Intenst maktspill om Sudan

Forhandlingsmøtene er mange og lange, ofte til sent på kvelden. Det kommer knapt andre kommentarer fra sjefforhandlerne, visepresident Osman Taha og SPLMs leder John Garang, enn at man er like ved mål.
Det er tre hovedsaker som gjenstår. For det første gjelder det hvilken status de omstridte områdene - Nubafjellene, det vestlige området av Den blå Nilen og Abyei skal ha. Alle de tre områdene ligger nord for delingslinjen mellom nord og sør, men har afrikansk befolkning og folkene der har i krigsårene stått på SPLMs side. De krever nå selvstyre på linje med det man allerede har forhandlet fram for områdene i sør. Dette er prinsipielt meget vanskelig for regjeringen i Khartoum å godta, og saken er for Abyei blitt ytterligere komplisert ved at det i området nylig er gjort store oljefunn.

36 hysj-tjenester. Det andre store og kompliserte sakskomplekset er spørsmålene om delingen av den politiske makten. Et sentralt punkt her er kravet om at en del av den sudanske hovedstaden Khartoum, skal være unntatt fra de islamske sharialovene.
Et tredje stridstema har blitt en viktig sak i sluttspurten, nemlig reorganiseringen av Khartoum-regimets 36 forskjellige etterretnings- og sikkerhetstjenester. SPLM har gjort det helt klart at det blir ingen fredsavtrale før denne virksomheten er sterkt redusert og slått sammen til en eller to organisasjoner, og underlagt den nye overgangsregjeringen der SPLM skal være med.
Når alt dette er ferdigforhandlet, er avtalen i sin helhet ferdig til underskriving, og det har lenge vært kjent at president Bush sterkt ønsker at denne seremonien skal finne sted på gressplenen foran Det hvite hus i Washington.

10 000 FN-soldater? Det skal i tillegg forhandles om en varig våpenhvile, og det skal forhandles om FNs overvåking av fredsavtalen. Størrelsen på FN-styrkene som nevnes i forhandlingsmiljøet er 10 000 FN-soldater. SPLM har gjort det helt klart at et FN-nærvær omtrent på en slik størrelse er helt nødvendig mens regjeringen i Khartoum hittil sterkt har motsatt seg et stort FN-nærvær.
Sjefredaktør John Gachie for den nye ukeavisen Sudan Mirror er optimist og sier til Bistandsaktuelt at det internasjonale presset særlig fra USA sammen med krigstrettheten ute i folket vil tvinge fram en avtale i løpet av kort tid. Gachie føyer til at nærværet av amerikanske toppdiplomater i Sudan, Kenya og andre steder i regionen er nesten overveldende.

Amerikansk press. John Duku fra SPLM som deltar i forhandlingene forteller til Bistandsaktuelt at president George W. Bush mandag 22. mars ringte både president Bashir og SPLMs leder John Garang og formante dem om nødvendigheten av at de utestående deler av avtalen raskt blir ferdigbehandlet. President Bush gjorde det også helt klart i sin ukentlige radiotale 23. mars at fred i Sudan er en topp prioritert sak i amerikansk utenrikspolitikk i år. John Duku føyer til at USA har satt 31. mars som endelig frist.
SPLM har på sin side svart at de har markert sine standpunkter i alle utestående spørsmål, og at de er klar for å undertegne innen den gitte fristen. Den politiske skrustikken blir nå anvendt på forhandlerne. Beskjeden er at de ikke har lov til å mislykkes selv om innspurten er aldri så vanskelig.
Norge er et av nøkkellandene utenfor Afrika i forhandlingene, og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson er på hyppige arbeidsbesøk i området og bruker også telefonen til samtaler med de to forhandlingslederne. Norge stiller også hele tiden betydelige økonomiske ressurser til disposisjon for forhandlingsprosessen og konkrete tiltak ute i felt som kan lette forhandlingene.

Tror på snarlig avtale. Peter Adruk Njuba, generalsekretær i Forum for frivillige organisasjoner i Sør-Sudan, også kjent som et kritisk medlem av frigjøringsbevegelsen SPLM og forfatter av boka; «Politikk for frigjøring», som nå selger godt i bokhandlene i Øst-Afrika, tror det blir et snarlig forhandlingsresultat i Naivasha. Men Adruk Njuba føyer til at det ikke er det samme som at det blir varig fred i Sudan. Den avtalen som kommer vil ha mange innebygde svakheter og motsetninger i seg, og det skal gjøres meget godt politisk støttearbeid fra det internasjonale samfunns side for å hindre at det hele ender som fiasko om 3-4 år.
Andre observatører som følger forhandlingene, sier at det er nettopp det internasjonale samfunns rolle som vil bli avgjørende. Hittil har ikke FN kommet med noen planskisser for hvordan FN skal sikre at fredsavtalen blir overholdt, og ingen av FNs medlemsland har så langt verken øremerket midler til fredsovervåkning som vil bli meget kostbart, eller til bistand som er en annen avgjørende forutsetning for varig fred.

Islamisert hovedstad. Professor Anders Nerman ved universitetet i Göteborg som har arbeidet med konflikter i regionen i de siste 25 år og som nettopp var i Khartoum, sier til Bistandsaktuelt at han etter 15 års fravær fra Khartoum var slått av alle endringene i byen og politikken. Khartoum var for 15-20 år siden et by merket av møtet mellom det svarte og det arabiske Afrika. I dag er byen fullstendig arabisert og islamisert. Det er bygd et utall nye moskeer. Alle gatenavn er på arabisk.
Kvinner er fraværende i bybildet og i muslimske hjem han besøkte, var også kvinnene fraværende i rommet der mennene hadde sine samtaler. Nerman opplevde kort sagt en hovedstad som på alle måter var sterkt preget av 15 års islamsk, fundamentalistisk diktatur og militærstyre.

Halle Jørn Hanssen er norsk frilansjournalist