Kritikk av erklæring om flyktninger
Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) lover full støtte til Flyktningkonvensjon på FNs toppmøte i New York mandag. Her hjemme holder hun likevel muligheten åpen for å endre den. New York-erklæringen møter kritikk.
– Vi bestyrker Flyktningkonvensjonen fra 1951 som grunnlaget for det internasjonale regimet for beskyttelse av flyktninger, heter det i New York-erklæringen som vedtas av 193 land mandag ettermiddag.
Flyktninghjelpen fortviler over resultatet
– I november i fjor hadde vi store forhåpninger om at det var appetitt for en reell, global mekanisme for å fordele ansvar for flyktningene. Det viste seg ganske raskt at det ikke var tilfelle, sier Arvinn Gadgil, policysjef i Flyktninghjelpen til NTB.
– Vi får ikke noe inntrykk av at dette handler om liv eller død for hundretusenvis av mennesker, sier han.
Flyktninghjelpen er særlig kritisk til at situasjonen for de over 40 millioner internt fordrevne knapt nevnes i erklæringen som skal vedtas på møtet.
Ifølge erklæringen skal landene bruke de neste to årene til å komme fram til avtaler om bedre samarbeid i møte med flyktningkriser og om flere lovlige migrasjonsruter.
Professor James C. Hathaway, en internasjonal ekspert på asyl- og flyktningrett, er svært kritisk til innholdet i erklæringen.
– Gitt at det ikke gis noen løfter om å ta oss lenger enn dagens situasjon, er den to år lange forsinkelsen samvittighetsløs, sier Hathaway, som er professor ved University of Michigan i USA, til NTB.
Vil tilpasse konvesjonen?
Innvandrings- og integreringsminister Listhaug og statsminister Erna Solberg (H) vil slutte seg til erklæringen på møtet.
Men før jul vedtok Stortinget med overveldende flertall å be regjeringen ta initiativ til å gjennomgå de internasjonale konvensjonene for å se om de kan tilpasses dagens situasjon bedre. Listhaug vil ikke legge bort den bestillingen.
– Norge respekterer selvsagt våre gjeldende forpliktelser, og konvensjonene legger viktige rammer for statens ansvar. Vi vil i første omgang se på hvilket handlingsrom vi har innenfor dagens internasjonale forpliktelser, og vil deretter vurdere videre arbeid med internasjonale initiativ, sier hun til NTB.
Flyktninghjelpen etterlyser en avklaring fra regjeringen.
– Mener de fortsatt at vi må sette konvensjonen i spill, i motstrid til de 192 landene som har signert dokumentet? spør Arvinn Gadgil fra Flyktninghjelpen.
– Vi vet alle hva som skjer hvis Norge tar initiativ til å åpne opp flyktningkonvensjonen: Den kommer ikke til å bli bedre for de svakeste, sier han.
Mer lovlig migrasjon?
Dette er ikke det eneste punktet hvor FN-erklæringen tilsynelatende er på kollisjonskurs med norsk politikk. I et tillegg, som Norge også slutter seg til, legges det opp til en prosess for å skape flere lovlige og trygge migrasjonsruter. De skal gi bedre muligheter for folk som ikke er flyktninger, men som ønsker et bedre liv for seg og sin familie, til å flytte over landegrensene. Erklæringen sier at migranter bidrar positivt til utvikling i hjemlandet, blant annet gjennom å sende penger hjem, så vel som i landet de flytter til.
Listhaug svarer ikke på et spørsmål om Norge skal åpne for nye, lovlige migrasjonsruter.
– Det er klart at det må vurderes nye måter å håndtere migrasjonsutfordringene på. At økonomiske migranter legger ut på reise mot Europa, skaper en stor belastning på Europa, Norge og asylinstituttets tillit, sier Listhaug.
Retur viktigst
For Norge er det spesielt viktig at erklæringen sier at alle land har en plikt til å ta imot sine egne borgere.
– Dette er en milepæl i returarbeidet, hvor det er viktig for meg at vi sørger for at de som får avslag (på asylsøknaden, red.anm.) skal sendes ut, sier Listhaug.
En av verdens fremste eksperter på asyl- og flyktningrett, professor James C. Hathaway ved University of Michigan i USA, er ikke enig.
– Det har alltid vært gjeldende rett at land har plikt til å ta imot egne borgere. Å kun repetere at alle land har denne plikten, uten at det følger med noen mekanisme for å sikre at det skjer, endrer ingenting, sier han til NTB.
Alt i alt mener han at mandagens storstilte flyktningmøte ikke bidrar med noe nytt eller konkret for å løse flyktningkrisen.
– Det er ingenting verken i erklæringen eller den «Omfattende rammeverk for flyktningrespons» som er i nærheten av å være omfattende eller konkret, konstaterer han.
Han mener erklæringen i stedet innebærer fortsatt ad hoc-løsninger uten noen mekanisme for internasjonalt samarbeid om en pålitelig løsning når flyktningkriser oppstår.
Motarbeidet formulering mot å fengsle barn
Norge var ett av flere land som arbeidet for å endre en formulering i et FN-dokument om at barn aldri skal fengsles eller interneres.
I arbeidet med en FN-erklæring om flyktninger og migranter ble det foreslått en formulering om at barn aldri skal fengsles. Denne formuleringen arbeidet Norge imot, ifølge Aftenposten. I stedet skal Norge ha foreslått en formulering om at internering eller fengsling av barn må begrenses til et minimum, og kun brukes når ingen andre alternativer er tilgjengelig.
– Dette er ikke Norge verdig, sier generalsekretær Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna, når hun får spørsmål om Norges forhandlingsposisjon.
Den endelige formuleringen ble framforhandlet etter at USA også kastet seg inn i debatten. Slutterklæringen har flere forbehold enn Norges forslag.
Statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Justisdepartementet avviser at Norge har gått inn for å svekke det rettsvernet barn i dag har i saker om internering.
– Samtidig er det Norges holdning i folkerettslig sammenheng at vi ikke gir støtte til formuleringer som tar sikte på betydelige innsnevringer i det handlingsrommet som i dag følger av blant annet barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, sier hun.
