Imøtegår misjonens kritikk

- Det er behov for å spørre om kritikerne har lest stortingsmeldingen veldig godt. Idealisme er selve grunnlaget for meldingen og mitt engasjement, sier hun.
Samtidig understreker KrF-statsråden at hun ønsker all debatt om utviklingsmeldingen velkommen, og håper på forsterket fokus på kampen mot fattigdom.

Etterlyser idealismen. «I jakten på målbare resultater, effektivitet og profesjonalitet er ikke lenger nestekjærlighet og idealisme nødvendig. Bistandsarbeid kan like godt utføres av konsulenter, som har fått jobben fordi de var billigst i anbudsrunden, som av folk med et oppriktig engasjement for sine medmennesker», skriver leder i Bistandsnemnda Oddvar Espegren i et leserinnlegg i denne utgaven av Bistandsaktuelt (side 2). Bistandsnemnda er paraplyorganisasjonen for norske misjonsorganisasjoner.
- Selve grunnlaget for hele stortingsmeldingen er jo nestekjærlighet og idealisme. Selv ville jeg også brukt uttrykket «solidaritet» i tillegg. Jeg mener dette gjenspeiles tydelig i stortingsmeldingen. Bare se på innledningskapittelet, «Menneskeverd for alle», sier utviklingsministeren.

Må ha helhetlig grep. Hun er også uenig i at meldingen er for mye fokusert på makroøkonomisk effektivitet og resultater på bekostning av grasrot-perspektivet - å gi bistand til fattige mennesker der de bor.
- Selve hovedspørsmålet er hvordan vi skal klare å løfte mer enn én milliard mennesker ut av fattigdom. Det krever at vi tar et mer helhetlig grep enn bare å fokusere på bistand. Skulle vi kun fokusert på prosjekter på grasrota ville vi kunne ha hjulpet mange, men det ville samtidig vært hundrevis av millioner mennesker vi ikke hadde nådd - og de ville fortsatt være svært sårbare eksempelvis i forhold til landets gjeldssituasjon, endringer i priser på råvarer, såkorn eller kunstgjødsel. Skal man få til varige endringer for de fattige må det til mer omfattende reformer på makronivå. Her må vi ta for oss både interne forhold i mottakerland og internasjonale handelssystemer, sier Frafjord Johnson.

Hovedfokus på staten. - Regjeringen beskyldes også for å ha gjort «et knefall for Verdensbankens tanker om liberalisering og markedsøkonomi».
- Dette er vel den kritikken som forundrer meg mest. Jeg tror ikke at ordet «liberalisering» er nevnt et eneste sted i denne meldingen, og det er absolutt ikke noen ideologisk bakgrunn for denne meldingen. Hovedfokuset vårt er på å styrke staten og statlige institusjoners evne til å levere tjenester for de fattige. Og det må vel sies å være det motsatte av en liberal agenda.
Frafjord Johnson viser til at ulike kritikere av regjeringens utviklingspolitikk, slik hun ser det, kommer med til dels helt motsatte konklusjoner.
- Forut for meldingen ble vi - i forbindelse med fokuset på misjonsorganisasjonene - beskyldt for å kanalisere for mye bistand gjennom frivillige organisasjoner. Så blir vi kritisert fra WWF-Norge for å legge for mye vekt på staten (se leserinnlegg i denne utgave, side 24, red. anm.), og samtidig av Bistandsnemnda for å legge for lite vekt på stat, altså en liberalistisk tilnærming. Da må en spørre om kritikerne forholder seg til hva meldingen faktisk sier, eller om de argumenterer ut fra hva de tror den sier, mener utviklingsministeren.

Basis i tusenårsmålene. Frafjord Johnson tar også klar avstand fra påstander om at regjeringens utviklingspolitikk er basert på en konsensus diktert av Verdensbanken og IMF.
- For det første var det FNs medlemsland fra hele verden, ikke finansinstitusjonene, som forhandlet seg fram til enighet om tusenårsmålene - som ligger til grunn for vår og andres politikk. Og det er dette og oppfølgingen om finansiering for utvikling, «The Montererrey Consensus», vi sikter til.
- For det andre er det fortsatt betydelig diskusjon om doseringen av ulike virkemidler for å nå disse målene. Jeg har aldri sagt at det er full enighet om dette. For det tredje er det ennå stor avstand mellom ord og handling. Her er den største utfordringen.

Meget viktig kanal.- Kan du love misjonsorganisasjonene og andre små og mellomstore bistandsorganisasjoner at de fortsatt vil spille en like viktig rolle i bistanden?
- Absolutt, det er ingen signaler i meldingen om noe annet. Frivillige organisasjoner vil fortsatt være en meget viktig kanal for norsk bistand, og meldingen synliggjør hvordan de er det i dag - både innenfor humanitær og langsiktig bistand. Når vi har bebudet at det skal nedsettes et utvalg som skal se på de frivillige organisasjonenes rolle er det ikke fordi vi ønsker å svekke deres rolle. Snarere er det at vi - med basis i nestekjærlighet og solidaritet - ønsker et klarere fokus på resultater og resultat-rapportering, for å komme nærmere målet: å løfte flest mulig fattige ut av fattigdom. Blant annet må vi prøve å finne fram til resultat-indikatorer som sier noe om dette, både med hensyn til kvalitative og kvantitative mål.

Imøtegår WWF-kritikk. - I et annet leserinnlegg (lenke under) skriver Rasmus Hansson og Leif John Fosse i WWF-Norge at miljø har falt ut som en overordnet målsetting for norsk utviklingssamarbeid?
- Dette er en påstand som er komplett uforståelig. Jeg tror ikke det er noen utviklingsmelding som noen gang har skrevet så mye om miljø og bærekraftig utvikling som denne meldingen. Samtidig som vår overordnede målsetting alltid har vært fattigdomsbekjempelse er vi meget bevisst på at miljøødeleggelser skaper fattigdom og at det er de fattige som taper mest på miljøforringelse. Og miljø er faktisk inne som hovedmål for norsk utviklingspolitikk gjennom tusenårsmål nr. 7, sier Frafjord Johnson.