Enorme siloer for lagring av korn preger havnen i Odesa, men siloene er i stadig økende grad blitt et mål for Putins droner og raketter. (Bildet er fra august 2022 da Black Sea Grain-avtalen nettopp var framforhandlet med hjelp fra Tyrkia og FN.)
Enorme siloer for lagring av korn preger havnen i Odesa, men siloene er i stadig økende grad blitt et mål for Putins droner og raketter. (Bildet er fra august 2022 da Black Sea Grain-avtalen nettopp var framforhandlet med hjelp fra Tyrkia og FN.)

Mens flyalarmene uler, bistår Nato Ukraina med å få ut millioner av tonn korn

Med et mål om å ødelegge Ukrainas økonomi trapper Russland opp bombingen av ukrainske havner. Flyalarmene går hver dag i Odesa og andre havnebyer. Med støtte fra Nato-land makter Ukraina likevel å holde havnene åpne og millioner av tonn korn kommer ut på verdensmarkedet.

Publisert Oppdatert

(Artikkelen er oppdatert per 6. desember med kommentar fra lokal psykolog.)

Byen, med sine flotte strender og vakre gamleby, var i sin tid et av Sovjet-ledernes foretrukne feriesteder. Men Odesa er også ett av Europas aller viktigste havneanlegg for utskiping av korn til Europa, Midtøsten og Afrika.

I dag er det en by som stadig oftere blir utsatt for angrep fra russiske missiler og droner. Siden juli er 30 angrep rettet mot Ukrainas sivile havner langs Svartehavet, opplyser FN. 

Senest i helgen rettet Russland et nytt massivt angrep mot Odesa-regionen. Elleve iransk-produserte kamikaze-droner og en langdistanserakett ble natt til lørdag skutt mot byen og dens omkringliggende områder. Ti av elleve droner ble skutt ned, mens en drone traff «en infrastruktur-fasilitet». Raketten bommet på målet sitt, ifølge avisen Kyiv Post.

Panoramas journalister har knapt ankommet hotellet i Odessa 21. november da den første flyalarmen begynner å ule. Bare sekunder etter kommer et kraftig smell. En russisk langdistanserakett treffer havnen et par kilometer unna.

En administrasjonbygning ble ødelagt, rapporterer ukrainske myndigheter dagen etter.

To kvinner ser på skadene dagen etter at en kraftig russisk langdistansemissil traff en åpen plass nær havneområdet i gamlebyen i Odesa i november i år. Sjokkbølgen fra raketten påførte flere bygninger og et kjent kunstmuseum betydelig skade.
To kvinner ser på skadene dagen etter at en kraftig russisk langdistansemissil traff en åpen plass nær havneområdet i gamlebyen i Odesa i november i år. Sjokkbølgen fra raketten påførte flere bygninger og et kjent kunstmuseum betydelig skade.

Rasende FN-sjef 

Ingen av Odesas innbyggere ble skadet i havneangrepet denne dagen. Så heldige var bybefolkningen ikke 5. november i år. Da skjøt russiske styrker fire raketter og sendte ut 22 angrepsdroner mot svartehavsbyen. De aller fleste ble skutt ned av ukrainsk luftvern, men ikke alle.

En av rakettene gikk igjennom, bommet på havneanleggene, men skadet åtte mennesker. Den ødela også en lastebil fullastet med korn, førte til skader på flere private hus og skadet et over hundre gammelt kunstmuseum.

Tre dager senere ble et sivilt skip under liberisk flagg truffet av russiske missiler da det lå til kai i Odesa-regionen. En havnelos ble drept, mens tre sørkoreanske skipsoffiserer ble påført skader. Det var første gang sivile om bord på et sivilt skip ble drept og skadet i russiske angrep.

FNs humanitærsjef i Ukraina Denise Brown sa dagen etter at hun var «rasende» og viste til at internasjonal humanitær rett har et absolutt forbud mot angrep på sivil infrastruktur.

President Volodymyr Zelenskyj besøker jevnlig ulike ukrainske byer for å holde moralen oppe blant soldater og i sivilbefolkningen. Sist uke besøkte han havnebyen Odesa.
President Volodymyr Zelenskyj besøker jevnlig ulike ukrainske byer for å holde moralen oppe blant soldater og i sivilbefolkningen. Sist uke besøkte han havnebyen Odesa.

