Gigant-regning for klimakrise

- Klimaendringene vil representere den største markedssvikten vi har sett, konkluderer den kjente britiske økonomen Nicholas Stern, som har ledet arbeidet med rapporten. Dersom opphopingen av klimagasser i atmosfæren fortsetter som i dag, kan regningen komme på minst 45 billioner (45 000 milliarder) kroner, konkluderer Stern-rapporten.
- Hvis det ikke settes inn effektive tiltak mot klimaendringene, kan verden kastes ut i en økonomisk kise som er dyrere enn verdenskrigene og depresjonen på 1930-tallet, advarer Nicholas Stern.
Den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken la fram rapporten rett i forkant av de internasjonale klimaforhandlingene som pågår i Nairobi denne måneden.

Dyrest for de fattige. Rapporten, som er bestilt av den britiske regjeringen, argumenterer for at det er langt billigere å gjøre noe med klimagassutslippene enn å la være. Beregninger Sterns team har gjort tilsier at klimaendringene vil føre til en reduksjon i verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) på minst 5 prosent, og trolig så mye som 20 prosent om utslippene fortsetter som nå.
Det vil koste cirka 1 prosent av verdens BNP å sette i verk tiltak som kan forhindre de mest dramatiske konsekvensene. Det er omtrent det samme som det næringslivet i den rike del av verden bruker på reklame hvert år.

Rammer de fattigste. Men hvem er det som først og fremst rammes av drivhuseffektens ødeleggende virkninger? Jo fattigere del av verden du bor i, desto høyere blir klimaregningen, fastslår rapporten. Ifølge rapporten kan mellom 145 og 220 millioner flere mennesker falle under fattigdomsgrensen på 2 dollar dagen, og opp til 250 000 flere barn dø årlig, bare i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara i 2100. 200 millioner mennesker kan bli klimaflyktninger, ved at de blir tvunget til å forlate hjemmene sine på grunn av tørke eller oversvømmelser.

Dobbel ulikhet. Klimaendringene øker ulikheten mellom fattige og rike land i dobbel forstand, sier Stern-rapporten. For det første rammes de fattigste landene hardest. De er mer sårbare for endringer i klimaet både når det gjelder temperaturendringer, nedbør, uvær og høyere havnivå, og de er mer avhengige av klimautsatte sektorer som jordbruk. For det andre har de lite penger å bruke på tilpasningstiltak. Men også blant utviklingslandene vil konsekvensene variere. Modeller som tar i betraktning Etiopias sårbarhet for variasjoner i nedbør og vanntilgang, viser at landet kan oppleve hele 38 prosent nedgang i BNP og 25 prosent økning i fattigdommen på grunn av endringer i nedbørsmønsteret.
Nord-Amerika og Europa står for 70 prosent av energirelaterte klimagassutslipp siden 1850, mens utviklingslandene står for mindre enn én firedel av utslippene.

FN bekrefter. En FN-rapport som ble publisert ved åpningen av klimaforhandlingene i Nairobi 6. november, bekreftet at Afrika vil rammes spesielt hardt, og advarer om at kontinentets sårbarhet er enda større enn før antatt. Havnivået kan stige med mellom 15 og 95 cm de neste 100 årene, og antall mennesker i kystområder som utsettes for flom vil stige fra 1 million i 1990 til 70 millioner i 2080.
30 prosent av infrastrukturen i kystsonen kan bli oversvømt, og byer i risikosonene inkluderer Cape Town og Dar es Salaam. Én meter høyere vannstand vil få deler av Nigerias økonomiske hovedstad, Lagos, til å forsvinne, og kostnadene for den egyptiske byen Alexandria ved tap av land, infrastruktur og turismeinntekter kan beløpe seg til 30 milliarder dollar årlig, heter det.

