Garang på vei mot full kontroll

Med en hale av dresskledte menn etter seg kommer John Garang iført treningstøy ruslende over den grønne plenen utenfor safarihotellet Simba Lodge i den lille byen Naivasha i Kenya.
Noen timer tidligere har han deltatt på den seremonielle gjenåpningen av fredsforhandlingene mellom SPLM/SPLA og myndighetene i Khartoum. Den kommende visepresidenten i Sudan og lederen for Sør-Sudan - eller «Nye Sudan» som befolkningen i sør allerede uoffisielt kaller det - tar det med ro.
Garang vet han har et maratonløp foran seg. Det er fortsatt mange tinder å bestige og broer å krysse før en endelig fredsavtale med Khartoum-regjeringen er i havn.

Ryktene svirrer. I slutten av januar avbrøt Khartoum-regimet forhandlingene, til alles overraskelse. Offisielt var begrunnelsen at visepresident Osman Ali Taha, som leder Khartoum-delegasjonen, ville delta i den årlige hajj-feiringen i Mekka. Men bak i kulissene skumles det om at avbruddet var nok et ledd i Khartoums taktikk for å trekke ut forhandlingene.
I den islamistiske NIF-regjeringen i Khartoum er det også mange som er sterkt imot avtalen, og i Naivasha svirrer ryktene om at Taha måtte hjem for å forsvare seg.

Godt for Garang. Garang vil ikke spekulere i slikt. Han insisterer i stedet på at fredsprosessen ikke kan snus.
- Det er ingenting som kan hindre en full fredsavtale nå, sier han. Men hastverk har han ikke, selv om enkelte av støttelandene til fredsprosessen, især USA, presser på for å få partene til å undertegne avtalen så raskt som mulig.
- Det viktigste for oss er å få en god og rettferdig avtale, sier han til Bistandsaktuelt i et av sine sjeldne intervjuer for tiden. Blikket er fast og smilet ikke langt unna. Svarene er sikre og konsise. Garang vet hvor han står. Ifølge kjennere er SPLA i ferd med å skaffe seg en meget god fredsavtale.
Spillets vinner. - SPLA er vinneren i dette spillet, sier Dan Eiffe, en irsk prest som har bodd i Sør-Sudan i en årrekke. Nå har han grunnlagt Nye Sudans første avis, Sudan Mirror (www.sudanmirror.com).
- Vi må ikke glemme at SPLA er verdens fattigste opprørsgerilja. De har kort fortalt ingen penger. Nå får de alt - penger, makt og kontroll, sier Eiffe.
Så langt har Garang oppnådd å sikre sør halvparten av oljeinntektene, samt å få Khartoum til å gå med på å fjerne sine 103.000 soldater som fortsatt kontrollerer noen av de største byene i sør, som den tidligere hovedstaden Juba. Men det skal først skje opptil to år etter at avtalen er undertegnet.
- Bare 12.000 soldater blir tilbake, i en felles hær der vi har like mange soldater, sier Garang. Avtalen gir også SPLA anledning til å bygge opp sin egen hær. Foreløpig er det uvisst hvor mange soldater den vil bestå av.

Abyei avgjørende. Nå er det spørsmålet om det omstridte området Abyei, som begge parter gjør krav på, som står øverst på agendaen. SPLA er krystallklar i sin holdning: Uten at Abyei går til sør, blir det ingen fredsavtale. Mange av geriljalederne kommer selv fra området. Khartoum er på sin side like klare: De vil at grensene fra kolonitida fortsatt skal gjelde, og - ikke minst - beholde kontrollen over de nyfunne oljefeltene i området.
I tillegg kommer spørsmålet om maktfordeling.
- Vi krever 40 prosent av alle posisjoner, sier Garang. Mer komplisert er imidlertid SPLAs krav om at deler av hovedstaden Khartoum skal bli sharia-fritt.
- Hvordan kan Khartoum være en felles hovedstad dersom sharia skal gjelde for alle, spør Garang retorisk.

