Palestinerne ønsker ikke 90-åringen som president

Abbas er i dag verdens nest eldste sittende president, bare forbigått av 92 år gamle Paul Biya i Kamerun.

Den storrøykende og hjertesyke presidenten styrer i dag på autoritært vis i noen små lommer på den okkuperte Vestbredden, noe han kan takke Oslo-avtalene for.

Israel gjør stort sett som de vil også i disse lommene, og meningsmålinger viser at Abbas har marginal støtte blant sine egne.

Til tross for at mange palestinere i Gaza har vent ryggen til Hamas i løpet av krigen, er det få som har omfavnet Abbas av den grunn.

Palestinere flest vil ha nye ledere, men får det ikke.

– Mistet legitimitet

Hadde det vært presidentvalg i dag, ville Abbas bare fått 13 prosent av stemmene, viser en måling foretatt av palestinske PCPSR.

Fatahs tidligere leder på Vestbredden, Marwan Barghouti, som soner fem livstidsdommer i et israelsk fengsel, ville fått 49 prosent av stemmene. Hamas-leder Khalil Meshal ville fått 36 prosent dersom valget sto mellom de tre.

– Abbas har for lengst mistet legitimitet og har blitt en byrde både for sitt eget parti Fatah og for palestinerne som helhet, mener det palestinske meningsmålingsinstituttets leder, professor Khalil Shikaki.

– Han har stukket hodet i sanden og har ikke tatt noe initiativ, sier han.

Mild kritikk

Mahmoud Abbas ble valgt til president i januar 2005, noen uker etter at palestinernes mangeårige leder Yasser Arafat døde.

Perioden hans utløp i 2009, men han har i alle år siden nektet å holde presidentvalg, og sier at det ikke lar seg gjøre som følge av Israels okkupasjon.

Omverdenen, som i stor grad finansierer den palestinske selvstyremyndigheten, har kommet med mild kritikk og etterlyser reformer, men har likevel sluttet helhjertet opp om Abbas.

Netanyahu utelukker

FN og det store flertallet av verdens land fastholder at Israels okkupasjon er ulovlig og at palestinerne har rett på sin egen stat.

Israels korrupsjonstiltalte statsminister Benjamin Netanyahu, som er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for medvirkning til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på Gazastripen, utelukker en slik statsdannelse.

På Vestbredden vokser de israelske bosetningene, og ledende statsråder i Netanyahus regjering krever annektering.

Israel nekter

Israel nekter også den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden å overta styringen i Gaza, noe heller ikke president Donald Trumps såkalte fredsplan legger opp til.

Ifølge planen, som FNs sikkerhetsråd nylig sluttet opp om, skal Gaza i første omgang styres av et organ ledet av Trump selv, samt en internasjonal stabiliseringsstyrke.

FN-resolusjonen sier rett nok at det «til slutt kan ligge til rette for en troverdig vei til palestinsk selvbestemmelse og status som stat», men bare dersom Abbas gjennomfører reformer.

Hamas, som vant det siste valget i de palestinske områdene, nektes enhver rolle i framtida.

Ingen tro

Israels tidligere statsminister Ehud Olmert har ingen tro på at Netanyahu noensinne vil la palestinerne danne egen stat.

Netanyahus strategi har fra første dag vært å svekke den palestinske selvstyremyndigheten, sier han. Det har han blant annet gjort ved å tillate store pengeoverføringer fra Qatar til Hamas i Gaza.

Den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden har lenge hatt et tett sikkerhetssamarbeid med Israel, blant annet utveksling av etterretningsinformasjon om Hamas og andre militante grupper.

Mange palestinere mener derfor at Abbas i årevis har løpt Israels ærend.

– Selvstyremyndigheten har stått skulder ved skulder med den israelske okkupantmakten, til tross for at Israel har gjort alt for å svekke dem, sier førsteamanuensis Abdaljawad Omar ved Bir Zeit-universitetet på Vestbredden.

Presses

Den israelske regjeringen har også holdt tilbake milliarder av dollar i skatt og avgifter som er innkrevd på vegne av palestinske myndigheter, noe som har forverret den økonomiske krisen på Vestbredden.

– Dette har presset selvstyremyndigheten til randen av kollaps, sier palestinernes tidligere planleggingsminister Ghassan Khatib.

Han forsvarer Abbas og kaller den palestinske presidentens politikk for «praktisk realisme».

Ved å samarbeide med Israel om å slå ned på militante grupper, har Abbas sikret seg internasjonal troverdighet, og han har også fått støtte fra stadig flere land til kravet om en palestinsk stat, sier Khatib.

Støtten har imidlertid ikke resultert i økt vestlig press på Israel, konstaterer han.

– Nasjonalt selvmord

Omar kaller den palestinske presidentens pragmatiske realisme for «en form for nasjonalt selvmord».

Av frykt for rivaler styrer Abbas på autoritært vis og slår ned på alle former for opposisjon, mener han.

– Politikk er fjernet som en måte for unge mennesker å engasjere seg og å stå opp mot okkupasjonen på, sier Omar.

Shikaki mener Abbas gir næring til støtte for Hamas.

Selv om mange palestinere ser på det Hamas-ledede angrepet i oktober 2023 som katastrofalt, ser de at Hamas i det minste forsøkte å gjøre noe på vegne av det palestinske folket, sier han.

– De ser også at Abbas ikke gjør noe, sier Shikaki.

Skepsis

Abbas har gjentatte ganger lovet valg, nå sist innen et år etter at krigen i Gaza er over. Palestinere flest er imidlertid skeptiske.

60 prosent av de spurte i PCPSRs måling tviler på om Abbas vil holde løftet.

Israel og USA ivrer heller ikke etter valg i de palestinske områdene, sier Ines Abdel Razak i Palestine Institute for Public Diplomacy.

– Det ville bety at alle palestinere faktisk fikk en stemme, og enhver effektiv leder vil konfrontere den israelske okkupasjonen, sier hun.

Israel vil trolig lykkes med å holde den palestinske selvstyremyndigheten ute av Gaza, da det bare vil styrke kravet om en palestinsk statsdannelse, tror Khatib.

– Og det er Israel som bestemmer på bakken, sier han.