Palestinas barneombud får norske råd

Cairo Arafat er utdannet psykolog og har lang erfaring med barns rettigheter, både fra Unicef, og sin nåværende jobb i Redd Barna. Hun har også hatt flere viktige stillinger knytter til arbeid for barn i den palestinske selvstyreregjeringen. Og sist, men ikke minst: Jobben med Palestinas versjon av Sesam stasjon i syv sesonger skulle vel bekrefte at hun er barnas gode venn og alliert.

– Gratulerer med ny jobb som barneombud!

– Takk for det. Det blir en krevende oppgave. Men det har vært nyttig å komme til Norge og lære mer om hvordan barns rettigheter blir ivaretatt her.

– Du møtte det norske barneombudet, Anne Lindmo, tidligere i dag. Hva snakket dere om?

– Anne Lindmo gav meg god oversikt over hvordan det norske ombudet jobber. Vi diskuterte hvordan barn selv bør få komme med tilbakemeldinger og være med å utforme politikken som angår dem. Spesielt er jeg interessert i hvordan hun jobber for å påvirke politikerne til å ta beslutninger som er til det beste for barn. Det er noe jeg vil fokusere på når jeg reiser tilbake til Palestina, forteller Arafat.

Dårlig helse og traumer

Arafat forteller om vanskelige oppvekst- vilkår for mange palestinske barn:

– Det er vanskelig å snakke om palestinske barn som én gruppe. Spesielt er det grunn til bekymring for barna i Gaza. Situasjonen er ustabil, samfunnet er splittet og barna vokser opp midt i en militær okkupasjon. De lever innesperret på et lite område, mange familier er adskilt av muren, det er lite tilgang på mat, skoler og helsetjenester.

Det nyansatte barneombudet er spesielt bekymret for barnas helse:

– På grunn av dårlig infrastruktur i Gaza har vi problemer med søppel- og kloakk- håndteringen. Det har ikke vært tilgang på materialer og utstyr til gjenoppbygging på grunn av blokaden. Resultatet er at søppel og kloakk renner ut i drikkevannet og forurenser det. Antallet krefttilfeller blant barn og voksne har økt kraftig i samme periode.

Arafat forteller også om en alvorlig situasjon hva gjelder matvaresikkerhet:

– Barna får bare et minimum av hva de trenger av mat. Frukt og proteiner er vanskelig å få tak i. Dette fører til feilernæring. Vi har hatt elleve år med humanitær hjelp, 70 prosent av befolkningen er avhengige av matutdelinger.

Skole

Det palestinske barneombudet forteller at i en konfliktsituasjon er det et mål å la barn få oppleve et minimum av det de forbinder med en normal hverdag.

– Her kommer utdannelse inn. Det handler ikke bare om skolegangen i seg selv. Vi ser at i urolige tider er det viktig å la barna ha et sted å gå, møte vennene sine og snakke om det de opplever med dem. Det har en beroligende effekt på barn. Jeg tror mange undervurderer viktigheten av dette, forklarer hun.

Men i Palestina er det rundt 30.000 barn som ikke har denne muligheten på grunn av mangel på klasserom. Etter invasjonen vinteren 2008/2009 ble mange skoler ødelagt.

– På skolene kjører vi undervisning i doble og triple skift, likevel er det ikke plass til alle barna. Mange sliter med å følge undervisningen på grunn av traumer. For mange er det et mareritt å komme seg til og fra skolen på grunn av israelske kontroller som oppleves svært skremmende, forteller Arafat.

Norsk innsats

– I et norsk tv-program som heter Brennpunkt ble det stilt spørsmål om den norske bistanden til Palestina på 800 millioner norske kroner hadde noen effekt. Hva mener du om det?

– Alle palestinere ønsker at okkupasjonen skal ta slutt. Men i fraværet av en politisk løsning kan vi ikke lure oss selv å si at bistanden ikke hjelper. Midlene som går til myndighetene dekker helsetjenester og utdannelse. Nå er det økonomisk krise fordi mange givere har trukket seg ut. USA, flere arabiske land og mange EU –land har redusert sine beløp. Ikke fordi situasjonen i Palestina har endret seg, men på grunn av økonomisk krise i deres eget land. Resultatet er at leger og lærere ikke har fått lønn, skoler blir stengt og helsetjenester blir ikke utført. Da blir norsk støtte desto viktigere.

Hun synes holdningen om at det internasjonale samfunnet bør stoppe å gi penger for å gjøre Israel mer ansvarlig, er problematisk.

– Barn bør ikke betale prisen for politisk ustabilitet. Et minimum bør være at barna kan få tilgang til skole, helse og beskyttelse. Internasjonal hjelp bidrar til dette, mener hun.

– Har du nok ressurser til å utføre jobben din?

– Man har aldri nok ressurser. Men ressurser alene er heller aldri nok. Dette er ligningen du må finne balansen i. Selv i land som Norge, med ressurser og politisk vilje, blir barns rettigheter brutt. Jeg kan ikke tillate meg å tenke; bare jeg hadde pengene, bare jeg hadde flere folk - det går ikke. Det er mulig å lage en god middag med de ingrediensene man har. Slik er det med arbeid også, smiler hun.