Halve verden bor i by

Rapporten ble presentert i Barcelona 14. september under konferansen World Urban Forum. Den er utgitt av UN-HABITAT, FNs organ for bosetningsspørsmål, og viser de siste utviklingstendensene i verdens byer.
Rapporten, som kommer ut annet hvert år, viser en stadig økende tilflytting til byer og et disproporsjonalt forhold mellom urbane og rurale strøks bidrag til økonomien. I samtlige land bidrar byene til mer enn 50 prosent av brutto nasjonalprodukt, og i en del land i Latin-Amerika og Europa opptil 80 prosent. På den annen side påpeker rapporten økte forskjeller og større konsentrasjon av fattige i enkelte områder, ofte rene gettoer bestående av etniske minoriteter.

Rask veskt. Direktøren for UN-HABITAT, Anna Kajumulo Tibaijuka, forteller at den økte tilflyttingen til byene byr på store utfordringer.
- Det er en rask vekst av migrasjon både i og mellom land. Rapporten viser de økonomiske fordelene med den økte tilstrømningen av mennesker, men også at det er et økt trykk både på befolkningen og myndighetene. Eksempler på diskriminering av minoriteter, ukontrollert vekst og illegal innvandring er sprekker i systemet som viser at trykket i mange tilfeller blir for kraftig, mener hun.
Rapporten anslår at det finnes 175 millioner internasjonale migranter og har hovedfokus på mulighetene og vanskelighetene som ligger i den stadig mer multikulturelle befolkningen i byene. Selv om innvandring tilfører arbeidskraft og økonomisk potensial, påpeker rapporten at innvandrere ofte blir diskriminert. Mangel på steder å bo fører til at innvandrere trekker sammen i overbefolkede gettoer, som igjen fører til større segregasjon i befolkningen.

Kulturell respekt. Tibaijuka mener derfor at kulturell integrasjon er en av hovedutfordringene verdens byer står overfor.
- Tidligere har idealet vært å se på byene som kulturelle smeltedigler. Dette er en fancy, men naiv oppfatning av kulturelt mangfold. Det andre alternativet har vært assimilering. Vi ser etter en middelvei. Jeg tror målet er kulturell respekt. Ingen kultur er perfekt og det er heller ingen som er mindreverdig. Hvis vi ikke oppnår en viss grad av integrering ender vi opp med byer der integreringen av befolkningen mislykkes. Ta for eksempel Norge. Du trenger å snakke norsk for å møte det norske samfunnet, sier hun.
The State of the World Cities tar også opp hvordan privatiseringen av offentlige tjenester har ført til at bedrifter har håndplukket de rike og lukrative områdene å operere i, og forsømt de fattigere bydelene, noe som igjen bidrar til å øke forskjellene. Det påpekes at privatisering i mange tilfeller har svekket offentlig instanser.

«Løp mot bunnen». Rapporten viser også til et fenomen som blir kalt et «løp mot bunnen» («race to the bottom»). Økt globalising har gjort det mulig å flytte arbeidsplasser og kapital til de stedene der arbeidskraften er billigst. Så lenge det er jobber, strømmer folk til byen, men med en gang arbeidskraften er billigere et annet sted, trekkes proppen ut av økonomien. Denne urbaniseringen av fattigdom er et problem som ikke begrenser seg til utviklingsland, blant annet er flere industribyer i USA rammet.
«Løpet mot bunnen» etterlater mange migranter uten arbeid og bidrar til en nedgang i hele den lokale økonomien. Den er også beskrevet som en av årsakene til at antallet mennesker som bor i slummen forventes å dobles innen 2030.

Milliard i slum. Blant de største problemene er vann og sanitærforhold i de enorme områdene med uformelle bosetninger.
- I mange storbyer finner du underutviklede områder uten skikkelige boliger, veier, skoler og sanitærforhold. Dette er verdens slumområder. Mer enn en milliard mennesker bor her. FN anser dette som et alvorlig problem og går aktivt inn for å øke oppmerksomheten rundt problemene. Det er derfor vi har arrangementer som World Urban Forum. Når forholdene er kartlagt, må vi handle, sier Tibaijuka.

Prioriterer ungdom. Blant investeringene som er blitt gjort i slumområder nevner hun at FN støtter en rekke vann- og sanitærprogrammer og trekker frem et prosjekt Norge er involvert i slummen i Kibera utenfor Nairobi. Ettersom det ofte er unge mennesker som flytter på seg,, nevner hun dette spesielt som noe FN må ta tak i.
- Vi vil jobbe tettere med ungdom. Det er i stor grad unge som flytter. Derfor er det et stort antall unge deltagere på World Urban Forum, sier Tibaijuka og påpeker at arbeidsløs ungdom lett trekkes inn i kriminalitet eller narkotikamisbruk.
- Det er viktig at unge har noe meningsfullt å gjøre. Derfor har vi et prosjekt kalt Safer Cities Programme, som skal hindre at ungdom ledes til antisosial atferd, fortsetter hun.

Mikal Hem er norsk frilansjournalist.