Bønn mens palestinere, drept i israelske angrep i Gaza by, begraves i en massegrav i Khan Younis i Sør-Gaza 22. november.

Meninger:

Israel og USA har rettslig plikt til å hindre folkemord

Israel og Palestina har begge ratifisert folkemordkonvensjonen, noe som gjør at de har rettslig plikt til å hindre folkemord før det skjer, eller til å stanse det. Det har imidlertid også USA. Der er nå president Biden, utenriksminister Blinken og forsvarsminister Austin stevnet for retten for å ha unnlatt å hindre folkemord i Gaza.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Hamas’ angrep på Israel 7. oktober var etter min mening en folkemordshandling. Forbrytelsen gir imidlertid ikke Israel rett til å begå folkemord eller andre forbrytelser i «selvforsvar». 

Folkeretten gir ingen person, organisasjon eller stat overhode rett til å svare med forbrytelser. 

Rettsvernet mot forbrytelser er fargeblindt. Hver straffbar handling vurderes for seg, uavhengig av hva som måtte oppgis som underliggende begrunnelse. 

Hva er et folkemord? 

I folkemordkonvensjonen og i vedtektene til Den internasjonale straffedomstolen, ICC, har definisjonen av «folkemord» to deler (artikkel 2). 

Først en generell setning som kontekstualiserer folkemordshandlinger: Det skal være «handlinger begått i den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig, eller religiøs gruppe som sådan». Dernest gis en liste på fem typer handlinger som er straffbare. Til disse hører «drepe medlemmer av gruppen», «forårsake alvorlig legemlig eller psykisk skade på medlemmer av gruppen» og «bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke gruppens ødeleggelse helt eller delvis». 

Disse handlingene, og særlig de to førstnevnte, er ikke vesensforskjellige fra hvordan de forstås i nasjonal strafferett. 

Ikke bare Israel og Palestina har rettslig plikt til å hindre et folkemord før det skjer, eller til å stanse det. Alle statsparter i folkemordkonvensjonen av 1948 har denne plikten, også tredjestater som USA.

Derfor er det som skjer i Gaza et folkemord

Et drap er et drap. I konflikten som pågår i Gaza er det ingen tvil om beviset for at de tre nevnte folkemordshandlingene er begått mot den palestinske sivilbefolkningen. Det foreligger et vell av dokumentasjon, eksempler og statistikk.

Men foruten å føre bevis for en eller flere typer handlinger, må det bevises at handlingene har skjedd med særlig hensikt (dolus specialis) om å ødelegge helt eller delvis den beskyttede gruppen, i dette tilfelle det palestinske folk. 

Tallrike israelske ledere i statsapparatet – presidenten, statsministeren, regjeringsmedlemmer, militære ledere og flere andre har uttrykt denne hensikten. I hatsk retorikk har de gitt dehumaniserende karakteristikker av palestinere, inkludert å beskrive noen som «menneskedyr».

Dette er også fullt ut dokumenterbart, slik tre palestinske organisasjoner gjør i et brev til det FN-oppnevnte Independent International Commission of Inquiry on the Occupied Palestinian Territory, including East Jerusalem and Israel.

Jeg legger til at etterretningsdepartementets forslag om å fordrive den palestinske befolkningen i Gaza til Sinai-ørkenen er rystende sett i lys av tilsvarende fordrivelser i nyere tid. Det samme er forslaget om å «flytte» palestinere til Europa. 

Hensikt avledes også av handling. Et eksempel er at befolkningen i Gaza nektes effektivt livsnødvendigheter som mat, vann, medisiner og elektrisitet, kombinert med en «total beleiring» og blokade av Gaza, som sperrer de sivile inne, og det israelske militæres teppebombing av sivile områder og infrastruktur, som ødelegger en stor del av den palestinske befolkningen fysisk. Dette er ikke utilsiktede virkninger (collateral damage). Det er villede handlinger. 

Det kan med andre ord føres bevis for folkemord mot palestinere: Israel begår drap, påfører legemlig og psykisk skade, og påfører bevisst livsbetingelser som fører til ødeleggelse av det palestinske folk, utført i den hensikt å ødelegge gruppen, helt eller delvis, på etnisk eller nasjonalt grunnlag. 

