Frykter at norske fadderpenger er brukt til å skjule bortførte barn i Syria

En stor internasjonal granskning i regi av blant annet BBC og Lighthouse Reports avslører at SOS-barnebyer Syria hjalp det nå avsatte Assad-regimet med å skjule bortførte barn.

I løpet av ti år forsvant tusenvis av syriske barn. Ifølge granskningen ble minst 300 av dem – trolig langt flere – holdt skjult på barnehjem. Flere ble registrert som foreldreløse og gitt falske identiteter. Foreldrene, ofte regimemotstandere og politiske fanger, ble på den måten presset til å samarbeide med Assad-regimet.

Flertallet av de mer enn 300 barna havnet på barnehjem drevet av SOS-barnebyer. Dermed bidro organisasjonen som skal «gi barn et trygt hjem», i stedet til å holde barna adskilt fra familiene i årevis.

– Det er alvorlig at barn er blitt plassert i strid med retningslinjene våre, som sier at identiteten deres skal bevares, kontakten med familien opprettholdes og at barna ikke skal tas fra foreldrene uten gyldig grunn. At dette i tillegg er brukt som en del av Assads krigføring, gjør saken enda mer alvorlig, sier Sissel Aarak, som leder SOS-barnebyer Norge, til Panorama.

Toppledelsen skjulte informasjon i årevis

På egne nettsider skriver SOS-barnebyer Norge at de er «ekstremt kritiske» til hvordan den internasjonale organisasjonen de er en del av, har håndtert saken.

Toppledelsen i den internasjonale organisasjonen ble varslet om forholdene allerede for mange år siden, men valgte å holde det hemmelig. De har heller ikke gitt noen unnskyldning, kompensasjon eller støtte til familiene, ifølge avsløringene.

– Jeg har fått opplyst at internasjonal ledelse visste allerede i 2018, men har lest i media at det kan ha vært så tidlig som i 2017. SOS-barnebyer Norge fikk derimot aldri noe varsel om dette, og jeg skal finne ut hvorfor vi ikke ble informert, sier Aarak.

Dette er ett av spørsmålene en ekstern gransking, som SOS-barnebyer har bestilt, skal svare på i oktober.

– Jeg trenger ikke vente på resultatet av granskingen for å si at om man har hatt denne informasjonen uten å følge opp, er det uakseptabelt. Naturligvis burde man fulgt opp overfor oss, men viktigere for å stoppe praksisen og gjøre alt for å spore barna og gjenforene dem med familiene.

Har stoppet all støtte 

Aarak opplyser at SOS-barnebyer Norge først ble informert om mulige kritikkverdige forhold i desember 2024. Da informerte SOS-barnebyers hovedkontor i Østerrike dem om påstander i sosiale medier om en tett kobling mellom SOS-barnebyer Syria og Assad-regimet, og at seks barn skulle være plassert i SOS-barnebyer Syria på urettmessig grunnlag.

– Dette ble fulgt opp i løpet av julen. 10. januar i år fikk vi en bekreftelse på at det under borgerkrigen var flere tilfeller der barn ble skilt fra sine foreldre og plassert i alternativ omsorg av myndighetene, deriblant hos SOS-barnebyer, uten dokumentasjon på hvem de var, eller hvem som var deres biologiske familie, forteller hun.

Som et resultat av dette, sendte SOS-barnebyer Norge et brev til SOS-barnebyer Syria 6. februar om at alle overføringer av faddermidler ble stanset i påvente av videre undersøkelser. Allerede dagen etter ble norske faddere informert om at overføringene øyeblikkelig var stoppet, og at de som var faddere for barn i Syria umiddelbart fikk omgjort støtten sin til et generelt SOS-fadderskap.

– Vi informerte giverne og støttespillerne om det vi visste, som på det tidspunktet ikke var mye, og at vi kom til å følge opp saken.

Utelukker ikke misbruk av norske penger

Mesteparten av den norske organisasjonens inntekter kommer fra private givere.

Siden 2011 er 19 millioner kroner overført fra SOS-barnebyer Norge til SOS-barnebyer Syria, omtrent likt fordelt på faddermidler og nødhjelp, opplyser organisasjonen.

– Når så mye penger har gått til Syria, er det vel nærliggende å tenke at norske giveres penger kan ha blitt brukt til å holde bortførte barn skjult?

– Jeg kan på ingen måte utelukke at norske midler har vært med på å finansiere dette. Når SOS-barnebyer Syria har gjort dette, og deres aktiviteter er finansiert blant annet gjennom faddermidler fra ulike land, verken kan eller skal vi utelukke det.

– Hvis det viser seg at norske midler er misbrukt, vil dere tilbakebetale penger til de norske giverne?

– Det kan jeg ikke svare på. Granskingen vil nok ikke gå så detaljert inn i pengestrømmene.

