I et nybygd møllehus i landsbyen Mykinetal i Tigray i Etiopia sitter ti av landsbyens aller fattigste kvinner. De har noe felles: de er alle jordløse, uten inntekt og uten en mann. Flere av kvinnene har små barn som dier ved brystet eller hviler i morens fang. Disse barna har også noe til felles; de befinner seg i en kritisk periode av livet.
Forskerne betegner fosterperioden og de to første leveårene som «den gyldne sjansen» til å redde liv. Får barna riktig ernæring i denne perioden, kan en unngå veksthemning, varige hjerneskader som gir lærevansker og nedsatt produktivitet som voksne arbeidstakere.
Likevel regnes underernæring å være årsaken til mer enn en tredel av alle barnedødsfall i verden hvert år.

Forsørger uten inntekt

– For oss er det vanskelig å skulle snakke om en godt sammensatt diett. Vi strever for i det hele tatt å skaffe oss mat slik at vi kan spise ett måltid om dagen, sier Fasika Berhe (22 år), skilt og eneforsørger for ett barn på seks år.
I det karrige og svært fattigslige Mykinetal er det få inntektsmuligheter utenom landbruk. Da kommer enslige, jordløse kvinner dårlig ut. Nå håper kvinnene at møllen de har kjøpt for å kunne male korn for bønder i området, skal lette matsituasjonen.
Men utfordringene er store. De må ha inntekter for å nedbetale lånet de har tatt opp for å kjøpe møllen, men mangel på regn gjør at bøndene nesten ikke har noen avling å male.
– Det ser ikke lyst ut. I år har vi tjent nesten en fjerdedel mindre enn forventet. Heller ikke for den kommende innhøstingen ser det lovende ut. Det har ikke vært nok regn, fastslår Berhe.
Hun forteller hvordan det å skaffe mat til seg selv og barnet er en evig kamp.
– Hver dag kjemper vi mot underernæring. De av oss som trenger det mest, får utdelt mat på helsestasjonen. Men det er først når barnet ditt er i ferd med å dø og har unormalt lav kroppsvekt at en får hjelp, mener Berhe, som dermed også målbærer Unicefs budskap: Hvordan underernæring forbigås i det stille og usynliggjøres helt til situasjonen er prekær og barnet er i ferd med å dø.
Men da kan allerede de uopprettelige skadene ha oppstått, mener eksperter på helse og ernæring. Dessuten er barnets prognoser for overlevelse kraftig redusert.
Bare i Etiopia anslår Unicef at 51 prosent av alle barn under fem år har store eller moderate veksthemninger på grunn av underernæring.

Lavere overlevelsesevne

Forskning viser at barn som er underernærte, som ikke er blitt fullammet eller som mangler viktige mineraler og vitaminer har mye mindre sjanser for å overleve enn ikke-undernærte barn. Barn som lider av underernæring løper nemlig en mye større risiko for å pådra seg alvorlige infeksjoner eller at sykdommer som diaré, meslinger, lungebetennelse og malaria blir dødelige.
De barna som overlever perioder med sult risikerer likevel varige skader som veksthemning og reduserte evner til å lære.

Må 30-doble bevilgningene

De enslige mødrene i møllehuset på landsbygda i Etiopia vil ha få muligheter til å stå på barrikadene for å kreve penger for å bekjempe underernæring. De er usynlige for vendens politiske ledere. Det synes på de bevilgningene som verdens ledere gir for å bekjempe underernæring: Verdensbanken har beregnet at prislappen for å bekjempe underernæring i de 36 hardest rammede landene er 12,5 milliarder dollar årlig. Leger Uten Grenser gikk i fjor igjennom årene 2004-2007 for å beregne hvor mye midler som årlig ble brukt i kampen mot underernæring. Ifølge organisasjonen var dette omlag 350 millioner dollar årlig.
«I forhold til behovet er bevilgningene på et kritisk lavt nivå», skriver Leger Uten Grenser, som mener innsatsen må 30-dobles for å imøtekomme behovet.