Mange uavhengige FN-eksperter og eksperter på folkemord (jurister, historikere og andre) har bemerket hvor mye bevismateriale som foreligger for forbrytelsen. En del sammenligner det også med folkemordene på mayaene i Guatemala i 1982, på tutsiene i 1994, på bosniske muslimer i 1995, på Darfur-befolkningen i 2003–2005, på yazidiene i Irak 2014 og på rohingyaene 2016–2017. 

Straffeforfølgning

ICCs påtalemyndighet, ved sjefsanklager Karim Khan, åpnet etter eget initiativ etterforskning av situasjonen i Palestina i 2021 etter å ha fastslått at «krigsforbrytelser blir eller har blitt begått av palestinske og israelske aktører på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem og Gazastripen». 

Etterforskningen er blitt kritisert for å være sterkt sendrektig og lunken, årsaken er ikke minst mangel på ressurser. 

Nå har påtalemyndigheten forsikret at den også skal etterforske hendelsene etter 7. oktober. Israel og Palestina har begge ratifisert folkemordkonvensjonen. ICC har jurisdiksjon til å etterforske og pådømme folkemordforbrytelser begått av israelere og palestinere (herunder Hamas-krigere), foruten andre forbrytelser nevnt i ICCs vedtekter.

Videre har Sør-Afrika, Bangladesh, Djibouti, Bolivia og Komorene formelt brakt sak mot Israel inn for ICC. Det betyr en del at stater anlegger sak mot en annen stat.

Israel vil nok være lite villig til å samarbeide med ICC i etterforskningen om det som gjelder forbrytelser begått av israelske borgere. Straffriheten for israelere som har begått grove overgrep mot palestinere siden staten Israel ble opprettet for 75 år siden, er notorisk. Se for eksempel artikkelen «Room for accountability».

Derimot vil Israel ventelig samarbeide i etterforskningen av Hamas’ gisseltaking, der 239 personer ble tatt som gisler. Familiene til noen av gislene har forespurt ICCs påtalemyndighet om bistand.

De tre kjente palestinske rettighetsgruppene Al-Haq, Al Mezan og Palestinian Center for Human Rights har også henvendt seg til ICC. De krever at Israel etterforskes for apartheid og folkemord, foruten for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Og de krever at ICC utsteder arrestordre mot Israels president Isaac Herzog, statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.

USAs medansvar

Ikke bare Israel og Palestina har rettslig plikt til å hindre et folkemord før det skjer, eller til å stanse det. Alle statsparter i folkemordkonvensjonen av 1948 har denne plikten (artikkel 1), også tredjestater som USA. 

Konvensjonens fulle tittel er også «Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide». Forståelsen av «prevent» bygger på domstolspraksis, i første rekke på dommen i Bosnia v. Serbia avsagt av den Internasjonale domstolen i Haag (ICJ) i 2007. 

Serbia ble dømt for å unnlate å hindre massakrene begått mot sivilbefolkningen i Bosnia, det vil si i en annen stat. Konvensjonens forpliktelser gjelder med andre ord også utenfor statens egne grenser (ekstraterritoriell anvendelse): en stat plikter å hindre folkemord i andre stater dersom den har mulighet for å gripe inn og øve innflytelse som kan avverge forbrytelsen. 

For at plikten blir aktuell, er det nok at det foreligger en alvorlig risiko for at forbrytelsen vil bli begått.

I en pågående sivil rettssak i California, reist på vegne av palestinske organisasjoner og personer, er det reist en klage mot president Biden, utenriksminister Blinken og forsvarsminister Austin. 

Klagen går ut på at de tre har unnlatt å hindre folkemordet på det palestinske folket i Gaza. De er også anklaget for å ha medvirket til (bidratt til å fremme) denne alvorligste av alle forbrytelser ved å fortsette å gi den israelske regjeringen ubetinget militær og diplomatisk støtte, ved å koordinere tett innen militær strategi, og ved å undergrave det internasjonale samfunnets innsats for å stoppe Israels bombing og totale beleiring av Gaza. Klagen er i forankret i folkemordkonvensjonen og nasjonal lovgivning.

Powered by Labrador CMS