En hyllest til nødhjelps-heltene

Aldri før har hjelpebehovet vært større, blant annet som følge av et økt antall internt fordrevne, men det er også slik at hjelpen i dag når fram raskere og i større omfang enn før.

Hjelpeapparatet har med årene blitt mer effektivt, med en større grad av koordinering, langsiktig planlegging, varslingssystemer, beredskapslagre og personellordninger. Utviklingsland har også i langt større grad enn før bygget opp sine egne systemer for humanitær respons.

Mange får hjelp

En rekke internasjonale, nasjonale og lokale organisasjoner og frivillige, samt myndighetsorganer, er involvert når humanitær bistand skal fordeles til mennesker i nød. Det kan dreie seg om livsviktig innsats for utdeling av mat, medisiner, rent vann og losji for trengende.

FN, mottakerlandenes myndigheter og organisasjoner som Flyktninghjelpen, Røde Kors og andre har hjulpet over 60 millioner mennesker i 22 land det siste året, framgår det av en ny rapport fra FN-organisasjonen OCHA.

I en tid med økende klimautfordringer og store pågående konflikter er det dessverre slik at behovet ikke blir mindre. Den pågående flommen i Sentral- og Øst-Afrika (som vi omtaler i denne utgaven) er ett eksempel. OCHA anslår at 168 millioner vil ha behov for humanitær hjelp i 2020.

Verden har bidratt med over 160 milliarder kroner til FNs humanitære innsats så langt i år. Det er mer enn noen sinne, men likevel bare litt over halvparten av det FN ønsket seg,.

Behovets omfang er ofte gigantisk når store kriser, som krig eller naturkatastrofer, rammer. Tallene for humanitær helsebistand er illustrerende: Kun seks dager etter at syklonen Idai hadde rammet Beira i Mosambik hadde 900 000 mennesker blitt vaksinert mot kolera. Globalt ble nærmere 29 millioner barn vaksinert mot meslinger, mens 238 000 personer fikk ebola-vaksinen til tross for opprørskrig i det østlige DR Kongo.

Farlig innsats

Innsatsen til mange humanitære arbeidere er imponerende gitt farene de står overfor i mange land, og krevende arbeidsforhold. Samtidig utsetter de seg for stor fare. 171 helsearbeidere mistet livet under 791 angrep mot helsesentre i løpet av de første ni månedene av 2019. I tillegg ble 131 hjelpearbeidere drept og 130 ble kidnappet. Likevel fortsetter innsatsen.

Håpet er at verdens ledere hører og svarer på nødhjelpsappellene, og at de sikrer humanitære hjelpere tryggere arbeidsforhold. Samtidig må det jobbes kontinuerlig videre med å forebygge og dempe konfliktene i verden, og å ta tak i de truende klimautfordringene.

Ha en fredelig jul og et godt nytt år!