Her er åtte grunner til protestbølgen i Iran

Kommentatorer ser økende fattigdom og økonomisk krise som de direkte utløsende årsakene til opprøret, men peker samtidig på et bakteppe av mangeårig oppdemmet raseri mot et autoritært regime og deres undertrykkelsesapparat.

Protestaksjoner viser seg i form av streiker og demonstrasjoner på gater, torg og markedsplasser. Aksjonene finner sted i store og små byer over hele landet.

Her er de åtte viktigste årsakene til protestene, slik de beskrives i internasjonale medier og forskningsartikler:

1. Akutt økonomisk krise

• Prisene på matvarer hadde i desember 2025 økt med hele 72 prosent sammenlignet med samme måned året før. For tilsvarende periode var prisøkningen på 50 prosent for medisiner og helsetjenester.  
• Svekkelsen av den lokale iranske valutaen rial har bidratt til å drive opp prisene på importvarer. 
• Arbeidsledighet og svekkede levekår gjør at middelklasse og arbeiderklasse opplever situasjonen som uholdbar. Langvarige internasjonale sanksjoner, konflikt med USA og krigen med Israel har bidratt til økonomisk isolasjon og forsterket krisen i hverdagsøkonomien.

2. Dyp mistillit til regimet

• Mange oppfatter staten som strukturelt korrupt, inkompetent og ute av stand til å løse kriser som den selv har skapt, særlig økonomisk vanstyre og svak ressursforvaltning. 
• Medier som Le Monde og BBC mener regimets svar på protestene i form av voldsbruk, massearrestasjoner og giftige anklager om «utenlandske konspirasjoner» forsterker opplevelsen av et illegitimt styre som er i «krig» med egen befolkning.
• Over 500 mennesker skal være drept og 10.000 skal være fengslet under protestene de siste to ukene, skriver NTB. (Tallene er ikke verifisert.)
• Regimets brutale anslag mot det pågående protestene kan føre til ytterligere demonstrasjoner, opptøyer og mistillit. Videoer som har sluppet ut fra Iran i helgen viser pårørende i dyp sorg og sjokk blant et stort antall likposer utenfor Kahrizak Forensic Medicine Centre i hovedstaden Teheran.  

3. Etterdønningene av Mahsa Amini-opprøret

• BBC knytter dagens protestbølge direkte til holdninger som ble etablert i befolkningen under opprøret i 2022 i kjølvannet av moralpolitiets drap på 22-årige Mahsa Amini. 
• Internasjonale forskningsmiljøer mener «Kvinne, liv, frihet»-bevegelsen fra 2022–23 brøt et psykologisk og politisk tabu ved å gjøre åpen systemkritikk – og krav om regimeskifte – til  en akseptert holdning i brede lag av befolkningen. 
• Selv om regimet slo ned protestene, har kravene om avvikling av tvunget hijab, slutt på moralpolitiet og mer grunnleggende friheter blitt en permanent referanseramme for nye protestbølger, mener forskerne.

4. Kjønns- og generasjonsopprør

• Unge kvinner og menn – ofte født lenge etter 1979 – aksepterer i stadig mindre grad den teokratiske samfunnskontrakten, og ser kleskoder og kjønnssegregering som symboler på et foreldet system, skriver den iranske historikeren og menneskerettighetsforkjemperen Ladan Borouman.
• Hun forsker på sekulariseringstendenser i Iran og mener at generasjonskløften forsterkes av at unge møter arbeidsløshet, sensur og sosial kontroll, mens regimets eliter lever skjermet fra krisen og viser liten vilje til reform.

5. Strukturert politisk eksklusjon

• Det islamske republikanske systemet blokkerer effektivt reell opposisjon gjennom kandidatfiltrering, medie-sensur og stadige anslag mot reformvillige ledere, noe som gjør institusjonell kanalisering av misnøye illusorisk. Når valg oppleves som meningsløse og reformistiske figurer marginaliseres, fremstår gaten, streiker og sivil ulydighet som eneste mulige arena for politisk påvirkning, ifølge professor Ladan Boroumans artikkel i Journal of Democracy.

6. Sosial ulikhet og klientelisme

• Store ressurser kanaliseres til revolusjonsgarden, religiøse stiftelser og politisk lojale nettverk, mens brede lag av befolkningen opplever forvitrende velferd og grunnleggende tjenester.
• Kombinasjonen av korrupsjon, nepotisme og manglende sosial mobilitet har skapt en sterk opplevelse av strukturell urettferdighet som strekker seg på tvers av klasser og regioner.
• Transparency International rangerte i sin rapport fra 2024 Iran som land nummer 151 av 180 land, det vil si at landet anses som svært korrupt.

7. Regionale forskjeller og undertrykking av minoriteter

• Kurdere, balutsjer, arabere og andre minoriteter har lenge opplevd diskriminering, sikkerhetsstat og økonomisk marginalisering, og de spiller en relativt stor rolle i protestbølgene., skriver den kjente Midtøsten-kommentatoren og journalisten Mohammed A. Salih i en artikkel for Atlantic Council.

8. Ressurs- og miljøkriser

• Vannmangel, tørke og energiknapphet bidrar til misnøyen i deler av befolkningen. Miljøskapte kriser har skapt gjentatte lokale opprør, særlig i provinser som er avhengige av landbruk og vannkrevende industri, ifølge CNN.
• Den pågående tørken i landet ble i desember omtalt som den verste på minst 40 år – med synkende nivåer i vannmagasinene.
• Vannmangelen i 2025 rammet også storbyene. Den var i en periode så akutt at president Masoud Peezeshkian lanserte ideen om å evakuere hovedstaden Teherans innbyggere.