Global helsekampanje svekkes av økonomisk krise

Allerede før den globale økonomiske krisen var arbeidet med å redusere barnedødelighet med to tredjedeler mellom 1990 og 2015 langt fra mål. Det samme gjaldt mødredødelighet.

- Vi ser framgang i arbeidet med å redusere barnedødelighet. Men når det gjelder mødredødelighet er resultatene nedslående. Det har vært veldig lite framgang siden FNs tusenårsmål ble vedtatt i 2000. Vi er nødt til å oppskalere vår innsats. Vi må gå nye veier, slik at mødre kan føde sine barn i trygge omgivelser og dermed redde deres egne liv og barnas liv, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i et tidligere videointervju.

I løpet av perioden 1990 og 2006 hadde 27 land, hovedsaklig i Afrika, ikke gjort framskritt med å redusere barnedødelighet. Globalt gikk mødredødelighet ned med én prosent mellom 1990 og 2005 - det er langt mindre enn 5,5 prosent hvert år fram til 2015.

Støre er i New York for å lansere 2009-rapporten til Den globale kampanjen for tusenårsmålene om helse, som Stoltenberg er initiativtager til. Tittelen på årets rapport er "Leading by Example - Protecting the most vulnerable during the economic crisis". Rapporten har bidrag fra en rekke statsledere - blant andre Nicolas Sakozy fra Frankrike og Italias statsminister Silvio Belusconi - som understreker hvor viktig dette arbeidet er. Både Frankrike og Italia ble i forrige uke kritisert in en rapport utarbeidet av ONE Campaign fordi de ikke har oppfylt sine løfter om å øke bistanden til Afrika.

- For å gjøre betydelig fremskritt mot å oppfylle tusenårsmålene innen 2015, må vi alle investere mer, arbeide tettere sammen og etablere systemer som gjør at vi kan leve opp til våre forpliktelser, sa Støre i New York.

Nettverk av globale ledere, som ledes av statsminister Jens Stoltenberg og består av 12 ledere fra utviklings- og giverland, oppfordrer til økt engasjement for å nå tusenårsmålene om helse, spesielt for kvinner og nyfødte. "Den globale økonomiske krisen viser hvor tett sammenvevet det internasjonale samfunnet har blitt. Tiden er inne for å stå ved våre forpliktelser og investere i en felles fremtid." skriver lederne i rapporten. 

I helserapporten slås det fast at dersom den globale økonomiske krisen varer, vil situasjonen for barn og mødre bli forverret, og den framgangen som er blitt gjort kan bli utradert.

Internasjonale møter i første halvdel av 2009 mellom ulike utviklingsorganisasjoner og nasjonale myndigheter har ført til en arbeidsplan som kalles "The MNH (Maternal and Newborn Health) Consensus". De mener det er nødvendig med:

* Økt politisk mobilisering.

*Tilstrekkelig finansiering og effektiv leveranse av tjenester.

* Mer strømlinjet og enhetlige bistandsoperasjoner.

* Klarere retningslinjer for å sørge for at kvinner og barn får kontinuerlig oppfølging, bedre rapportering, gratis helsetjenester og motiverte helsearbeidere der det trengs.

Mye av det samme ble sagt da Stoltenberg-initiativet ble lansert i september 2007.

Den globale kampanjen har fokus på 49 land. Målet er ambisiøst: hindre seks millioner mødre og småbarn fra å død i perioden 2009 til 2015.

For at dette skal være mulig, er det nødvendig med:

* Ytterligere 1,1 millioner helsearbeidere med nok ressurser til å gjøre jobbene sine.

* At 234 millioner fødsler finner sted på helsesentre der tilstrekkelig og god oppfølging kan finne sted.

*Innsatsen for å forbedre helsetjenestene i de 49 landene må økes i størrelsesorden fra 114 til 251 milliarder dollar totalt i løpet av de neste seks årene.

I den seneste utgaven av Development Policy Review refser Jan Vandelmoortele, en av arkitektene bak FNs tusenårsmålene, tenkningen som har vokst fram i bistandsmiljøene i forhold til oppnåelse av Tusenårsmålene. Han påpeker at hovedgrunnen til at verden ikke vil oppnå målene innen 2015 er de økende økonomiske skillene mellom fattige og rike i mange land. Han mener dessuten at det fra givernes side er alt for mye fokus på "penger som skal skifte eiere", og at stadig nye initiativer bare øker forvirringen.

- Den globale tusensårsmål-tenkningen er dominert av et pengerettet og giverfokusert bistandssyn, som ikke er villig til å akseptere at økende skiller innenfor land er hovedårsaken til at 2015 målene ikke blir nådd, skriver Vandelmoortele.