Flyktet fra Gaza med bok om skeive, ber Støre ta ansvar

– Det første jeg lærte om Norge etter at jeg kom hit, handlet om hvor viktige norske verdier er for velferdsstaten. Når budsjettene reduseres, samtidig som et stort mørke har lagt seg over verden, gir vi på en måte slipp på disse verdiene, sier Wesam Almadani (42).

Budsjettene den palestinske forfatteren snakker om, er regjeringens forslag til neste års statsbudsjett, hvor det er angitt at det skal komme 100 kvoteflyktninger til Norge, totalt.

Det kan bety en kraftig reduksjon i antall forfulgte forfattere, journalister og kunstnere som får komme til Norge, fordi fribyordningen er del av kvoten regjeringen vil redusere.

12 fribyforfattere fikk beskyttelse i 2024, fem i 2025. Neste år kan det bli én.

– Ytringsfrihet er en av de aller viktigste verdiene vi har i Norge. Hvilke signaler sender dette, til verden og til oss her i Norge, dersom vi ikke lenger skal beskytte forfattere, kunstnere og aktivister som står opp mot totalitære regimer, sier 42-åringen.

– Reddet livet mitt

Vi sitter i Larvik bibliotek, Almadani snakker om hvordan litteratur kan hjelpe oss mennesker i å forstå hverandre. At fribyordningen var helt vesentlig for at hens egen bok, «Under arabernes bord, kroppslig schizofreni» ble publisert.

Wesam Almadani har overlevd tre kriger i Gaza, men det var ikke krig hen flyktet fra. I forbindelse med arbeidet med boka om lesbiske i Midtøsten, mottok Almadani nemlig så alvorlige trusler at hen til slutt fikk beskyttelse gjennom fribyordningen.

– Det reddet livet mitt, og livet til de fire barna mine. 

– I tillegg har fribyordningen bidratt til at jeg, gjennom boka, kunne være en stemme for kvinner som ikke har en stemme, sier hen.

Almadani forteller at boka, som foreløpig bare er utgitt på arabisk, har fylt et rom få forfattere har våget seg inn i – situasjonen for lesbiske i en del av verden der æreskultur og tradisjonelle familieverdier veier tungt for de aller fleste.

– Familiens ære legges ofte på kvinnens kropp. Sex mellom kvinner anses som en sykdom, så når kvinner blir «avslørt» som lesbiske, blir de hardt straffet. Noen blir satt i husarrest, eller tvangsgiftet med en mann. Andre blir rett og slett drept.

Fikk innpass i lukkede grupper

Wesam Almadani mener det er viktig at denne gruppen blir hørt.

– I boka forteller jeg om deres liv, om hvordan de behandles – og gir dem en stemme.

Boka er skjønnlitterær, men i et kapittel Almadani har kalt «blå», får leseren innblikk i ekte menneskers tanker, gjennom reelle innlegg skeive selv har skrevet i sosiale medier.

– Jeg jobbet i tre år for å få innpass i lukkede chatte-grupper, der jeg samlet innlegg fra homofile, lesbiske og transer fra hele regionen. Boka er skrevet slik at den fiktive hovedpersonen går inn i disse reelle nettverkene. Selv om boka er skjønnlitterær, var det viktig for meg å løfte fram disse menneskenes egne stemmer, sier hen.

– For oss som ikke kan lese arabisk, hvilke utfordringer møter en som er lesbisk i Midtøsten?

– Å være lesbisk i religiøse og patriarkalske samfunn, handler om å skamme seg.

Almadani omtaler seg som liberal muslim, og er kritisk til hvordan mange tolker Koranen.

– Denne nye politiske tolkningen av Islam, fra 1900-tallet, om at homofili er synd, finner ikke jeg når jeg leser Koranen. Før hadde vi, også i Midtøsten, bøker som tok for seg seksualitet, med masse detaljer. Jeg mener Islam egentlig forfekter kjærlighet og refleksjon, men Islam er blitt en religion som fokuserer på straff, sier hen.

– Skulle anmelde meg til Hamas

Almadani forteller at arbeidet med boka startet i 2014, der hen snakket med kilder face-to-face og online. Men det tok ikke lang tid før de første truslene tikket inn på telefonen.

– Noen hadde fått tips om at jeg gjorde research til en bok om lesbiske, og da begynte det å gå rykter. Jeg fikk trusler om at de skulle anmelde meg til Hamas. Når jeg sendte barna på skolen, var jeg usikker på om jeg fikk se dem igjen. Det var grusomt. 

Til slutt ble situasjonen så alvorlig at hen ikke lenger kunne fortsette å arbeide, eller leve, i Gaza. Almadani søkte ICORN-nettverket om beskyttelse og fikk til slutt plass i Norge.

– Det var en lettelse. Larvik kommune sendte en velkomsthilsen med en video om byen. Jeg og barna så den hver kveld, det hjalp oss å holde ut frem til vi kunne dra fra Gaza. 

