FN-rapport kritiserer Verdensbanken og IMFs Afrika-politikk
Den såkalte nye tilnærmingen til IMF og Verdensbanken for å bekjempe fattigdommen i Afrika er preget av gammelt tankegods. I stedet for å rette opp gamle feil legger man til nye, hevder FNs forum for handel og utvikling (UNCTAD) i sin nye rapport.
Etter nærmere to tiår med strukturtilpasning i det sørlige Afrika er fattigdommen blitt verre, svak eller feilaktig vekst er normalen, krisene i landbruket har økt og avindustrialisering har ødelagt mulighetene for fremtidig vekst, skriver FNs forum for handel og utvikling (UNCTAD) i rapporten.
Gamle tanker. Det er ikke første gang UNCTAD kritiserer Bretton Woods-institusjonene. I årets rapport tar FN-organisasjonen et oppgjør med de nye strategiene til Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken i å bekjempe fattigdommen i Afrika. Etter en gjennomgang av 27 fattigdomsstrategier (PRSP'er) er UNCTADs konklusjon at strategiene kjennetegnes av et fortsatt fokus på gammel tenkning innen makroøkonomisk stabilisering og strukturtilpasningspolitikk.
- Verken IMF eller Verdensbanken har i vesentlig grad endret sin politikk overfor Afrika, til tross for den brede kritikken av den mislykkede neoliberalismen de siste tiårene, sa Yilmaz Akyuz, som leder UNCTADs avdeling for globalisering og utvikling, da rapporten ble offentliggjort i slutten av september.
- Uten vesentlige forandringer i både nasjonale og internasjonale strategier i forhold til gjeld, bistand og handel er det høyst usannsynlig at man vil nå tusenårsmålene, la han til.
Flere betingelser. Ifølge UNCTAD har andelen av befolkningen sør for Sahara som lever under fattigdomsgrensen økt fra 56 prosent på midten av 60-tallet, til 65 prosent i siste halvdel av 90-årene.
UNCTAD er særlig kritisk til det raskt økende antallet betingelser og kondisjonaliteter som følger i kjølvannet til de nye fattigdomsstrategiene. I gjennomsnitt er det knyttet 114 betingelser til hver strategi, hvorav mer enn en tredel er direkte relatert til styresett. Dette er langt mer enn det som er nødvendig for å beskytte integriteten til de multilaterale finansinstitusjonene, mener UNCTAD. De mange betingelsene reiser også tvil om det enkelte lands myndigheter faktisk opplever eierskap til reformene, eller om strategiene er laget for å tilfredsstille giverne, hevder organisasjonen. UNCTAD anbefaler en betydelig nedskjæring i tallet på betingelser.
- Ingen bør ha illusjoner om hvor raskt institusjoner kan forbedre seg. Heller ikke bør det være noen tvil om at det å tre generelle institusjonsstandarder nedover land med svært ulike forhold høyst sannsynlig vil virke mot sin hensikt, heter det i UNCTAD-rapporten.
- Og ideen om å bekjempe korrupsjon ved å minske statenes ressurser og ansvarsområder er helt bak mål. Det er bedre styresett man er ute etter, ikke mindre regjeringer, skriver organisasjonen.