– Ingen av dem har helt rett

– Sannsynligvis er verken tallene fra Botswanas statistikk-kontor eller tallene fra FN helt riktige. Det ligger feilkilder i begge metodene, sier Helge Brunborg i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han har fulgt utviklingen av hiv/aids-epidemien i Norges samarbeidsland gjennom flere år for Norad, og har tidligere arbeidet ved Botswanas vel ansette statistikk-kontor.
- Skulle jeg velge ville jeg likevel stolt mest på FNs tall. I utgangspunktet skulle man kanskje tro at tallene basert på folketellingsdata, altså Botswanas tall, ga de mest pålitelige svarene. Men folketellinger er faktisk en svak kilde for dødsrater, sier Brunborg.

Uklart familiebegrep. Den norske statistikeren viser til at selve spørsmålsstillingen kan være et problem.
- Man spør hvor mange som er døde i hver familie i for eksempel de siste 12 månedene, og om alder og kjønn på disse. Men det er ikke alltid klart om «i familien» oppfattes som kun de som bor i det enkelte hushold. De samme dødsfallene kan dermed rapporteres av flere familiemedlemmer og telles som flere dødsfall, sier Brunborg.
For å justere for en slik overrapportering stilte Botswana i 2001 mer presise spørsmål, men tallene er fortsatt usikre, mener han. Også underapportering kan være et problem. Dersom en hel familie er død er det ingen tilbake som kan rapportere om dette til folketellerne.
- I tillegg klarer man aldri å telle alle, og husker ofte ikke så nøyaktig når noe skjedde eller hvor gamle noen var - ikke minst i et samfunn der man er mindre opptatt av kvantitative data enn her, sier Brunborg.
Han legger til at det ikke finnes gode tall for dødelighet i Afrika i det hele tatt, spesielt voksendødeligheten. Også tallene for spedbarnsdødelighet er usikre, og i Botswana spriker disse veldig.

Bruker logikk. - Er ikke FNs estimater enda mer usikre, når tallene fra landene selv ikke er til å stole på?
- Både ja og nei. FN har avanserte metoder og mulighet til å korrigere for opplagt feilrapportering. De kan sammenligne med naboland eller statistikk fra andre år eller relaterte forhold, og de ser for eksempel etter logikk i aldersstruktur. Men en forutsetning for at FNs tall er rimelig riktige er at epidemien utvikler seg i tråd med modellen, dvs at smitteraten stiger, når toppen, for så å flate ut som beregnet, sier Brunborg.
Mens relativt høy fruktbarhet i de fleste afrikanske land gjør at folketallet vil fortsette å stige til tross for aids, er ikke dette tilfelle i Botswana. Her har fruktbarheten gått såpass mye ned, at FN forventer en nedgang i folketallet de kommende årene. Også for Sør-Afrika beregner FN synkende folketall i løpet av noen tiår.
- Ser man på de ekstremt høye smitte-tallene er det ikke usannsynlig at dette påvirker forventet levealder dramatisk, mener Helge Brunborg.

Ganske usikre tall. UNAIDS har tatt i bruk en forbedret beregningsmetode for estimater av hiv-nivået i befolkningen (hiv-prevalens), noe som førte til at tallene for hiv-smittede for 2003 var lavere enn for 2001. Samtidig understreket FN-organisasjonen at stadig flere ble smittet. Brunborg mener imidlertid ikke det er noen grunn til å mistenke UNAIDS for systematisk å rapportere for høye hiv-tall:
- Det skjer hele tiden at man får nye tall og da må korrigere estimater. Selv om tallene for hiv-prevalens er ganske usikre og det er all grunn til å være kritisk til dem, er de trolig ikke systematisk for høye, sier Brunborg.

Powered by Labrador CMS