Om fem år går fristen for de ambi­siøse fattigdomsmålene ut. Men når verdens ledere samles under FN-toppmøtet i New York 20.-22. september, er det ikke for å feire ­målpassering. Ifølge FNs ferske tusen­årsmålsrapport er oppgavene som gjenstår fremdeles formidable. Finanskrisen og vedvarende høye matvarepriser har fått antallet mennesker som lider av sult til å øke. I Afrika sør for Sahara har minst vært fjerde barn i skolealder ikke mulighet til å gå på skole, mens hvert ­syvende barn i Vest- og Sentral-­Afrika dør før det fyller fem år. Og fortsatt dør om lag en halv million mødre hvert år som følge av komplikasjoner under svangerskap og ­fødsel.

Ikke helsvart

Bildet er likevel ikke helsvart. Når det gjelder Tusenårsmålenes overordnede målsetning om å halvere den globale fattigdommen innen 2015, har verden gode utsikter til å lykkes. Selv om den globale økonomiske krisen har bremset fremgangen, antyder prognosene at antall personer som lever under 1,25 dollar dagen vil kunne falle til 15 prosent de neste årene. 
Dermed vil om lag 920 millioner mennesker leve under FNs fattigdomsgrense i 2015, noe som er en halvering siden 1990. Forskjellene mellom landene er imidlertid store. Der enkelte land har gjort betydelige fremskritt, har andre gått fra vondt til verre. 

Sosial mobilisering

Selve hjernen bak Tusenårsmålene, FNs tidligere assisterende generalsekretær for strategisk planlegging John Ruggie, erkjenner at flere av Tusenårsmålene ikke vil nås innen 2015. 
Harvard-professoren understreker imidlertid at hensikten med Tusenårsmålene ikke bare var å lage et sett med mål verden skulle nå. Tanken var at målene også skulle fungere som et verktøy for sosial mobilisering.
– Tusenårsmålene har blitt en målestokk folk kan ta i bruk for å overvåke hvordan ens eget land presterer innenfor en rekke viktige områder. Jeg tror Tusenårsmålene i stor grad har bidratt til sosial mobilisering, selv om vi fortsatt står overfor store uløste oppgaver, sier han til Bistandsaktuelt.

Kvinner og barn

Siden Norge har påtatt seg et særlig ansvar for tusenårsmålene fire og fem om kvinners og barns helse, er det også her norske delegater vil legge størst trykk når verdens ledere møtes for å skjerpe innsatsen i New York. Handlingsplanen «Globale strategier for kvinners og barns helse», som Norge har vært sterkt involvert i utformingen av, er ferdig bearbeidet etter å ha vært gjennom en runde med konsultasjoner og innspill. Nå arbeides det på spreng med å få stater samt frivillige og private aktører til å gi sin tilslutning til planen, og ikke minst legge penger på bordet. 
Selv om optimismen rådet da G8-landene nylig ga løfter om fem milliarder dollar til mødre- og spedbarnshelse frem til 2015, er det fortsatt uendelig langt igjen til man har nådd det anslåtte behovet på 26 milliarder friske dollar i 2011 – et beløp som gradvis vil stige til 42 milliarder dollar i 2015. 

Optimist

Lars Grønseth, seniorrådgiver i avdeling for helse og aids i Norad, er likevel optimistisk. Under møtet i Den afrikanske union i Kampala i juli fornyet de afrikanske landene sitt løfte om å bruke 15 prosent av statsbudsjettene på helse. 
De forpliktet seg også til en omfattende satsing på helsetjenester for både gravide, barn og spedbarn, og lovte å arbeide hardere for å rekruttere og utdanne flere helsearbeidere lokalt.
– Det er forventet at flere land vil annonsere sine bidrag til planen før eller under toppmøtet i september. Den er allerede nevnt i utkastet til sluttdokumentet, og vi håper den vil bli en sentral del av det videre arbeidet med å nå tusenårsmålene om kvinners og barns helse, sier Grønseth. 
Ifølge Linken Nymann Berryman, seniorrådgiver i FN-seksjonen i UD, pågår forhandlingene om sluttdokumentet landene skal enes om under toppmøtet nå for fullt. 
– Norge er særlig opptatt av å styrke menneskerettighetsperspektivet og likestillingsperspektivet i dokumentet. Dessuten ønsker vi å korte betraktelig ned på teksten, sier hun. 
Sammenslutningen av utviklingslandene, kjent som G77-landene, kjemper for at de vestlige landenes løfter skal tallfestes, noe USA, EU og Japan motsetter seg. 

Les også: – Tusenårsmålene kan nås (link øverst i høyre spalte)

Foreslår skatt på finanstransaksjoner

Under FN-toppmøtet i september vil det også bli avholdt et sidearrangement om såkalte innovative finansieringsmekanismer for utvikling. Et av temaene her vil trolig bli innføringen av skatt på 0,05 prosent av alle finanstransaksjoner, et tema utviklingsminister Erik Solheim nylig diskuterte med FNs spesialrådgiver for nyskapende finansiering for utvikling, Philippe Douste-Blazy. Frankrike har i sommer tatt til orde for at pengene fra en slik skatt bør gå til å finansiere utvikling, og håper å få med seg EU, Japan og Norge på å innføre skatten. Ifølge utviklingsminister Erik Solheim er Norge åpen for å diskutere dette.

– I fremtiden vil det bli en hard kamp om bistandsmidlene. Penger fra en slik type skatt vil kunne gi et viktig bidrag til finansiering av både klimatiltak og utvikling, sier han til Bistandsaktuelt. 

Les mer på FN-sambandet om Tusenårsmålene