Historisk dag i FN

I dag skal signaturene på plass. Og 1. januar 2016 starter offisielt en ny æra for FNs utviklingsarbeid, når medlemslandene går fra tusenårsmål til bærekraftsmål. Nye mål for utvikling skal forplikte verdens stater til å jobbe i samme retning – for å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse farlige klimaendringer.

Det var stående applaus i FNs møtelokaler tidligere i sommer da medlemslandene ble enige om de nye bærekraftsmålene. Nå er det bare et par uker til de skal vedtas offisielt. En av de som har vært pådriverne i arbeidet er FN-toppen Helen Clark. Hun er fornøyd, men kritisk – og peker på at kvinnespørsmål må bli like naturlig som andre spørsmål om utvikling. Og slik har det ikke vært tidligere, mener flere.

For mange mener kvinnene tapte kampen om kroner og politisk forandring. Mens FNs generalsekretær Ban Kii Moon jublet for solid måloppnåelse for tusenårsmålene generelt, var det i realiseringen av kvinnemålene at verden kom kortest. Helen Clark sier det slik: “Kultur og tradisjon står enkelte steder i veien for kvinners utvikling.”

– Kvinner må få tilgang til det samme som menn. Det handler ganske enkelt om menneskerettigheter, sier hun til Bistandsaktuelt.

Kontroverser

Dragkampen har vært mellom progressive stater, de fleste vestlige, som vil at reproduktiv helse skal bli mer enn tilgang på helsetjenester i forbindelse med graviditet og fødsel. På den andre siden står katolske land, Vatikanet, konservative stater og religiøse organisasjoner.

Dette er noen punkter som ennå skaper kontroverser blant FNs medlemsland – selv i 2015:

• seksuell og reproduktiv helse
• fødselshjelp
• tidlig ekteskap

– Om menn hadde født barn tror jeg det ville ha vært større fokus, støtte og oppfølging til disse problemene, sier avdelingsdirektør for helseseksjonen i Norad, Helga Fogstad.

– Vi har også ved flere anledninger brukt Norge som eksempel på hvordan det kan lønne seg for den økonomiske utviklingen av et land å investere i kvinner til arbeidsmarkedet, sier hun.

Stor framgang

Tidligere utviklingsminister, nå direktør for OECDs utviklingskomité, Erik Solheim er heller opptatt av alt det positive som har skjedd.

– Jeg ser det motsatt, det har vært stor framgang for verdens kvinner de siste tiårene. Tusenårsmålene er en av årsakene til det. Men selvsagt gjenstår mange viktige kamper, og flere for kvinner enn for menn, sier han.

Solheim mener politisk vilje er avgjørende for å få til forandring. Han er ikke bare enig i at kvinnene er taperne i arbeidet med å nå tusenårsmålene.

– Det er en enorm forbedring for kvinner i de aller fleste land, heldigvis. Forskjellen mellom jenter og gutter med hensyn til utdanning er neste utvisket. I et fattig land som Bangladesh gjør jenter det nå bedre enn gutter på skole. Det er flere kvinner i politikk. Rwanda leder med 60 prosent kvinnelige parlamentarikere, mens Latin-Amerika er beste kontinent. Men selvsagt gjenstår lang, hard, møysommelig kamp, sier Solheim.

– Har likevel menn vært en bremsekloss for at man ikke har kommet lenger?

– Ja, selvsagt. Ikke alle menn, men mange menn. Vellykket kvinnekamp har nesten alltid vært ledet og drevet fram av modige damer, kommenterer Solheim.

Pengeproblemer

FNs nye organisasjon for likestilling og kvinners rettigheter – UN Women – hadde en trang fødsel. UN Women ble lansert akkurat da finanskrisen rammet verden med full styrke. Norge var en av fødselshjelperne i arbeidet med å samordne arbeidet for kvinners rettigheter under én paraply. Men med finanskrise – og muligens, manglende politisk vilje, har organisasjonen kjempet for å skaffe nok penger til arbeidet med mor-barn-helse, utdanning for kvinner, deltakelse i politiske prosesser og kjempe mot seksualisert vold.

Kampen mot feminisering av fattigdom «er en av mine absolutte hjertesaker», har UN Women-sjefen Phumzile Mlambo-Ngucka sagt til Bistandsaktuelt tidligere.

– Fattigdom og vold er de største utfordringene for kvinner i dag. Altfor mange kvinner har ikke status som «økonomiske innbyggere» – de er overrepresentert blant de fattige. Når vi snakker om tusenårsmålene, må vi understreke at verden må forandre seg for majoriteten av menneskene. Og majoriteten er kvinnene, uttalte hun.

UN Women-sjefen får støtte av FN-kollega Helen Clark.

– Alt henger sammen. Lav juridisk status, manglende utdanning, mindre mat til familien, og så videre og så videre. Det er også et problem at kvinner mangler en klar stemme i offentligheten. I verdens parlamenter er det bare 22 prosent kvinner, sier Clark og fortsetter:

– Å investere i jenter er et mektig redskap for å klare å ta de nye bærekraftsmålene videre. Vi må gi verdens kvinner en mulighet til å avgjøre sin egen skjebne.

Utrydde fattigdom?

Når verdens ledere igjen samles for å diskutere de nye målene – som avgjør retningen for bruk av rundt 700 milliarder bistandsdollar de neste 15 årene – lyder ett av målene som følger: Ingen skal leve på under 1,25 dollar om dagen.

– Men løfter man virkelig folk ut av fattigdom når inntekten øker fra én dollar til 1,25 dollar? Er man ikke fortsatt svært fattig?

– Det er ikke mye moro å leve på én dollar dagen. Og løfter du deg til fem dollar dagen er det fremdeles like lite moro. Man er fremdeles fattig da, kommenterer Helen Clark som fremhever viktigheten av at kvinner må bli en del av den formelle økonomien.

Å spise seg mett

Solheim mener det er riktig å si at folk løftes ut av fattigdom når de har kommet over det han kaller «grensen for ekstrem fattigdom».

– Ingen skal bagatellisere det å spise seg mett og ha dekket basisbehov. Men kampen mot fattigdom må selvsagt fortsette. Målet er å løfte alle mennesker opp i middelklassen, sier Solheim.

Når verden tar en felles applaus for de nye bærekraftsmålene senere denne måneden, har over syv millioner mennesker sagt sin mening om hva som skal prioriteres. Innad i FN har dragkampen vært tøff, ikke minst når det gjelder kvinnespørsmål.

Mer umoral?

– Noen land og grupper mener at det å sikre unges seksuelle og reproduktive rettigheter gjennom tilgang på kunnskap og prevensjon kan føre til at unge jenter har mer sex og tidligere seksuell debut enn ellers. Slike holdninger er nært sammenvevd med kulturelle, religiøse og konservative politiske holdninger blant beslutningstakere, mener seniorrådgiver Nina Strøm i Norad.

FNs nye 17 bærekraftsmål skal fungere som en felles arbeidsplan de neste 15 årene, både økonomisk og politisk. Der UNDP-sjefen påpeker at det er langt å gå, er hun likevel optimistisk:

– Vi kan ikke nå disse nye målene uten at alle land er med. Det er det kritiske punktet. Men se på Rwanda. For drøyt 20 år siden var det en forferdelig krise, et folkemord. I dag har de bygget et land – men sterk kvinnerepresentasjon i parlamentet. Kan Rwanda gjøre dette, kan alle, sier Clark.