Norsk PENs generalsekretær Jørgen Watne Frydnes mener Wesam Almadanis historie viser hvorfor fribyordningen, som er del av kvoten for overføringsflyktninger, er så viktig.

– En stadig mer autoritær og uforutsigbar verden kveler de modigste stemmene der ute. Derfor er det avgjørende å beskytte forfattere som Wesam, slik at de kan fortsette sin kamp mot ekstremisme og undertrykkelse fra trygg grunn her i Norge, sier han.

– Vil råtne fra innsiden

Sammen med ICORN (The International Cities of Refuge Network) er Norsk PEN bekymret for den lave kvoten for overføringsflyktninger i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Når regjeringen sier at det bare skal få komme 100 kvoteflyktninger neste år, betyr det én gjennom fribyordningen. Da blir det ganske hult å snakke om å stå opp for menneskerettighetene. Vi kan ikke akseptere at fribyordningen, et av våre mest velfungerende verktøy for å sikre ytringsfrihet, settes i spill, sier Watne Frydnes.

Generalsekretæren mener at fribyordningen, i tillegg til å beskytte forfulgte ytrere, handler om lokaldemokrati. Han påpeker at de 26 norske fribyene – fra Alta i nord, til Kristiansand i sør og Stavanger i vest – har tatt tverrpolitiske valg om å gi beskyttelse.

– Disse byene har investert mye politisk kapital og satt av ressurser for at disse modige ytrerne skal få fortsette sitt arbeid for menneskerettigheter og demokrati. Når regjeringen nå sier at det bare skal få komme én forfulgt ytrer til én av de 26 fribyene neste år, så sier det seg selv at ordningen vil råtne fra innsiden, sier Watne Frydnes.

Forslaget om en kvote på 100 neste år, står i kontrast til 500 i år. Watne Frydnes påpeker at det ikke er mange år siden at tallet 5000 kvoteflyktninger skapte oppstandelse innad i Arbeiderpartiet. 

– 500 kvoteflyktninger for 2025 var et rekordlavt nivå. Så sent som i 2022 tok Norge imot 3000, sier generalsekretæren til Panorama.

Han mener den «rekordlave kvoten for 2025» allerede har fått ringvirkninger for det internasjonale fribynettverket. Reduksjonen resulterte i at kun 5 fribyforfattere fikk opphold i Norge i 2025, før UDI sa stopp i mai. Til sammenligning fikk 12 opphold i 2024.

Regjeringens egen ytringsfrihetsstrategi fremhever at arbeid for ytringsfrihet må sees i sammenheng: «Svekking av ytringsfridommen (...) og tilliten til demokratiske institusjonar i andre land vil påverke oss her heime òg», heter det i strategien.

– Å beskytte de modigste stemmene er ikke veldedighet, det er selve forsvarslinjen for demokratiet. Om Norge ikke lenger skal stå opp for de som virkelig kjemper for ytringsfriheten, blir regjeringens strategier bare festtaler, sier Watne Frydnes. 

• Slik svarer regjeringen på kritikken: – Fordrevne fra Ukraina legger press på norske kommuner

– Viktigere enn noen gang

Bibliotekar Kine Gokstad er fribykoordinator og har tett kontakt med de forfulgte ytrerne som er bosatt i Larvik. Hun er stolt av å bo i en by som tar ytringsfrihet på alvor.

– Sterke stemmer som er frarøvet sin mulighet til å ytre seg, kan nå jobbe videre med å endre verden, fra Larvik, sier Gokstad når vi møter henne i Larvik bibliotek.

Som et av verdens rikeste land, mener hun Norge har en plikt til å støtte mennesker på flukt fra krig, konflikt og menneskerettighetsbrudd.

– Det er viktig at vi kjemper for en raus, opplyst og inkluderende verden, sier Gokstad.

For Wesam Almadani har velkomsten hen har fått i Larvik gitt trygghet og nye muligheter.

– Jeg har fått kontakt med et nettverk av andre kunstnere og skribenter som forstår utfordringene ved å leve i eksil. Dette fellesskapet har vært uvurderlig, sier hen.

I løpet av de syv årene i Larvik, har Almadani, i tillegg til boka han skrev på hjemme i Gaza, gitt ut en diktsamling om seksuell identitet, hen er blitt nestleder i Skeiv verden og har deltatt på en rekke arrangementer om ytringsfrihet, skeivhet og palestinsk identitet.

– Tenk hvor mye fribyforfattere kan bidra med for å skape endring både i hjemlandet sitt og her i Norge, for å hjelpe folk å forstå mer, sier hen.

Almadani mener ordningen er viktigere enn noen gang. 

– Den er ikke bare en livline for enkeltpersoner, men også et symbol på Norges engasjement for menneskerettigheter og fri kunst. Jeg krever derfor at regjeringen opprettholder og styrker både fribyordningen og antallet kvoteflyktningplasser. Å kutte nå ville være å vende ryggen til verdiene som definerer vårt demokrati.