Usynlig problem: Hva vet vi om seksuell vold mot gutter og menn?
KRONIKK: I de senere årene har oppmerksomheten rundt seksuell vold mot kvinner i forbindelse med krig og konflikt økt. Samtidig har det vært mindre oppmerksomhet rundt at også gutter og menn utsettes, noe som kan bidra både til stigmatisering og at de ikke får den hjelpen de trenger, skriver Sara Skilbred-Fjeld og Nora Sveaass.
Overgrep på menn bryter på mange måter med det tradisjonelle bildet av en mann som både kan forsvare seg og ta igjen, og har derfor ofte ikke blitt tatt helt på alvor.
Mange mannlige flyktninger som kommer til eller bor i Norge lever med traumer som er vanskelige for de fleste å begripe. Noen av dem har opplevd seksuelle overgrep.
Overgrep på menn bryter på mange måter med det tradisjonelle bildet av en mann som både kan forsvare seg og ta igjen, og har derfor ofte ikke blitt tatt helt på alvor. I tillegg til skyld og skam bidrar slike holdninger til at mange menn lar være å rapportere om seksuell vold i fangenskap, i forbindelse med krigshandlinger, eller i tilknytning til flukt. Dette fører til at problemet forblir usynlig og hjelp blir vanskelig både å søke og finne.
I mange samfunn vil det være tabubelagt for menn å snakke åpent om tortur, og spesielt om seksuelle overgrep. Det gjør at temaet blir ekstra smertefullt og vanskelig å håndtere. En sterkere innsats for å belyse dette i den offentlige debatten er nødvendig.
Seksuell vold som våpen i krig
Ikke alle land har kriminalisert voldtekt eller seksuelle overgrep mot menn. Samtidig bør alle former for seksuell vold i konflikt anses som brudd på internasjonale menneskerettigheter og derfor ulovlige.
Seksuell vold i krig og konflikt blir fortsatt ofte omtalt som “våpen i krig” og kan i mange sammenhenger også beskrives som tortur eller umenneskelig behandling. Intensjonen er å ydmyke, kontrollere og skremme en befolkning ved å bryte ned sosiale bånd og verdighet.
En undersøkelse i diverse konfliktrammede områder i den østlige Demokratiske republikken Kongo (DRC), fant at nesten en fjerdedel av mennene hadde opplevd seksuell vold. Blant menn som bodde i en konfliktrammet del av Sudan viste en annen undersøkelse at nesten halvparten hadde opplevd eller vært vitne til seksuelt misbruk av menn. I Liberia fant man at en tredjedel av tidligere mannlige soldater rapporterte at de hadde opplevd seksuell vold i ulike sammenhenger.
Også i migrasjonsprosessen opplever mannlige flyktninger seksuell vold, og da spesielt utsatte grupper som LGBTQ+ og personer med nedsatt funksjonsevne. Tjue prosent av voldtekter rapportert til Gender-based Violence Information Management System (GBV IMS) i Libanon fra januar til mai 2016, var fra gutter og menn. En undersøkelse fra Leger Uten Grenser blant 429 flyktninger som flyktet fra vold i Mellom-Amerika, fant at 17,2 prosent av mennene rapporterte om seksuelle overgrep mens de var på gjennomreise gjennom Mexico.
Økt vilje til å bekjempe seksuell vold
Internasjonalt er det økende oppmerksomhet på det å bekjempe seksuell vold i krig, både når det gjelder menn og kvinner. Norge har lenge vist sterkt engasjement på dette området, blant annet gjennom arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. I dag er også overgrep mot gutter og menn blitt inkludert i regjeringens nasjonale handlingsplan.
Overgrep er et tungt og brutalt tema som kan være vanskelig å snakke om. Men forutsetningen for at de utsatte skal bli hørt, sett og hjulpet er at det snakkes både om hvordan overgrepene skjer og hvilke konsekvenser de har. Kunnskap om måter problemet kan møtes på må styrkes og gjøres tilgjengelig, spesielt blant dem som i sitt daglige arbeid møter dem som kan ha vært utsatt.
Som samfunn som mottar mennesker med slike erfaringer må det være et hjelpeapparat som både er forberedt og tilgjengelig. Det er et viktig mål at overlevere vet hvor de kan oppsøke hjelp, både i helsetjenesten eller i asylmottak. Hjelperen bør være forberedt, og bør kunne møte personen på best mulig måte, forbi skambelagte og tabuiserte holdninger.
Hvordan kan vi bidra til endring?
Det første steget er å erkjenne og øke bevisstheten om problemet. Vi kan ikke bekjempe et problem som vi ikke vet eksisterer. Vi trenger å vite hvor, når og hvordan overgrep skjer for å kunne gjøre noe med problemet, og for å vite hvor vi skal bruke ressursene våre.
Vi som samfunn må skape et rom for å ta den vanskelige samtalen. Problemet finnes, selv om menn ofte ikke spør om hjelp og hjelpere dermed sjeldent møter historier om slike overgrep.
Å jobbe for en fremtid uten seksuell vold betyr at vi som samfunn tar hensyn til behovene til de av de overlevende som er mest marginaliserte, stille og usynlige.
Kilder:
Chynoweth, S. K., Freccero, J., & Touquet, H. (2017). Sexual violence against men and boys in conflict and forced displacement: implications for the health sector. Reproductive health matters, 25(51), 90-94. https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09688080.2017.1401895
Johnson, K., Asher, J., Rosborough, S., Raja, A., Panjabi, R., Beadling, C., & Lawry, L. (2008). Association of combatant status and sexual violence with health and mental health outcomes in postconflict Liberia. Jama, 300(6), 676-690. Association of Combatant Status and Sexual Violence With Health and Mental Health Outcomes in Postconflict Liberia | Global Health | JAMA | JAMA Network
Regjerings handlingsplan. Kvinner, fred og sikkerhet. (2019-2022) https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/dokumenter/planer/handlingsplan_kfs2019.pdf (s. 20)
UNHC, R. (2012). Working with men and boy survivors of sexual and gender-based violence in forced displacement. Geneva: UNHCR. 5006aa262.pdf (refworld.org)
Weishut, D. J. (2015). Sexual torture of Palestinian men by Israeli authorities. Reproductive health matters, 23(46), 71-84. https://genderandsecurity.org/sites/default/files/Weishut_-_Sexual_Torture_of_Palestinian_M_by_Israeli_Authorities.pdf
