Topptungt helsefond skal redde 35 millioner liv – men er det riktig modell?

Tidligere denne måneden var Norge, sammen med Burkina Faso, Verdensbanken og Bill & Melinda Gates Foundation, vertskap for den første internasjonale påfyllingskonferansen for The Global Financing Facility (GFF), et globalt helsefond for barne- og mødrehelse i utviklingsland.

The Global Financing Facility – GFF – ble opprettet i 2015 for å støtte implementeringen av Every Woman Every Child, den globale strategien for å redusere dødelighet blant kvinner og barn i tråd med bærekraftsmålene (SDG). Fondet, som er forvaltet av Verdensbanken, bygger videre på en modell for privat-offentlig samarbeid innen global helse som vi kjenner fra vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Men i motsetning til Gavi og De globale fondet, favner GFF bredere.

Gjennom GFF skal bistand både «mobilisere» nasjonale ressurser og samtidig utløse lån fra Verdensbanken og finansiering fra privat sektor. Finansieringsmodellen er kompleks, men ifølge GFF skal 2,6 milliarder dollar til GFF (målet for de første fem årene) kunne utløse investeringer i helse og ernæring på opptil 75 milliarder dollar i 50 land, og dermed redde opptil 35 millioner liv innen 2030.

Mobilisering av mottakerland og sivilsamfunn

GFF lover ikke bare bedre koordinering av bistand på landnivå, men også å sette mottakerlandene i førersetet. Under påfyllingskonferansen i Oslo bemerket Norges uoffisielle global-helse-ambassadør, tidligere Gavi-direktør Tore Godal, at «vi som tilhører den globale helsemafiaen må anerkjenne at landene alltid er i forkant. Vi må være beskjedne om vårt komparative fortrinn.» Det at ledende aktører som Verdensbanken, Bill & Melinda Gates Foundation og Norge delte vertskapet med et av verdens fattigste land, Burkina Faso, understreker poenget om nasjonalt eierskap.

Like viktig som nasjonalt eierskap er GFFs prinsipp om sivilsamfunnsdeltakelse. På GFF-arrangementene ble sivilsamfunnets viktige bidrag løftet frem av mange av innlederne.

For å mobilisere sivilsamfunnet har GFFs «investor-gruppe», for eksempel, støttet opprettelsen av en formell deltakelsesstrategi for sivilsamfunnet og finansiert flere konsultasjoner. Helgen før påfyllingskonferansen ble 70 sivilsamfunnsrepresentanter fra de fleste landene som mottar GFF-støtte samlet for å utveksle erfaringer. Møtet ble avsluttet med lansering av et «kommuniké» med krav om reell deltakelse i GFFs prosesser og tilstrekkelig finansiering til sivilsamfunnsorganisasjoner.

Et topptungt initiativ

Til tross for fokuset på eierskap og deltakelse, fremstår GFF som et topptungt initiativ. Fondet er forvaltet av Verdensbanken og bare giverne – og ikke myndighetene i mottakerlandene eller sivilsamfunnsorganisasjoner – er representert i det høyeste styringsorganet, Investorgruppens «Trust Fund Committee».

Sivilsamfunnsorganisasjoner er utvilsomt viktige støttespillere for GFF. Selv om mange av panelene på påfyllingskonferansen åpnet med videosnutter med innlegg fra sivilsamfunnsrepresentanter fra GFF-land som Senegal og Malawi, men talerstolen var dominert av seniorer fra de største internasjonale organisasjonene aktive innen global helse, samt representanter fra private foretak og utviklingsminister Nikolai Astrup.

Kvinners liv til salgs?

Arrangementet i rådhuset liknet mest på en auksjon. «Show me the money», oppfordret konferansier Lyce Doucet, som til hverdags er BBCs utenrikskorrespondent, etter en panelsamtale om fondet med statsminister Erna Solberg, Burkina Fasos President Roch Marc Christian Kaboré, Verdensbankens CEO Kristalina Goergievaog Melinda Gates, som sammen med sin mann leder Bill & Melinda Gates Foundation. Doucet inviterte deretter GFFs andre givere på rekke og rad til podiet for å annonsere sine finansielle bidrag, til stor applaus fra publikum. I pressemeldingen ble det feiret at verdensledere har lovet 1 milliard dollar til GFF. Norge og Gates Foundation sto til sammen for halvparten av pengene.

