– Vi undervurderte risikoen for kvinner

– Vi forsto at velmente tiltak, uten en klar forståelse av mulige risikoer, kan ende opp med å gjøre skade, sier Mfon Essien, Environmental & Social Manager ved Norfunds Vest-Afrika-kontor. 

En av tre kvinner globalt opplever eller har opplevd kjønnsbasert vold. 

Når Norfund støtter bedrifter eller enkeltpersoner i utviklingsland, har de ambisjoner om å øke kvinneandelen. I 2024 økte antallet jobber besatt av kvinner i Norfunds porteføljeselskaper med 15 100, tilsvarende 7,9 prosent, ifølge Norfunds tall. 

Kvinner utgjør størsteparten av individuelle låntakere gjennom Norfunds investeringer. Lån gis blant annet gjennom mikrofinansinstitusjoner som først og fremst retter seg mot kvinner. Norfund ber om data om kjønnssammensetning i selskapene de investerer i, og jobber for kjønnsbalanse i styrer.

– Grovt underrapportert

Som en følge av dette, har flere kvinner i utviklingsland fått egen inntekt, for eksempel som selgere i selskaper som selger solenergi-systemer til folks hjem, eller i mikrofinansinstitusjoner som tilbyr lån for å investere i bedrifter eller gårder.

Slike jobber innebærer at kvinner oppsøker folk i lokalsamfunn. 

– Etter hvert som noen av disse selskapene vokste, med mange kvinner i slike stillinger, begynte vi imidlertid å få historier om trakassering, vold og, tragisk nok, også voldtekt. Og som ofte er tilfellet: Når varslingsmekanismene ble bedre, økte også antallet rapporterte hendelser, sier Essien, som er i Oslo i forbindelse med Norfund-konferansen denne uka.

Det betyr ikke at kjønnsbasert vold og trakassering er mer utbredt der enn ellers i samfunnet det gjelder, påpeker han. 

– Men for oss ble det tydelig at vi hadde undervurdert disse risikoene. Vi hadde tatt for gitt at det at kvinnene jobbet i nærheten av egne, kjente lokalsamfunn, innebar trygghet. Likevel var det mange av dem som fortsatt var sårbare.

Da Norfund og andre aktører økte fokuset på kjønnsbasert vold og støttet selskapene i å forbedre sine prosedyrer rundt varsling, begynte flere tilfeller å bli rapportert.

– Dette er grovt underrapportert, sier Essien.

– Kvinner mister energien

Isabel Wanjohi jobber i selskapet Premier Credit, som gir kenyanske smågründere tilgang til lån med lav rente. Norfund er en av investorene i Premier Credit, som har ansatte som aktivt oppsøker potensielle kunder.

– Noen ganger stusser vi over en person som var veldig lovende da vi ansatte henne, men som mister helt energien etter at hun har vært ute i felt, og kanskje ber om å bli overført til en ny rolle. Hvis vi da følger opp og undersøker hva som har skjedd, kan det ha vært vonde opplevelser med kunder som oftest er menn, sier Wanjohi. 

Det gjør at utviklingen til den ansatte i jobben stopper opp, sier hun.

– Ikke fordi de ikke presterer bra, men fordi de ikke vil eksponere seg selv mer. Vi må møte dem med kunnskap, med empati, og en beskjed om at om de ikke står opp og rapporterer det, så vil ikke problemet løses. Og vi må ta menn inn i samtalen, det må være et samarbeid. 

Usynlig og synlig vold

Den volden som gjør mest skade for kvinners deltakelse, er ofte usynlig, påpeker Wanjohi.

– Det kan være bemerkninger eller tilrop når du jobber ute i felt. Det kan være et håndtrykk som varer for lenge. Du forsøker å tjene til livets opphold, men blir objektivisert. Det kan drepe pågangsmotet til en person. 

Vold og sosial kontroll hjemme er også et hinder for deltakelsen. En ektemann kan for eksempel bli sjalu fordi kona ferdes blant menn. Økonomisk vold, der mannen begrenser kvinnens tilgang på penger og ressurser, er også utbredt.

– Hvis kvinnene stadig får høre hjemme at det er utrygt å bevege seg ut i arbeidslivet, vil de føle seg mer utrygge. Hvis en del av arbeidsstyrken nekter å gjøre visse jobber av frykt for sin egen sikkerhet, da gjør vi ikke fremskritt, sier Mfon Essien. 

Ofte kan kvinner oppleve negative konsekvenser dersom de står opp for seg selv: «Hvorfor lager du oppstyr over ingenting, er du ikke en lagspiller? Det er bare sånn menn er.»

– I et miljø der ledere og mellomledere er menn, og kvinnen kanskje opplever vold hjemme også, er det ikke lett å vite hvem man skal rapportere til, sier Essien. 

Kjøkkenbord-samtaler

Land med flere rapporterte tilfeller av kjønnsbasert vold, kan paradoksalt nok være blant de tryggeste landene – mens hendelser aldri rapporteres i land med svak lovgivning og rettsforfølgelse av vold mot kvinner. Ikke overraskende er risikoen for kvinner størst i land med lavest grad av likestilling ifølge statistikk fra FN. Kvinner er også mer utsatt i konfliktsoner.

Mange afrikanske land har svak rettsforfølgelse av vold mot kvinner, og vag eller ingen lovgivning mot trakassering. 

En bedrift er et mikrokosmos av det landet den opererer i, sier Mfon Essien, og den har begrensede muligheter for å skape endring i større skala.

– I våre markeder er det normer med dype røtter som fortsatt hindrer kvinners muligheter og trygghet. Styrking av kvinners rolle blir dessverre ofte sett på som et konsept fra Vesten, sier Mfon.

Som investor med hovedvekt i Afrika, har Norfund tatt noen konkrete grep som følge av flere rapporter om kjønnsbasert vold: Målrettet opptrening om kjønnsbasert vold og trakassering og tydeligere rutiner for risikovurdering for kvinner, spesielt i avsidesliggende områder. Som minoritetsinvestor er Norfund imidlertid avhengig av å samarbeide med bedriftene og andre investorer.

I Premier Credit har de «kjøkkenbord-samtaler» med kvinner og menn der man kan snakke om det man har på hjertet som påvirker jobbhverdagen.

– Hvis noen ikke ønsker å rapportere en hendelse, respekterer vi det. Men vi ser på miljøet det skjedde i, og vi snakker med lokalsamfunnet og noen ganger det lokale politiet for å jobbe for at det ikke skjer igjen, sier Isabel.

– Å oppleve kjønnsbasert vold er veldig, veldig personlig. Det kan ødelegge en person. Vi ønsker ikke å presse noen til å eksponere seg. Men vi jobber rundt det for å unngå at det skjer igjen.