Avtale sikret  trygg frakt

Opptrappingen av angrep mot Odesa og andre svartehavsbyer de siste ukene og månedene kommer i kjølvannet av at Russland i sommer trakk seg fra den kjente kornavtalen Black Sea Grain Treaty.

Avtalen, som ble inngått i juli 2022 med hjelp av Tyrkia og FN, sikret trygg frakt av ukrainsk korn, gjødsel og matolje fra tre sørukrainske havner, blant dem Odesa. Motytelsen var lettelser i vestlige sanksjoner på russisk landbrukseksport. 

Avtalen ble applaudert av land i Afrika og Midtøsten fordi den sikret matleveranser, hindret sult og reduserte presset i de globale matvaremarkedene.

Men i juli år – ett år etter inngåelsen – trakk Russland seg fra avtalen. Begrunnelsen var at de vestlige sanksjonene ikke ble opphevet og lettet i et tilstrekkelig omfang.

Det fasjonable Bristol hotell fra 1898 er ett av mange praktbygg i Odesas gamleby. Hotellet er foreløpig uskadet av krigens herjinger.
Det fasjonable Bristol hotell fra 1898 er ett av mange praktbygg i Odesas gamleby. Hotellet er foreløpig uskadet av krigens herjinger.

300 000 tonn korn ødelagt

Da det russiske «Njet!» først ble erklært, var det raskt følbart for befolkningen i Odesa.

Både 19., 20., 22. og 23. juli skjedde det angrep mot Odesa som blant annet ødela kornlagre og oljeterminaler. 60 000 tonn korn skal ha blitt ødelagt bare i disse angrepene, ifølge Ukrainas landbruksmyndigheter. Samtidig ble også en rekke historiske monumenter, kirker og museer i den Unesco-vernede byen påført skader samt seks bolighus. En person ble drept og til sammen 19 skadet i disse angrepene.

Russland ønsker gradvis å gnage ned Ukraina.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets Høgskole

Russland har gjennom sine angrep på havnene siden avtaleavslutningen i juli ødelagt nesten 300 000 tonn med korn. Samtidig er seks sivile skip og 150 havneanlegg og kornlagre påført skader, opplyste ukrainske myndigheter 10. oktober.

– Ledd i en utmattelseskrig

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole
Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole

– Det er utmattelses-aspektet i den russiske krigsstrategien vi ser utspille seg. Russland ønsker gradvis å gnage ned Ukraina, sier professor ved Forsvarets høgskole Tormod Heier.

Han tror dette blir et viktigere og viktigere element i Russlands krigsstrategi i en situasjon der partene ser ut til å ha nådd fram til et punkt hvor ingen lenger er i stand til å rykke fram for å ta nye landområder.

Samtidig er det tegn til at den politiske støtten til Ukraina i USA og Europa etter hvert kan begynne å forvitre.

– Russland ser at krigen vil vare i lang tid og at det er de som har mest å tjene på det. De ønsker derfor å øke belastningen på ukrainsk økonomi. Det vil etter hvert kunne gi sosiale konsekvenser for befolkningen, som i neste omgang kan svekke den ukrainske politiske ledelsens styringsevne, sier Heier.

Han frykter også at en russisk utmattelseskrig gradvis vil øke antallet ukrainske flyktninger og skape skepsis og svekket solidaritet i europeiske land.

Dagliglivet går sin gang

Den lokale psykologen Leonid Tanatarov som vi treffer i Odesa forteller at folk han observerer i hovedsak forholder seg rolig til beskytningen. 

I byens gater går dagliglivet som vanlig med åpne butikker og restauranter, tross flyalarmene. Svært få går til tilfluktsrommene. 

– Vi har vent oss til det. Det er bare noen få som blir redde, slik jeg observerer det ute i gatene. Men alarmene er en stressfaktor som fører til irritasjon over sløsing med tid, sier han. 

Som eksempel viser psykologen til at kjøpesentrene stenger når alarmen går. 

– Det gjør at kundene kanskje blir stående i to timer ute i kulda og vente, sier han. 

Ifølge Tanatarov er skolebarna i byen vanligvis fornøyd med alarmene fordi de slipper unna undervisningen. 

–  Generelt vil barn opptre og reagere som  sine foreldre. Hvis mødrene er rolige, så vil barna også være det, sier han.  