Samme dag omtalte den britiske avisen The Telegraph GFF som «the biggest feminist fund (that you’ve probably never heard of)». Men det er påfallende at et fond opprettet for å redde kvinners liv ikke nevnte feminisme med et ord. Motsatt var en instrumentell-økonomisk argumentasjon fremtredende. Giverne forklarte hvorfor de har valgt å «investere» for å redde kvinners liv og hva slags «resultater» de forventet å oppnå. «Helse er en investering, ikke en kostnad», var slagordet. Selv Telenors Sigve Brekke la dette til grunn da han forklarte at Telenor har innsett at helseinvesteringer i fattige land er «god business».

Konsensus og kritikk

På påfyllingskonferansen var inntrykket av et vellykket initiativ forsterket av at flere, inkludert Tore Godal, viste til en bemerkelsesverdig konsensus om GFF-modellens innovative finansieringsmekanisme. Til tross for at sivilsamfunnet ble fremstilt som vaktbikkje, var det påfallende mangel på kritiske spørsmål fra salen. Dette er kanskje ikke så rart når mange av sivilsamfunnsorganisasjonene til stede er mulige «implementeringspartnere» som selv kan dra nytte av GFF-finansiering i landene de jobber i.

Men fraværet av kritiske stemmer under arrangementet bør ikke forveksles med fravær av kritikk. For eksempel har Sverige tidligere stilt seg kritisk til fondet fordi de frykter at det kan føre til mer fragmentering i det internasjonale systemet, heller enn å styrke integriteten til FNs organer som allerede arbeider på dette feltet.

Selv om mange sivilsamfunnsorganisasjoner hyllet GFF i sosiale medier, er det globale sivilsamfunnsengasjement rundt GFF ikke omforent. Motstykket til GFFs såkalte «heiagjeng» er en allianse av sivilsamfunnsorganisasjoner med Wemos, Oxfam og Leger Uten Grenser i bresjen, som sammen har forfattet et kritisk åpent brev til GFFs sekretariat som ble publisert dagen før giverne annonserte sine bidrag. (Bruk denne lenken for å åpne brevet som en pdf-fil.)

I brevet hevdes det at GFFs sekretariat ikke i tilstrekkelig grad har levd opp til sin uttrykte forpliktelse til åpenhet og deltakelse i alle prosesser. I praksis har det vært utilstrekkelig tid og mulighet for reel deltakelse, særlig grunnet manglende sivilsamfunnsrepresentasjon i GFFs styringsorgan.

Organisasjonene stiller seg også kritiske til GFFs finansieringsmodell, og da særlig til uklarhet rundt mulig gjeldsrisiko knyttet til nye lån utløst gjennom GFF-finansiering. De er bekymret for at utvidelsen av resultatbasert finansering som styringsprinsipp, og at større deltakelse fra privat sektor i helsesektoren i fattige land vil ha utilsiktede konsekvenser for helseinnsatsen.

Ingen norske sivilsamfunnsorganisasjoner var å finne blant de 52 organisasjonene som hadde signert dette kritiske brevet. Men flere norske sivilsamfunnsrepresentanter jeg snakket med, forklarte at de støtter mye av innholdet. Noen fikk ikke tid til å komme til en omforent posisjon før brevet ble offentliggjort, mens andre fryktet at åpen kritikk i forkant av påfyllingskonferansen ville undergrave giverviljen til et stort globalt fond som Norge har vært forkjemper for. Redd Barna er en av organisasjonene som tidligere har fremmet argumentert for at GFF-finansiering ikke må øke gjeldsnivået i mottakerlandene. (Bruk denne lenken for å åpne notatet som en pdf-fil.)

Et av momentene sivilsamfunnsaktører har trukket frem som krever videre diskusjon er hvorvidt GFF i praksis innebærer nedskalering av offentlig bistand til helsesektoren, til fordel for økt privat finansiering. Det er høyst uklart hva slags konsekvenser en slik dreining vil ha for den langsiktige helseinnsatsen og fattigdomsbekjempelsen i de landene som mottar GFF-støtte. GFF er en modell som, i flere av disse kritikeres syn, kan føre til gjeldsøkning i fattige land. Samtidig åpner den et enormt marked for private helseinvesteringer – som også norske bedrifter som Telenor kan dra god nytte av.

• Les også: Løfter om 8 mrd. kroner til mor-barn-helse – Norge drar lasset
• Les også: Solbergs plan for å redde 35 millioner liv