Sult og sykdom. Tørke og degradering av landbruksjord vil føre til lavere avlinger av blant annet korn. Det vil dramatisk forverre matsituasjonen i områder der det allerede er knapphet på mat. 70 prosent av Afrikas befolkning lever av jordbruk, og sektoren står for 20-30 prosent av BNP og 55 prosent av eksporten fra Afrika.
Beregninger fra Verdens helseorganisasjon anslår at 150 000 dødsfall årlig skyldes økt hyppighet av diaré, malaria og underernæring på grunn av klimaendringer. Én grad temperaturøkning kan doble dette tallet, til 300.000 dødsfall årlig. Bare i Afrika kan malariatilfellene øke med 40-60 millioner årlig ved en temperaturøkning på 2 grader. Dersom det ikke settes i verk tiltak, frykter forskerne en temperaturøkning på 5 grader. Det vil snu opp ned på bosettingsmønsteret og ha uante konsekvenser for levekårene på jorda.

Undergraver utvikling. - Klimaendringene er i ferd med å utvikle seg til den alvorligste trusselen menneskeheten noen gang har stått overfor. Klimaendringer truer flere milliarder fattige menneskers mulighet for å nå utviklingsmålene, sa Kenyas miljøvernminister Kivutha Kibwana under åpningen av klimamøtet i Nairobi.
Han viste til den dramatiske tørken flere deler av Kenya har opplevd de siste årene som eksempel på at klimaendringer allerede er merkbare.
- Det er en reell fare for at det vi har oppnådd i fattigdomsreduksjon vil snus til tilbakegang de kommende tiårene. Særlig for de fattigste i verden, og særlig i Afrika, sa han.
Stern-rapporten peker på det samme, og advarer i tillegg om at klimaendringer kan føre til massemigrasjon og økt fare for konflikter.
Kenya, vertslandet for klimakonferansen, kritiserer de rike landene for ikke å oppfylle sine forpliktelser verken når det gjelder egne utslippsreduksjoner, eller løfter om penger til et fond for tiltak for å takle klimakonsekvensene i de fattigste landene.

Utslippene øker. Nye tall fra FN viser at utslippene av klimagasser fortsetter å stige. USA er det landet som slipper ut mest, og økte sine utslipp med 15 prosent mellom 1990 og 2004. Stern-rapporten argumenterer for at det er tvingende nødvendig å få USA og store utslippsnasjoner blant utviklingslandene - som Kina, India og Brasil - med på reduksjoner. Dersom Storbritannia stengte alle sine kraftverk ville utslippsreduksjonene være «spist opp « av økte utslipp fra Kina i løpet av 13 måneder. Om 25 år vil utviklingsland stå for tre firedeler av de globale klimagassutslippene, og Kina vil passere USA som den største utslippskilden inne 2010.

Klimamarked. Klimatiltak lønner seg, er hovedskjeden fra Nicholas Stern. Uten tiltak vil hvert tonn av drivhusgassen CO2 som slippes ut koste 85 dollar i skader, mens det er mange tiltak som kan settes i verk for mindre enn 25 dollar per tonn CO2 spart. Det vil også dukke opp nye markedsmuligheter. Ifølge én av beregningene som refereres er gevinsten ved å dreie verden inn på et «lav-karbon»-spor på hele 2500 milliarder dollar årlig.
Bedre produktstandarder, ny teknologi, energieffektivisering og tiltak mot avskoging er viktige tiltak, ifølge Stern. Men fremfor alt ligger løsningen i såkalt karbonprising, gjennom skatter, reguleringer og å utvide ordninger for handel med karbonkvoter. Her er det duket for nye motsetninger mellom nord og sør.
Blant forslagene som er lansert i Storbritannia etter publiseringen av Stern-rapporten er en grønn skatt, eller en «global oppvarming»-avgift, på eksotiske frukter, grønnsaker og flybårne blomster fra andre deler av kloden. Dette passer dårlig med utviklingslandenes krav om lettere markedsadgang i vesten, og mange utviklingsland oppfatter også forslag om miljøstandarder knyttet til handel som en ny form for handelshindre ettersom tollbarrierer blir redusert. Men budskapet fra Stern er at det er slike tiltak som lønner seg:
- Pro-vekst-strategien er å sette i verk klimatiltak. Det er en anti-vekst-strategi å ikke gjøre det, konkluderer han.