30 land lover å kjøpe ukrainsk korn

Russiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert noe om motivene bak angrepene på sivile skip og havner de siste fem månedene.

Da FNs sikkerhetsråd debatterte angrepene på Unesco-vernede Odesa 23. juli, nektet Russland å holde innlegg og begrunnet det med en skjevhet i valget av deltakende talere.

Ukrainas visestatsminister Oleksandr Kubrakov opplyste 10. november om at landet forventer å høste 79 millioner tonn korn i år, som er ti prosent mer enn året før.

Av dette går 25 prosent til innenlandsk konsum og resten til eksport, ifølge Kubrakov.

Han opplyste samtidig at 30 land og internasjonale organisasjoner hadde blitt med i et nytt program for å kjøpe korn fra Ukraina. 

Avtalene skal ha en verdi på 180 millioner dollar (omlag 1,9 milliarder kroner) og ukrainsk korn er allerede sendt til blant annet Nigeria, Etiopia, Somalia og Kenya.

«Europas kornkammer»

For Ukrainas skadeskutte krigsøkonomi er korntransportene av helt sentral betydning, særlig etter at store deler av gruveindustrien i øst er havnet under russisk okkupasjon.

Ukraina omtales ofte som «Europas kornkammer» på grunn av den fruktbare svartjorda, klimaet og sin store produksjon av korn. De største områdene finnes i det flate jordbrukslandet i sør mot Svartehavet.

Langs hovedveiene i områdene fra grenseovergangen Palanca i vest via Odesa til havnebyen Mykolaiv ser Panoramas journalister rekke på rekke av biler i kø for å losse langs kilometervis med havneanlegg. Det er lastebiler med korn og tankbiler med solsikkeolje. I førerhusene og utenfor i den bitende kulda står ukrainske sjåfører tålmodig og røyker mens de venter på tilgang til havna.

Putins hyppige angrep på havnene forsinker, men hindrer ikke transportene. Tross krigen i Ukraina har en rekke land tatt sjansen på å sende sivile skip langs en ny alternativ skipsrute inn og ut av Svartehavet. Ruten går tettere på NATO-landene Romania og Bulgarias kyster, og har bidratt til at Ukraina – tross krigen - kan melde om 5,5 prosent økonomisk vekst i årets ti første måneder.

Oppgradert rumensk havn

I tillegg til de ukrainske havnene spiller også den rumenske havnebyen Constanta en nøkkelrolle i korntransportene. Den oppgraderte havnen i byen forsynes med ukrainsk korn via vei, jernbane og lektere.  Omlag fire millioner tonn går månedlig ut fra denne havnen, ifølge rumenske myndigheter. 

En svært god nyhet for skipstrafikken i havområdet er at den bulgarske og rumenske marinen har begynt med minesveiping langs den nye skipsruten. Avisen Kyiv Independent melder også at Tyrkia trolig vil delta i den samme Nato-operasjonen. 

Ukraina

Innbyggertall (2021):

43,5 mill.

BNP, løpende milliarder dollar:

155,4 

Viktigste eksportprodukter (2021):

Jernmalm og bearbeidet jern, hvete, mais, matolje (særlig solsikkeolje). 

Kilde: Verdensbanken

Både Ukraina og Russland har skyld i minefaren i Svartehavet. Flyte-miner er på begge sider ansett som et viktig forsvarsverk mot fiendens angrep sjøveien. 

Mulig norsk rolle

Også Norge vil komme til å ha en rolle i den maritime militære støtten til Ukraina. Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram deltok 22. november på et digitalt møte i Nato-forumet Ukraine Defense Contact Group (UDCG).

På agendaen for møtet sto blant annet organiseringen av den militære støtten til Ukraina fremover.

– Landene er enige om å etablere ulike kapabilitetskoalisjoner, for eksempel innen luftforsvar og det maritime. Norge vil gå inn i den maritime. Med vår lange kyst og store havområder har vi mye kompetanse på dette området, og vi kan være med å bidra til å styrke Ukraina innen det maritime området, sier fagleder Marita Wangberg i Forsvarsdepartementet.

Hun sier at det er for tidlig å si konkret hva dette vil innebære av norske donasjoner og eller trening.

 

Powered by Labrador CMS