Handel framfor pengegaver

Jens Stoltenberg utfordrer i Bistandsaktuelt 6/2004 næringslivet i Norge til å "ta en Bill Gates". Stoltenberg viser til at Bill Gates, amerikansk gründer og styreleder i verdens mektigste IT-selskap, gir enorme summer til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland gjennom et eget opprettet vaksinefond - GAVI. Norge støtter også dette fondet og har forpliktet seg til å bevilge 2,7 milliarder kroner i perioden 2001-2010 over bistandsbudsjettet.
Dagens Næringsliv tar opp tråden fra artikkelen i Bistandsaktuelt torsdag 9. september ved et intervju av noen av Norges rikeste menn, som blant annet uttaler at de heller gir penger til idrett og kultur i Norge enn pengestøtte til utviklingshjelp.

DET ER SELVSAGT positivt at velstående enkeltpersoner engasjerer seg i fattigdomsbekjempelse ved å gi store pengesummer til utviklingshjelp.
Men spør man den fattige delen av befolkningen i et utviklingsland om hva de ønsker, er svaret som regel arbeid og tilgang til teknologi. Inntekt til å kunne forsørge sin egen familie. Arbeidsplasser som bidrar til den lokale verdiskaping. Tilgang til vestlig teknologi for å følge utviklingen.
Utenlandsinvesteringer og teknologioverføring er viktige faktorer for å bidra til økonomisk vekst og verdiskaping i den 3. verden. Støtte fra næringslivet i form av pengegaver til bistandsorganisasjoner eller ulike utviklingsfond er bra, men enda bedre og viktigere for fattigdomsbekjempelse er det om privat sektor engasjerer seg der de har sin kompetanse og interesse, nemlig gjennom økte investeringer og handel med utviklingsland.
"Privat sektor som en partner i utviklingssamarbeidet er en forutsetning for at vi skal nå FNs tusenårsmål innen 2015", har FNs Generalsekretær Kofi Annan uttalt.

NORSK NÆRINGSLIV bør i større grad se på utviklingsland som et interessant marked med stort potensial. Både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) har fått støtte fra utviklingsmyndighetene til å motivere og tilrettelegge for å øke norske bedrifters involvering i landene i sør. Utviklingsland er ikke bare fattige mennesker som venter på pengeoverføringer, de ønsker arbeidsplasser og økonomisk vekst som gjør at de selv tar styring for blant annet sin egen utvikling og helse. Et tettere samarbeid mellom privat sektor og utviklingsmyndighetene er utfordringen til norsk næringsliv, mer enn å øke rene pengegaver.
Også når det gjelder tradisjonell sponsing fra næringslivet til frivillige organisasjoner bør man i større grad se på samarbeid, enn på rene pengegaver. Ved å dra nytte av hverandres erfaringer, kompetanse og nettverk i sør, gjennom såkalte partnerskap mellom bedrifter og frivillige organisasjoner, kan en bidra til bedre utvikling.
Næringslivet må i sterkere grad på banen i kampen mot fattigdom gjennom økte investeringer og handel med landene i sør.

Tori Nettelhorst Tveit, leder for NHO's sekretariat for bistand og næringsutvikling