med å bistå enda flere i år. 
  • I Norge har Stortinget vedtatt å gi Ukraina 7,5 milliarder kroner i sivil og humanitær bistand hvert år i fem år, samt et tilsvarende beløp i norsk 

    militær bistand

    . Den sivile og den militære bistanden - tilsammen 75 milliarder kroner - utgjør 

    det såkalte Nansen-programmet og er den største norske bistandssatsing i ett enkelt land noensinne. 

  • Kilder: OCHA / ukrainske myndigheter / Flyktninghjelpen

Powered by Labrador CMS