Konsekvensene av underernæring

Tilførsel av karbohydrater, fett og proteiner er nødvendig for vanlig livsoppholdelse. I tillegg til disse energigivende næringsstoffene trenger kroppen også å få tilført vitaminer og mineraler/sporstoffer.

Dette kan underernæring føre til – i form av mangel på næringsstoffer:
• Karbohydrater: Forstyrrelser i stoffskiftet, avmagring og dehydrering.
• Essensielle fettsyrer: Hudforandringer, nerveforstyrrelser og veksthemning hos barn. Økt infensjonstendens, lever- og nyreskade.
• Proteiner: Veksthemning, leverskade, ødemer, muskelsvinn, hud- og hårforandringer, avmagring og dehydrering.
• Vitamin A: Veksthemning, svekket immunforsvar, nedsatt syn/blindhet og misdannelser hos foster.
• Vitamin D: Myke og deformerte knokler i ryggsøyle, bein og bekken, svake og slappe muskler, diaré og luftveisinfeksjoner.
• Vitamin K: Avgjørende for blodkoagulering. Kroppen er avhengig av vitaminet for å stanse blødninger raskt.
• Vitamin E: Viktig for immunsystemet, knyttet til blant annet utviklingen av kreft og hjerte- og karsykdommer.
• Vitamin C: Skjørbuk med tretthet, uopplagthet og kortpusthet. Deretter smerter i muskler og knokler, blødninger under huden, nedsatt sårheling og deformerte knokler. Kan forårsake plutselig død ved store blødninger i hjernen eller hjertemuskel.
• B1 Tiamin: Nerveforstyrrelser, hos spedbarn forstyrrelser i hjertefunksjon, brekninger og kramper, nedsatt appetitt og kraftløshet.
• B3 Riboflavin: Hudforandringer, sprekker og sår på tunge og i munnviken, betennelse i tunge og leppe.
• B6: Bryter ned proteiner, sukker og fett og er viktig for produksjonen av viktige signalstoffer til hjernen.
• B12: Nødvendig for å kopiere arvestoff og for celledeling, for røde blodceller og vedlikehold av nervesystemet.
• Folsyre eller folat: Ved graviditet for å hindre ryggmargsskader hos fosteret. Mangelfull utvikling av hjernen er knyttet til folat.
• Nicin eller nikotinsyre: Vekttap, generell svakhet, hudforandringer, mage- og tarmforstyrrelser og mental svekkelse (ofte permanent). Langvarig niacinmangel er dødelig.
• Vitamin B12 (kobalamin): Jernmangel med symptomer som vekttap, blek hud, sår tunge, svakhet og åndenød, nummenhet i fingre og prikking i huden. Etter hvert skades nervene i ryggmargen. Konsekvensene er alvorlige psykiske skader som depresjon og hallusinasjoner.
• Kalsium: Kroppen må få tilført kalsium for å bygge skjelett og tenner, for å overføre impulser fra nerver, for musklenes sammentrekning og for koagulering av blodet.
• Magnesium: Nervemuskelforstyrrelser, muskelsvakhet, skjelving og kramper og mentale problemer som apati og desorientering.
• Jern: Alvorlig jernmangel (anemi) reduserer kroppens evne til å frakte oksygen. Tidlige symptomer er slapphet, anpustenhet og svimmelhet. Alvorlige symptomer er blek hud, tørre slimhinner, rask puls og hjertesvikt.
• Jod: Forstørret skjoldbruskkjertel (struma), forstyrrelser i bindevevet. Hos foster nedsatt fysisk vekst og mental tilbakeståenhet.
• Sink: Kan føre til skader på fosteret, veksthemning, nedsatt sårheling, nedsatt immunforsvar, nedsatt smakssans og blindhet.
• Selen: Kan gi alvorlig hjertemuskelsvikt.
• Kalium: Svekket nyrefunksjon, muskelsvekkelser, rytmeforstyrrelser i hjertet.