Begynnelsen på slutten?

Overraskelse og optimisme, men også tilbakeholdenhet, preger reaksjonene på det som framstår som et gjennombrudd i forhandlingene mellom Hamas og Israel.

– Palestina-konflikten ligger akkurat like uløst som før, sier professor emeritus Nils Butenschøn etter at Donald Trump i natt annonserte at deler av avtalen USA har lagt på bordet nå er undertegnet.

Butenschøn har fulgt Midtøsten-konflikten tett siden 1980-tallet, og sier avtalen først og fremst er avgjørende viktig for de israelske gislene.

Første del av avtalen innebærer at alle de 20 levende israelske gislene trolig frigis av Hamas mandag. I bytte løslater Israel 2000 palestinske fanger. Den innebærer også stans i krigshandlingene og den innledende israelske tilbaketrekkingen, mens det angivelig skal være nye forhandlinger om avvæpning av Hamas. Mens avtalen kan bety en slutt på Hamas slik vi kjenner det, fortsetter Israel som før, understreker Butenschøn.

– Den politiske krisen i Israel er ikke løst, sier han.

Wennesland: Avgjørende for å komme videre

– Avtalen om få ut de israelske gislene og utlevere palestinske fanger er avgjørende for å komme videre, sier Tor Wennesland, tidligere FNs spesialkoordinator for fredsprosessen.

– Det avgjørende videre er et problemløsningsforum. Når det blir brudd i den ene eller andre retningen, så må man ta ned disse tingene med en gang. Og jeg er litt usikker på om man er kommet på plass med det, understreker han overfor NRK.

Wennesland er tidligere FNs spesialkoordinator for fredsprosessen for Midtøsten fra 2020 og fram til januar i år. Han understreker at det blir komplisert å få gjennomført dette. Levende og døde gisler må samles. Det må også forflyttes ganske mange fanger fra israelske fengsler. Den overleveringen vil ta en til to uker, for antallet er høyt.

– Når det gjelder den humanitære situasjonen, så er Gaza i komplett kaos. Det er ikke slik at denne annonseringen fører til at det plutselig er orden og rede i Gaza. Det blir vanskelig å få forsyninger inn, og det er ikke en sikkerhetssituasjon som er holdbar. Vi kommer til å få mange vanskelige situasjoner som må håndteres, sier han.

– Villedende fredsavtale

Historikeren Marte Heian-Engdal sier hun reagerer med «skeptisk glede» etter nattens annonsering, men understreker at dette kunne vært oppnådd for lenge siden, og hun reagerer på at avtalen blir omtalt som en fredsavtale, som hun mener er villedende.

– Jeg er lettet på vegne av alle som nå enten får sine kjære hjem i live, eller levningene, så de kan få tatt farvel i Israel, og på vegne av sivilbefolkningen i Gaza som nå kan få en pustepause fra et to år langt mareritt, sier hun.

Natt til torsdag norsk tid kunngjorde Donald Trump altså at Hamas og Israel er enige om første del av hans 20 punkt lange plan, som ifølge presidenten skal skape fred på Gazastripen. Men selv om planen skisserer opp en lys framtid for palestinerne, med gjenoppbygging, modernisering, en egen økonomisk sone og trygghet for både Gazas innbyggere og israelerne, sier planen ingenting om hvordan Gaza skal styres.

«Når gjenoppbyggingen av Gaza går fremover, og når reformprogrammet til den palestinske myndigheters er gjennomført, kan forholdene endelig være på plass for en troverdig vei til palestinsk selvbestemmelse og statsdannelse, noe vi anerkjenner som det palestinske folkets ønske», står det i punkt 19 i Trumps plan.

Barth Eide: Mer optimistisk enn på lenge

– Det er faktisk mulig at dette er begynnelsen på slutten, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om avtalen mellom Israel og Hamas.

Eide sier han anerkjenner den store diplomatiske innsatsen som USA, Qatar, Egypt og Tyrkia har lagt ned for dette gjennombruddet. Overfor NRK er han tydelig på at USAs rolle har vært viktig.

– De siste ukene og dagene har de gjort en veldig god jobb ved å legge veldig tydelig press på begge parter, sier Eide og viser til at USA har samordnet seg med særlig Qatar, Egypt og Tyrkia, land som har jobbet langsiktig for en løsning på konflikten.

– Selv om man kan si at man gjerne skulle visst mer om tidslinjer og detaljer, så er det elementer i dette som burde gå. Hvis det er vilje nok på begge sider, og hvis støtten er tydelig nok fra berørte land, så er det faktisk mulig at dette er begynnelsen på slutten, mener han.

Eide understreker samtidig at det foreløpig er viktig å ta forbehold ettersom det kan finnes krefter på begge sider som egentlig ikke ønsker at dette skal være over.

– Hvis verdenssamfunnet står samlet nok og støtter opp denne Trump-planen som er i ferd med å bli en avtale mellom partene, så kan det være at vi rett etter at vi har markert toårsdagen for 7. oktober, faktisk ser at denne krigen går mot slutten. Jeg er mer optimistisk nå enn på veldig lenge, sier Eide.