Paradigmeskifte. Avtalen om å dele oljeinntektene 50-50 var noe mer enn en avtale om ressurs fordeling, mener John Garang.
- Avtalen er et paradigmeskifte for forholdet mellom nord og sør. Den setter helt nye standarder for økonomiske prioriteringer og fordelingspolitikk. Dessuten innebærer den en ny monetær politikk. Blant annet skal vi få ha vårt eget banksystem, sier han.
- Giverne sier åpent at de frykter massiv korrupsjon. Hva sier du til det?
- Vi er i ferd med å endre oss fra en geriljabevegelse til ansvarlige myndigheter. Vi skal skape en god regjering, fordi folket fortjener det. Saken er mer hvordan vi best kan forvalte våre egne ressurser. I tillegg må vi sørge for at pengene brukes til utvikling, sier Garang.

Unik avtale. - Mange frykter også at interne konflikter vil blomstre opp igjen i sør?
- Det første vi må gjøre er å sikre oss en god fred. Vi kan ikke løse konfliktene i sør uten å ha grunnlag i en rettferdig fredsavtale. For det andre må vi sikre at den nye regjeringen er inkluderende, slik at ingen føler seg tilsidesatt.
- Khartoum har tidligere brutt en rekke avtaler. Hva får deg til å stole på dem nå?
- Denne avtalen er svært forskjellig fra tidligere avtaler, for eksempel i 1972. Denne gangen kommer for eksempel inntektene direkte til Sør-Sudan, ikke via Khartoum.

Folkeavstemming. Det viktigste punktet i avtalen er trolig punktet om en folkeavstemning i sør etter en seks år lang interimperiode. Da skal sørsudanerne selv få bestemme om de fortsatt vil være en del av en føderal stat eller bli et eget land. Med andre ord åpner avtalen for et delt Sudan med både folkelig og internasjonal legitimitet.
Folket i sør sier allerede et utvetydig ja til selvstendighet.
- Noe annet er helt utenkelig, sier den sudanske legen Kukwaj Shawish, som arbeider ved Norsk Folkehjelps sykehus i Yei, til Bistandsaktuelt.

Taktisk løsrivelse. Århundrer med slaveri, undertrykking og marginalisering har skapt en avgrunn av mistillit mellom nord og sør. Og befolkningen vet at det er de som sitter på naturressursene i Sudan - olje, mineraler, gull og edle tresorter. Som eget land kan de bli Afrikas rikeste nasjon.
John Garang har imidlertid hele tiden insistert på at målet er et forent, sekulært Sudan.
- Det strategiske målet for begge parter er fortsatt samhold, sier han til Bistandsaktuelt. Men mange mener at Garangs insistering på samhold med nord er ren taktikk.
- Dersom han hadde gitt inntrykk av å være separatist, ville han ikke fått støtte, verken fra andre partier i Sudan eller internasjonale, sier SPLMs rådmann Morris Lokule i Yei, hovedstaden i den sørlige Equatoria-provinsen. I likhet med mange SPLA-kadre i den sivile administrasjonen i sør sier han åpent at målet er et selvstendig Nye Sudan.

Opp til Khartoum. Når Garang selv taler til folket er budskapet at «vent og se i seks år. Er dere ikke fornøyde da med innsatsen fra Khartoum, så får dere deres selvstendighet». Ordet «selvstendighet» får folket til å juble, forteller de som har deltatt på folkemøtene. Og når folket jubler, smiler Garang.
- Det er opp til Khartoum å vise at samhold er attraktivt, fastslår han overfor Bistandsaktuelt.
Flere peker likevel på den eskalerende konflikten i Darfur som nok et eksempel på at Khartoums holdning til den svarte befolkningen i Sudan ikke har endret seg. Men SPLAs leder deler ikke frykten for en ny krig.
- Hvordan kan det bli en ny krig? Vi skal ha en felles hær, og sør vil være godt representert i den nasjonale regjeringen. Så hvordan kan det bli en ny krig? Men det som kan skje er at Khartoum prøver å hale ut forhandlingene så mye som mulig. Dessuten kan det godt tenkes at de vil prøve å bremse selve implementeringen av avtalen. Men når avtalen først er nådd, er det umulig å stanse prosessen, sier John Garang.