– Den humanitære situasjonen er katastrofal

I september innledet den terrorstemplede islamistgruppa JNIM (Jama’at Nusrat al-Islam wa al-Muslimin) en drivstoffblokkade mot Bamako. Tankbiler med bensin og diesel – livsnerven til det innelåste landet – ble angrepet og satt i brann. Sjåfører og soldater ble drept, og bensinkøene vokste. Flere observatører tolket aksjonen som starten på en form for «økonomisk jihad» rettet mot militærjuntaen.

Byen med sine tre millioner innbyggere er helt avhengig av fungerende forsyningslinjer fra nabolandene. I november ble situasjonen akutt, men mot slutten av måneden klarte en konvoi på 82 tankbiler å komme seg gjennom fra Niger. Reisen tok tre uker og krevde store ressurser, men for en kort stund lettet presset på bensinstasjonene, ifølge nyhetsbyrået AFP. Til tross for en viss oppmykning av blokaden er usikkerheten fortsatt stor.

– Hver del av samfunnet rammes

– Jeg vil beskrive den humanitære situasjonen som katastrofal. Hver sektor i samfunnet er berørt. Vi er en nøytral og upartisk humanitær organisasjon, og vi ser konsekvensene overalt. Når lite når fram til Bamako, får de sentrale delene av landet ingenting, sier Maclean Natugasha, landdirektør for Flyktninghjelpen (NRC) i Mali.

Hun deltar i intervjuet hjemmefra fordi organisasjonen forsøker å redusere antall arbeidsdager på kontoret for å spare drivstoff.

Blokaden førte til at mange skoler stengte i november. I landets sentrale områder er vannforsyningen ustabil, og strømmen forsvinner flere ganger daglig. Også næringslivet rammes hardt – fabrikker og produksjonslinjer står stille.

Ekstremistene rykker sørover

I takt med at JNIM har utvidet sitt område sørover, har Norge – i likhet med flere vestlige land – oppfordret sine borgere til å forlate Mali. Utenriksdepartementet advarer mot en alvorlig sikkerhetssituasjon i hele landet, særlig risikoen for terrorangrep og kidnappinger.

Tidligere i år ble det også rapportert om JNIM-angrep i de sørlige delene av landet – et tydelig skifte i konfliktens geografiske tyngde, ifølge Africa Center for Strategic Studies.

Ekspansjonen sørover har ført til at bønder har måttet flykte fra jordbruksområder. Dermed risikerer avlingene å råtne på markene.

– Konflikten har spredt seg til områdene der mesteparten av maten produseres. Når avlingene svikter, stiger prisene. Antallet internt fordrevne har økt betydelig, og situasjonen er svært alvorlig, sier Natugasha.

Underfinansiert bistand og presset skolevesen

Den humanitære innsatsen i Mali har i mange år vært underfinansiert. Landet har siden 2018 stått på NRCs årlige liste over verdens mest glemte fluktkriser.

– Bare 18 prosent av de humanitære midlene som trengs for å dekke Malis behov i 2025, er finansiert. Det er den laveste dekningen i Afrika, og den nest laveste i verden. Utviklingsbistanden er hardest rammet – særlig utdanningssektoren, hvor over 2 000 skoler har måttet stenge, sier Natugasha. 

Kuttene i støtten til utdanning rammer nesten 700 000 barn og 14 000 lærere, anslår NRC.

Flyktninghjelpen og andre organisasjoner melder også om stengte helsesentre og mangel på medisiner. Flere feltkontorer er lagt ned, og ressursene er strukket til bristepunktet. Konsekvensene rammer barn spesielt hardt – når skoler stenger, øker risikoen for at unge rekrutteres til væpnede grupper.

– Vi har sett helsefasiliteter redusere tjenestetilbudet, og vi mottar bekymringsfulle rapporter om jenter og kvinner som er tvunget til å ty til ekstreme mestringsstrategier som salg av sex mens de lever på flukt, sier Natugasha. 

FN-rapporten Journey to Extremism in Africa viser at antallet drepte i jihadistvold i Sahel har tidoblet seg siden 2007. Ifølge Global Terrorism Index stod regionen i 2024 for halvparten av alle terrorrelaterte dødsfall i verden. Hardest rammet er Burkina Faso.

Uroen i Mali har pågått siden 2012, drevet av fattigdom, mangel på sikkerhet, kamp om naturressurser og misnøye med myndighetene. Flere lokalsamfunn støtter jihadistgrupper fordi de tilbyr beskyttelse og grunnleggende tjenester der staten svikter. Et tuareg-opprør for større selvstyre har forsterket kompleksiteten i konflikten.

– Et blodig borgerkrigslignende kaos

– JNIM har ikke militær styrke til å møte hæren i kamp, men de har nok folk til å blokkere Bamako effektivt. Samtidig har hæren ikke kapasitet til å beskytte alle forsyningslinjer, sier Morten Bøås, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og forfatter av boken Sahel: The Perfect Storm.

Han beskriver konflikten ikke som global terrorisme, men som en blodig borgerkrig mellom mange aktører.

– JNIM ser ikke ut til å ha ambisjoner om å angripe mål utenfor regionen. Deres hovedfiender er regimene i Sahel, særlig de med fransk støtte, sier Bøås.

Han peker på at både FN-operasjonen Minusma (2013–2023) og den franske militæroperasjonen (2013–2022) mislyktes i å stabilisere landet.

– Hovedproblemet var at de internasjonale innsatsene fokuserte på å jakte terrorister i stedet for å beskytte befolkningen. Det skapte et stort folkelig misnøye, sier Bøås.

Da Frankrike trakk seg ut, vendte Mali seg mot Russland. Wagner-gruppen ble sendt inn for å støtte regimets kamp mot jihadistene, men er nå erstattet av den såkalte Afrikakåren – i praksis regulære russiske styrker.

Human Rights Watch har dokumentert omfattende overgrep mot sivile, inkludert summariske henrettelser, begått av både maliske soldater og russisk personell.

– Det ser nå ut til at den russiske innsatsen først og fremst handler om å beskytte militærjuntaen, ikke om å bekjempe jihadistene, sier Bøås.

Norge reduserer direkte tilstedeværelse

Norge har støttet Mali med bistand i flere tiår, blant annet innen demokrati, sikkerhet og økonomisk utvikling. Etter kuppet i 2012 ble fokuset gradvis flyttet fra utviklingssamarbeid til humanitær bistand. Den norske ambassaden i Bamako, åpnet i 2018, ble stengt i 2023 på grunn av sikkerhetssituasjonen.

I stedet har Norge nå en regional Sahel-ambassade i Dakar, Senegal. Norsk bistand til Sahel-regionen, inkludert Mali, utgjorde 379 millioner kroner i 2024, ned fra 450 millioner året før.

– Uten en ambassade i landet er handlingsrommet mindre, men vi samarbeider tett med FN og sivilsamfunnsorganisasjoner, sier Mads Ringås, spesialrepresentant for Sahel i Utenriksdepartementet.

Han avviser at Norge eller Vesten har overlatt regionen til Russland.

– Den reviderte Sahel-strategien fram til 2030 legger vekt på å styrke statsbygging, tillit og grunnleggende tjenester. Men utfordringene er enorme – ikke minst i en region preget av desinformasjon, antivestlig retorikk og militærstyre, sier Ringås.