
Aktivist, politiker og misjonær
Sigrun Møgedal (67) har spilt på mange strenger. Men når en av nestorene i norsk internasjonal helsepolitikk takker for seg, er det hennes personlige engasjement mange vil huske henne for.
Engasjert, varm, modig, strategisk, uredd, entusiastisk og kunnskapsrik. Lovord, som kunne fått selv den mest innbilske narsissist til å rødme, haglet da direktøren i UNAIDS Michel Sidibé og andre internasjonale helsetopper tok farvel med Sigrun Møgedal under et seminar om global helse i Oslo i januar.
Kvinnen som blir sett på som en av hovedarkitektene bak den norske globale helsepolitikken, har satt sine spor. Nå går hun inn i pensjonistenes rekker.
Helse ute og inne
Som lege og spesialist i tropemedisin og hygiene har hun arbeidet med helsespørsmål på de fleste arenaer. I felten, innen forskning, i offentlig sektor, i internasjonale organisasjoner og som politiker. Hun har vært statssekretær for utviklingssaker i Utenriksdepartementet, og har hatt flere sentrale stillinger i Den Norske Kirke og i Norad.
I tillegg har hun hatt en rekke verv og funksjoner i norsk og internasjonalt utviklingsarbeid, som Forskningsrådet, Norfund, Kirkenes Verdensråd og Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Men kanskje er hun mest kjent for sitt bidrag til å etablere og utvikle Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose. Ifølge Jon Lidén, kommunikasjonsdirektør i fondet, kan Møgedal personlig ta æren for at svært mange menneskeliv er reddet.
Syv millioner liv
– Sigrun er en høyt respektert ekspert. Samtidig har hun en varme og en personlighet som gjør at hun bygger tillit hvor enn hun går. Med denne personligheten har hun bidratt betydelig til at styringen av fondet har vært vellykket, sier han, og legger til at syv millioner menneskeliv kunne gått tapt dersom fondet ikke eksisterte.
– Sigrun kan ta æren for at en stor del av disse menneskene ble reddet.
Fra 2002 var Møgedal også rådgiver i Utenriksdepartementet og i 2005 ble hun utnevnt til Norges hiv/aids-ambassadør.
«Hacker» av rang
Med utallige døgn på reise er hun kjent for å være en kløpper til å tjuvkoble seg selv til internett på hoteller og ambassader, og det sies at hun alltid har et skrujern med seg i bagasjen. Selv føler hun seg sterkest når hun arbeider sammen med andre. Hun tror forandring først finner sted når mennesker med ulike perspektiver møtes, og alle går fra stedet litt klokere enn de var da de kom.
Et slikt møte hadde hun selv i Swaziland, da hun snakket med en bestemor som brukte det meste av sin tid på å ta seg av barn som hadde mistet foreldrene sine i aids.
– Jeg spurte henne: Hvordan takler du alt dette? Da svarte hun: Vi må investere kjærlighet i disse barna, slik at de kan lære seg å elske, fortalte Møgedal, under et intervju i forbindelse med sin avgang.
At kvinnen verken spurte om penger eller ba om hjelp, men så det som sitt personlige ansvar å hjelpe de foreldreløse barna, gjorde sterkt inntrykk på helseeksperten.
Aktivist eller misjonær?
På spørsmål om hvilken av titlene aktivist, politiker og misjonær som passer henne best, svarer hun.
Aktivisme kan være nyttig i noen sammenhenger. Jeg er sta, og vil ofte utfordre det etablerte. Men jeg er ingen ekte aktivist. Til det er jeg alt for opptatt av å se flere ting i sammenheng.
En ordentlig politiker ble hun heller aldri, ifølge henne selv, til tross for at hun har hatt flere verv i Arbeiderpartiet. Men misjonær var hun, da hun fra 1971 til 1980 arbeidet som lege i Nepal, utsendt av Den norske Tibetmisjon.
– Men jeg var aldri en forkynner som tok med meg bibelen ut i gaten for å evangelisere. Det handlet mer om å tjene folket, snakke med dem om verdier og møte dem i samtaler, uten å prøve å overbevise dem om at jeg hadde rett, sier hun.
Første kvinnelige leder
Møgedal har i senere tid hatt en rekke verv i norsk og internasjonalt kirkeliv. Hun skrev kirkehistorie da hun i 1990 ble den første kvinne som inntok en sentral topposisjon i Den norske kirke, som leder i Mellomkirkelig råd. Miljøet var mannsdominert, og Møgedal var, ifølge prest og tidligere kollega Trond Bakkevig, med på å bane vei for andre kvinner i kirken.
– Møgedal har i sitt kirkelige arbeid vist stor strategisk evne i veldig vanskelige overganger, sier han, og viser til perioden Møgedal var leder for Oslo bispedømmeråd da den konservative teologen Ole Christian Kvarme ble utnevnt til biskop - mot bispedømmerådets ønske.
Snill? Langt i fra
All rosen til tross, Møgedal vil ikke karakterisere seg selv som snill.
– Mamma ville at jeg skulle være snill. Men jeg likte det ikke, for jeg var altfor sta til å være snill. Jeg er ikke veldig snill. Men jeg liker å relatere til mennesker.