Malawiere i kø for å stemme i Blantyre, Malawis nest største by.

Malawiere til valgurnene midt i en dyp krise

I dag går malawiere til urnene for å velge president, nasjonalforsamling og lokalpolitikere. Valget finner sted mens landet står i en alvorlig økonomisk krise, og mange velgere stiller spørsmål om de politiske løftene noen gang vil bli oppfylt.

Publisert Sist oppdatert

Valget i dag er på president, parlament og lokale representanter. 

Hele 17 kandidater stiller til presidentvalget, og kjemper om stemmene til rundt 7,2 millioner registrerte velgere i et land med 21 millioner innbyggere.

Valget finner sted i en dramatisk økonomisk situasjon: Ifølge Verdensbanken lever hele 71,3 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom. Samtidig danner det seg lange køer ved bensinstasjonene i jakten på drivstoff – et syn som aldri tidligere er observert på selve valgdagen.

Brutte løfter

President Lazarus Chakwera, som kom til makten i 2020 med løfter om å bekjempe korrupsjon, skape jobber og rydde opp i økonomien, har fått sterk kritikk for manglende resultater.

Han har anklaget sin forgjenger Peter Mutharika, nå hans hovedutfordrer, for korrupsjon, nepotisme og manglende visjoner.

Men fem år senere er Chakwera selv under press for ikke å ha innfridd løftene sine.

– I 2020 stemte jeg på president Chakwera fordi han lover billig gjødsel, en slutt på korrupsjon, å fikse økonomien og skape jobber for ungdom. Fra hele listen over det han lover, blir ingenting oppfylt, og det gir meg ingen grunn til å stemme på ham, sier Frederick Joni, en 34 år gammel forretningsmann i Lilongwe.

– Det har vært en vanskelig femårsperiode for oss bønder. Kostnadene for innsatsvarer som gjødsel og såfrø går opp til et nivå som vi ikke har råd til. Dette er altfor høyt for fattige bønder. Og presidenten lover å redusere prisene på disse varene, sier småbrukeren Doctor Mkochi fra Mzimba-distriktet.

Delte meninger

Men ikke alle malawiere er like frustrerte. Enkelte peker på at presidenten har fått til enkelte ting, og håper han kan gjøre mer hvis han får en ny periode.

– Selv om jeg er enig i at ikke alt går bra under den sittende administrasjonen, tror jeg likevel at det ikke bare er Malawi som har en økonomi som sliter, sier Edward Phiri, som bor i Lilongwe-distriktet.

Han viser til kinesisk-finansierte veiprosjekter i hovedstaden som eksempler på det presidenten har fått til.

Region og etnisitet veier tungt

Til tross for den økonomiske krisen er det mange velgere som legger mer vekt på kandidaters bakgrunn enn på politikken deres.

I sentralregionen står Malawi Congress Party (MCP) sterkt. Her har partiet lojal støtte fra chewa-folket, som fortsetter å stille seg bak Chakwera, som selv kommer fra regionen. I sør er det Democratic Progressive Party (DPP) med Peter Mutharika, fra ihomwe-folket, som har sin base.

Peter Mutharikam, tidligere president og presidentkandidat for DPP, under et valgmøte i forrige uke. Han kan vinne valget.

– Mitt syn er at, til tross for de økonomiske problemene vil MCP likevel beholde sine lojale støttespillere, spesielt fra sentralregionen, som er partiets tradisjonelle kjerneområde, sier Gift Sambo, foreleser i statsvitenskap ved Universitetet i Malawi.

Han forklarer at flertallet av velgerne ikke er økonomiske velgere. 

– Det vil si at de sjelden vurderer sittende regjeringers resultater som grunnlag for stemmegivning. I stedet bruker de stemmeretten til å uttrykke lojalitet og solidaritet med bestemte grupper, sier han.

– De som stemte på MCP ved forrige valg, vil opprettholde lojaliteten sin, selv om partiet har svake resultater på det økonomiske området. Det samme mønsteret gjelder for DPP. Opposisjonen beholder støtten i sør, selv om folk opplevde økonomiske og styringsmessige problemer under DPPs styre. Mange velgere mangler rett og slett tilstrekkelig og korrekt informasjon, og da blir region og etnisitet det sikre grunnlaget for stemmegivning, sier Sambo.

– Tvilsom moral

Andre mener likevel at den økonomiske kollapsen vil veie tungt.

 – Folk ser på hva MCP har gjort de siste fem årene. Partiet lover malawiere at livet skal bli bedre under deres styre. Men når man ser på drivstoff- og valutakrisen, sult, økende fattigdom og stigende priser på basisvarer, vil mange si at DPP er bedre enn MCP, sier Michael Kaiyatsa, leder for menneskerettighetsorganisasjonen CHRR.

Han stiller også spørsmål om moralen til politikere som lover å forbedre folks liv og bekjempe korrupsjon, men selv blir korrupte når de får makt.

– Våre politikere bruker korrupsjonsretorikk i valgkampen for å vinne stemmer. Men når de blir valgt, blir de selv korrupte, så korrupte at de blir styrtrike på kort tid, sier Kaiyatsa.

Presidentens unnskyldning

Kort tid før valgdagen gikk president Chakwera på TV og ba nasjonen om unnskyldning. Han hevdet at ansatte i det statlige oljeselskapet NOCMA står bak drivstoffkrisen og prisstigningen, og lovet å sparke dem etter valget.

Men mange kommentatorer peker på at drivstoffproblemet har vart hele hans presidentperiode, og at han har vært passiv.

– At han ikke fjerner de han mener saboterer hans arbeid, viser bare hvordan utnevnelsene foregår. Det er altfor mye nepotisme, og det lammer statens arbeid, sier Crispine Mphande, foreleser i utviklingspolitikk ved Mzuzu-universitetet.

Presidentens pressesekretær Anthony Kasunda har svart at Chakwera må følge loven og ikke kan avskjedige folk uten videre. Kritikere peker likevel på at presidenten tidligere har sparket egne ministre for økonomisk mislighold, og undrer hvorfor han ikke gjør det samme nå.

Uvisst utfall

For noen velgere teller likevel presidentens ord. 

– Hans unnskyldning er enda bedre, for han trenger vår tilgivelse. Jeg stemmer på ham igjen, sier trebarnsmoren Salome Banda fra Dowa-distriktet i sentralregionen.

For å vinne kreves minst 50 prosent av stemmene pluss én. Hvis ingen når dette målet, blir det en ny valgrunde innen to måneder. Mange kommentatorer mener utfallet er høyst usikkert – og at allianser mellom opposisjonspartier kan avgjøre om MCP klarer å beholde makten.

Powered by Labrador CMS