Selv mener Aarak det viktigste er å finne ut hvem barna er, hvor de er og om de kan gjenforenes. Deretter må de stille spørsmål om hvordan dette kunne skje i en internasjonal organisasjon, hvem som har ansvaret og hvilke konsekvenser det får for SOS-barnebyer Syria og de som har vært ansvarlige.

Hun forteller at organisasjonen vil kompensere de berørte familiene.

– Men hvordan kompensasjonen skal se ut, vil avgjøres av eksperter. Denne saken er også så alvorlig at ikke alt kan repareres.

Mottok varsler om SOS-barnebyer Syria

Det er imidlertid ikke første gang det har blitt oppdaget kritikkverdige forhold i SOS-barnebyer Syria. I 2017 ble SOS-barnebyer Norge varslet om økonomiske uregelmessigheter i SOS-barnebyer Syria. Da ble det stilt krav for videre finansiering, opplyser Aarak. 

– Saken handlet om nødhjelpsprogrammet. Det ble gjennomført en ekstern gjennomgang som påpekte brudd på innkjøpsrutiner og kontrollsystemer.

På spørsmål om hvordan SOS-barnebyer Norge fulgte opp gjennomgangen, svarer hun at det var organisasjonen sentralt og regionkontoret i Asia som hadde ansvaret for å følge den opp, ikke den norske grenen av organisasjonen.

– Vi hørte ikke mer etter dette og regnet dermed med at forholdene ble ryddet opp i.

Skandalen i 2021

I 2021 ble hele SOS-barnebyer rystet av en stor skandale da granskere avdekket overgrep, korrupsjon og misbruk av innsamlede midler.

– Har man ikke gjort nok for å rydde opp i etterkant?

– Siden har vi hatt et fullstendig lederskifte og endret hele styringsstrukturen vår. Nå er vi en demokratisk styrt organisasjon, med en compliance-komité. Den skal sørge for at medlemsorganisasjoner som bryter retningslinjene – slik SOS Syria har gjort – ikke kan skjule det. Jeg mener vi har gjort endringene som skal til for å forhindre slike saker, svarer Aarak.

Kan bli aktuelt å suspendere ansatte

– Det er viktig at de som står ansvarlig, sier unnskyld. Og så er det viktig for meg å si at det er begått alvorlige feil. Vi må gjøre alt vi kan for å spore opp barna og gjenforene dem med familiene sine, sier Aarak.

Det gjør Aarak gjennom organisasjonens internasjonale compliance-komité, som hun leder. Komiteen ble opprettet i kjølvannet av den store oppvasken i 2021, og har som mandat å påse at organisasjonen overholder regelverket og følger opp slike saker.

– Gjennom komiteen har jeg kommet med tydelige krav, både til internasjonal ledelse og til SOS Syria, om konkrete tiltak som nå må følges opp.

Hun understreker at det viktigste nå er å støtte barna og familiene som er rammet, og at det må settes av ressurser til sporing, gjenforening og oppfølging. 

– Videre ber vi om at det gjennomføres en uavhengig gransking også av hvordan den internasjonale organisasjonen og regionkontorene har fulgt opp SOS-barnebyer Syria og bistått i tidligere eksterne undersøkelser, og at man løpende må vurdere suspensjon av personer som i så måte vil bli gjenstand for gransking. Det handler om transparens og ansvarlighet der vi ønsker å bli jevnlig oppdatert på arbeidet og hvordan vi samarbeider både med nasjonale og internasjonale myndigheter.

Svar fra hovedkontoret til SOS-barnebyer

SOS-barnebyers hovedkontor i Østerrike svarer følgende: 

«Vi avventer resultatene av eksterne undersøkelser, som vi forventer vil gi større klarhet i rollen til SOS-barnebyer, inkludert SOS-barnebyer internasjonalt. Vi er forpliktet til å gjøre den endelige rapporten offentlig tilgjengelig og til å samarbeide med alle aktører for å sikre god oppfølging av anbefalingene.

Vår prioritet er fortsatt barnas og familienes beste. Vi samarbeider med myndigheter og humanitære partnere for å støtte sporing og mulige gjenforeninger, og vi er i dialog med SOS-barnebyer Norge for å bedre forstå deres innspill og forventninger.

Vi erkjenner også at føderasjonen har stått overfor alvorlige utfordringer tidligere. Etter anbefalinger fra en uavhengig spesialkommisjon vedtok generalforsamlingen i år omfattende styringsreformer. En ny styringsstruktur er nå på plass, som gjenspeiler vår vilje til å styrke åpenhet, ansvarlighet og tilsyn med barns beskyttelse i hele føderasjonen.»

Panorama har gitt SOS-barnebyer Syria mulighet til å kommentere saken, men har ikke fått svar på henvendelsen.

Internasjonal granskning:

SOS-barnebyer hjalp Assad-regimet å skjule bortførte barn