Unicef maner til krafttak for FNs bærekraftsmål
Verden vil ikke nå FNs bærekraftsmål innen 2030 dersom dagens utvikling fortsetter, advarer Unicef. I stedet vil underernæring, mangel på helsetilbud og skoler med for dårlig kvalitet fortsatt prege livet til mange fattige barn.
Mindre enn ett år etter at FN vedtok nye bærekraftsmål som skal nås innen 2030, tegner FNs barnefond Unicef et dystert bilde av dagens utviklingstrend. I årets utgave av rapporten «State of the World’s Children» heter det at verden må gå fra retorikk til praktisk handling på vegne av de fattigste og mest utsatte barna.
– Det å ta fra flere hundre millioner barn en sjanse i livet, truer mer enn framtida deres. Det setter selve samfunnet i fare når fattigdom går i arv gjennom generasjoner, sier Unicef-direktør Anthony Lake i en pressemelding.
I Unicef-rapporten pekes det på gode resultater på flere områder, blant annet at barnedødeligheten i verden er halvert siden 1990 og at det er gjort store framskritt når det gjelder jenters rett til utdanning.
- Les også: Bærekraftsmål trenger privat sektor
Organisasjonen velger imidlertid å ikke legge vekt på dette, og i stedet bruke rapporten til å sende et kraftig signal om at innsatsen for verdens fattigste barn må trappes opp.
Advarer om at bærekraftsmål står i fare
Ifølge FNs nye bærekraftsmål skal ekstrem fattigdom ikke lenger finnes i 2030, barnedødelighet i alle land skal reduseres kraftig og alle gutter og jenter skal få lik tilgang på skolegang med godt innhold.
Unicef slår fast at dagens trender ikke peker mot at målene vil bli nådd. Om utviklingen fortsetter i samme spor som i dag vil i stedet situasjonen i 2030 være:
- Fortsatt høy barnedødelighet i mange land
- 167 millioner barn som lever i ekstrem fattigdom
- Nesten 120 millioner barn i fare for svekket mental og fysisk utvikling på grunn av kronisk underernæring
- Mer enn 60 millioner barn uten skolegang
- Afrika sør for Sahara vil være verst stilt. Ni av ti barn i ekstrem fattigdom vil i 2030 finnes denne delen av verden.
Mener utviklingen kan snus
Ved å ta de riktige valgene nå, er det mulig å snu utviklingen, mener Unicef.
– Vi har et valg. Invester i disse barna nå, eller la vår verden bli enda mer ulikt fordelt og splittet, sier Lake.
Rapporten viser til beregninger som sier at en årlig investering på 30 milliarder amerikanske dollar utover dagens nivå i kombinerte tiltak for mødre- og barnehelse vil kunne løfte de fattigste i landene med høyest barnedødelighet og spare 147 millioner barneliv i perioden fram til 2035.
Ulikhet hindrer utvikling
Ulikhet hindrer utvikling, understrekes det. I rapporten vises det til globale tall som sier at barn i de 20 prosent fattigste familiene har dobbelt så stor risiko for å dø før fylte fem år sammenlignet med barn i de 20 prosent rikeste.
Det er også betydelig ulikhet mellom by og land og mellom ulike regioner. I et land som Nigeria er barnedødeligheten nesten dobbelt så høy i den nordvestlige delen av landet som i sørvest.
Ulikhet preger også tilgangen på utdanning. I Pakistan får barn i familier i de rikeste 20 prosent av befolkningen i gjennomsnitt elleve års skolegang. I de 20 prosent fattigste familiene er det tilsvarende tallet bare to år, ifølge rapporten.
Dårlig kvalitet på skolegang
Unicef peker på en gledelig framgang, nemlig at like mange jenter som gutter går på skole i 129 av verdens land.
Samtidig er det ifølge rapporten 124 millioner barn som ikke går på skole – 59 millioner står uten grunnskole og 65 millioner får ingen ungdomsskole.
- Les også: Unicef får refs for svak bistand
Mange steder er kvaliteten på undervisningen så dårlig at barna ikke lærer selv de mest grunnleggende ferdigheter. Anslag sier at to av fem barn som har gjennomført grunnskolen ikke kan lese og skrive eller foreta enkel regning.
– Skole er nøkkelen
Skolegang er likevel helt avgjørende for å løfte folk ut av fattigdom, går det fram av rapporten. Jo flere år med gjennomsnittlig skolegang i det enkelte land, jo mer synker fattigdomsnivået.
- Les også: Malawi opphever barneekteskap
I Sør-Asia og Afrika sør for Sahara har barn av mødre uten utdanning tre ganger så stor sannsynlighet for å dø før fylte fem år som barn av mødre med ungdomsskole.
Jenter som får skolegang, får færre barn, og det er mer sannsynlig at barna deres går på skole. For hvert ekstra år et barn går på skole, vil inntekten i gjennomsnitt øke med 10 prosent, heter det.
