Leger uten grenser ber Brende om hjelp: Få slutt på bombingen!
Få slutt på brutale og dødbringende bombinger av sykehus i konfliktområder. Støtt opp om internasjonal humanitær rett. Slik lyder appellen fra Leger uten grenser i Norge.
Det ser ut til at det er blitt reell straffefrihet for brudd på humanitærretten.
Bjørn Nissen, Leger uten grenser
Det er i et innlegg i Aftenposten at organisasjonens styreleder Bjørn Nissen ber om støtte. Han taler på vegne av en organisasjon og helsepersonell som selv er blitt hardt rammet. Leger uten grenser har de siste månedene opplevd en lang rekke brutale og dødelige angrep på sykehus og helsepersonell.
Den amerikanske bombingen av Kunduz i Afghanistan i oktober kan ha satt en ny standard for hva som er «lov», frykter han.
– Selv om USA ba om unnskyldning etter Kunduz, var det i virkeligheten lite som endret seg i praksis. Da ser alle at her er det den sterkeste sin rett som råder, sier Nissen til Bistandsaktuelt.
Siden den gang har det vært en kraftig økning i brutale angrep utført av statlige militære styrker. De har kommet fra ulike land: Syria, USA, Russland, Saudi-Arabia og Israel.
Bombingen har blant annet rammet organisasjonens sykehus i Yemen, Sør-Sudan og Syria. Resultatet er drepte og sårede både blant helsepersonell og pasienter.
Hvem skal stå opp?
I sitt innlegg påpeker Nissen at en rekke mektige nasjoner nå flyr bombetokt over for eksempel Syria. Han spør seg hvem som skal stå opp for folkeretten og reglene om hvordan partene oppfører seg i en krig.
Den erfarne feltarbeideren minner om at humanitærretten ble skrevet for å sikre et minimum av helsetilbud også i krig. Grunnlaget er at alle stater som har skrevet under, ser en fellesinteresse i å sikre helsetilgang både for egne sårede soldater og sivilbefolkningen i en krigssituasjon. Men dette premisset er nå truet.
– Det er nedfelt et regelverk for krigføring som ikke lenger respekteres, sier Nissen.
Han etterlyser tydeligere tale og tydeligere handling fra verdens stater for å hegne om hjelpearbeid, helsearbeidere og internasjonal humanitær rett. Dersom ikke Norge og likesinnede stater står opp for humanitærretten, spør han seg hvem som da skal gjøre det.
– Det betyr i så fall at vi kan få et paradigmeskifte, der vi begraver dagens regelverk, konkluderer presidenten i Leger uten grenser.
Må ansvarliggjøres
Nissen tror folk flest reagerer sterkt på den siste tidens angrep på sykehus og klinikker. Han mener at politiske ledere må stilles til ansvar overfor velgerne dersom folkeretten utvannes. Det holder ikke med «forhåndsprogrammerte fordømmelser».
– Stater og individer må holdes ansvarlig for forbrytelsene. I dag får det ingen konsekvenser. Det er i media i 24 timer, så er det ferdig. Nå frykter vi at slike angrep ikke lenger skal komme i media engang, for det blir så vanlig, sier Nissen.
I innlegget skriver han at det ser ut som det er blitt akseptabelt at stater har sykehus som militært mål, og at angrep som dreper pasienter og leger blir bortforklart som «collatoral damage».
«Enten er angrepene målrettede, og må fordømmes av stater, inkludert Norge. Eller så er det feilgrep, og må føre til ansvarliggjøring og endring. I stedet ser det ut til at det er blitt reell straffefrihet for brudd på humanitærretten,» skriver Nissen.
"Norge kan gjøre mer"
Han mener at også den norske regjeringen kan gjøre mer. Norge, med utenriksminister Børge Brende i spissen, har flere muligheter dersom de ønsker å ta en aktiv rolle i dette spørsmålet, både gjennom samarbeidet med naboland, NATO og FN, mener LUG-presidenten.
– Norge kan ikke sitte på gjerdet og vente på hva de andre skal si, sier han.
Leger uten grenser frykter nå at folk i krigssoner ikke lenger tør å komme til sykehusene. – De kan dø av komplikasjoner som blindtarmbetennelse, som hadde vært enkelt å behandle, sier Nissen.
«En verden uten krig er kanskje en utopisk drøm. Men det vi faktisk burde klare å få til, er en verden der leger og sykepleiere kan ta vare på syke og sårede uten å bli angrepet, bombet eller skutt,» skriver Nissen i innlegget i Aftenposten.
