– Irak kan bli atommakt

Israeleren Amatzia Baram beskriver Saddam Hussein som en impulsiv mann som ikke alltid har full kontroll over egen dømmekraft. Iraks president er troendes til å starte en atomkrig, og er en mann man ikke kan tillate seg å undervurdere.
Baram advarer mot full opphevelse av FN-sanksjonene mot Irak, og mener vi er på vei inn i et mareritt hvis det skulle skje.
- Det vil være en forferdelig feil å oppheve sanksjonene. Saddam Hussein vil få mellom 20 og 25 milliarder dollar i oljeinntekter i året. Disse inntektene vil ikke gå til mat og medisiner til hans egen lidende befolkning, men føre til at han i løpet av tre-fire år har atomvåpen mellom hendene. Det irakiske folket vil være det første offeret for disse våpnene, sa den israelske historieprofessoren på et seminar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt i Oslo i slutten av februar.

Har atominformasjon. Baram har snakket med flere av Husseins tidligere seniorpersonale som har flyktet fra landet. De bekrefter at Irak ikke er langt fra å kunne utvikle kjernevåpen.
- Saddam Hussein har vitenskapsmenn som kan gjøre arbeidet, det tekniske utstyret og et bibliotek fylt med all informasjon om saken. Og - han vil få arbeidet gjort uten at FNs kontrollører aner hvor det skjer - det er han ekspert på, sier Baram. Det eneste Hussein mangler er anriket uran.
- I dag har han bare 20 kilo. 500 kilo vil være nok til å lage 20-25 bomber. For å kjøpe det, trenger han penger. Dersom han får penger fra oljesalget vil han klare å kjøpe 500 kilo utarmet uran i løpet av et års tid, mener Baram. Etter hans oppfatning vil det ikke være vanskelig å skaffe stoffet via korrupte russiske offiserer siden kontrollen i Russland fungerer dårlig.
Baram mener Saddam Hussein er farlig fordi han ved flere anledninger har vist at han er villig til å løse konflikter med militære midler. Historieprofessoren er redd for Husseins måte å ta viktige avgjørelser på.
- Historiske avgjørelser har Saddam Hussein tatt helt alene og uten å konsultere noen. Det er derfor jeg er bekymret hvis denne karen får kjernefysiske våpen i hendene, sier Baram.
- Han er ikke gal, men han kan bli veldig «entusiastisk», og da har han ikke lenger full kontroll. Det kan bli svært farlig. Han vil bare true med atomvåpen, men fra det og til atomkrig er det ikke langt. Og for denne mannen er alt mulig - og han er på vei, advarer Baram.

Arabisk-israelsk krig. Han forteller at helt siden uavhengigheten i 1920 har de ulike irakiske regimene bygd opp under den arabiske identiteten, og det har ført til et dypt engasjement i konflikten mellom palestinerne og Israel.
- For uten Sudan og Libya, som ikke kan gjøre noe, er Hussein den eneste arabiske lederen som sier at Israel burde bli knust. Hussein er den eneste som vil tjene på en arabisk-israelsk krig. Krigen vil ikke utkjempes i Irak, men sanksjonene mot landet vil bli avblåst i løpet av kort tid dersom det blir krig - og det vet Hussein, sier Baram.
Stadig flere land setter nå spørsmålstegn ved FN-sanksjonene mot landet på grunn av de store menneskelige lidelsene som Iraks befolkning er påført.
- Vi er inne i en svært vanskelig tid, fordi sanksjonene ser ut til å forsvinne litt etter litt, sier Baram: I dag er det flere oljeselskaper som kjøper olje fra private som igjen betaler Saddam Hussein en ekstra «avgift» på 25 cent per oljefat. Syria har åpnet en oljeledning fra Irak. Det foregår utstrakt smugling av olje.

Målrettede sanksjoner. Baram vil ikke holde på alle sanksjonene for enhver pris. Han vil endre dem som rammer «vanlige folk».
- Det er svært farlig å oppheve sanksjonene, men det er også veldig viktig å finne enda mer spesifikke måter å utføre dem på, slik at man rammer Hussein og ikke det irakiske folket. Det er svært viktig at oljesanksjonene holder 100 prosent. I 1989 var 98 prosent av Iraks eksport olje. Det er her man må innrette sanksjonene, sier Baram. Det betyr at han vil tillate eksport av andre artikler, og Baram mener at man må skape et marked for blant annet hva irakiske bønder produserer.
- Siden nyttår leder Norge komiteen i FNs Sikkerhetsråd som skal overvåke sanksjonene.
- Den norske regjeringen må finne en måte å holde fast på sanksjonene, men likevel puste liv i den irakiske økonomien. Det kan virke som en umulig oppgave, men det er det ikke. Det er bare ikke en enkel jobb.