Gigant-dam skaper strid

Høsten 1999 vedtok ugandiske myndigheter å etablere et nytt, privateid kraftverk på Nilen. Seks mulige prosjekter ble vurdert, men det amerikanskeide Bujagali-prosjektet gikk av med seieren, foran et prosjekt i Karuma Falls som hadde norske eierinteresser (det norske selskapet Norpak - med selskaper som Veidekke, Kværner Energy og ABB i ryggen)...

Tidenes største. Kraftverket skal ligge ved Bujagali Falls, om lag åtte kilometer nord for Nilens kilde i Victoriasjøen. I tilslutning til kraftverket skal det bygges en dam som kan romme 750 000 kubikkmeter vann.
Byggherre er prosjektselskapet AES Nile Power Ltd., som eies av det amerikanske selskapet AES Corporation, verdens største energileverandør.
Selve byggingen skal et forretningskonsortium, som ledes av norske Veidekke ASA - og der blant andre ABB, Skanska AB og GE Energy AS er med - ta seg av. Det er tidenes største kontrakt for Veidekke, med en kontraktssum på rundt én milliard kroner.
Dersom Verdensbanken vedtar å støtte byggingen av det 200 MW store kraftverket i Bujagali, som har en kostnadsramme på 520 millioner amerikanske dollar, vil dette bli den hittil største private investeringen i Øst-Afrika.

Venter på anbefaling. Men prosjektet er avhengig av støtte fra leverandørlandenes garantiinstitutter. I Norge har både NORAD og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) gitt en prinsipielt tilsagn om økonomisk bistand. Fra NORADs side vurderes de utviklingsfremmende sidene ved prosjektet som gode.
Men verken NORAD eller GIEK vil kommentere Bujagali-prosjektet nærmere før Verdensbankens International Finance Corporation (IFC) kommer med sin endelige anbefaling. Den har latt vente på seg. De færreste tror imidlertid at IFC, som tidligere har stilt seg positiv til prosjektet, kommer til å snu i saken.

Møter motstand. Men i Uganda har prosjektet møtt kraftig motstand fra deler av det sivile samfunnet. Kritikere hevder at hele prosjektet er innhyllet i et slør av hemmelighold, korrupsjon og politisk press fra USA. Ugandiske organisasjoner som Save Bujagali Crusade (SBC) og National Association of Professional Environmentalists (NAPE) peker også på at prosjektet verken er det billigste, mest kostnadseffektive eller miljøvennlige av de seks som ble vurdert.
- Bujagali-prosjektet er et perfekt eksempel på politisk manipulasjon og korrupsjon som tjener selskapenes interesser, og som er legitimert gjennom et komplekst system av løgner, illusjoner og desinformasjon, sier Martin Musumba fra SBC i et innlegg til Verdens Damkommisjon.
Blant annet mener man at utbyggingen vil ødelegge et populært rafting-område, og at den kommer i konflikt med viktige turistinteresser. Utbyggerne har også avvist å vurdere alternativene, hevder motstanderne. Ei heller skal det være laget en plan for de 820 menneskene som må flyttes fra området.

Har ikke råd. En rekke internasjonale organisasjoner, deriblant Foreningen for Internasjonale Vann- og Skogstudier (FIVAS), har engasjert seg i kampen mot Bujagali-utbyggingen.
- Vi har bedt NORAD og GIEK om å redegjøre for grunnen til at de vil støtte prosjektet, men vi har ennå ikke fått et ordentlig svar, sier daglig leder i FIVAS Tonje Folkestad.
Ifølge organisasjonen International Rivers Network (IRN) bryter Bujagali-prosjektet med en rekke av retningslinjene som Verdens Damkommisjon la fram like før årsskiftet (se Bistandsaktuelt nr. 10, 2000, red. anm.). Blant annet er det ikke foretatt skikkelige miljøkonsekvens- eller risikoanalyser, alternativene er ikke tilstrekkelig vurdert, og viktigst: prosjektet kommer ikke til å bedre situasjonen for lokalbefolkningen, av den enkle grunn at de ikke kommer til å ha råd til å kjøpe strøm til markedspris, hevder IRN.
I desember i fjor skrev flere av organisasjonene et brev til IFCs visepresident Peter Woicke, der de ber om at prosjektet ikke får støtte før det er blitt vurdert på nytt etter Damkommisjonens retningslinjer.
Hva IFC velger å gjøre, gjenstår imidlertid å se.