Fire nye land anerkjenner Palestina – Israel slakter beslutningen
Staten Palestina er nå anerkjent av ytterligere fire vestlige land: Storbritannia, Canada, Australia og Portugal. Israel fnyser av den historiske beslutningen.
Som varslet og til tross for massiv israelsk motstand kunngjorde Storbritannia søndag at de fra nå av anser Palestina som en selvstendig stat.
– I dag gjenoppliver vi håpet om fred og en tostatsløsning. Jeg gjør det klart som statsminister i dette flotte landet at Storbritannia formelt anerkjenner staten Palestina, sa statsminister Keir Starmer i en videomelding søndag.
– Vi anerkjente staten Israel for over 75 år siden som hjemlandet for det jødiske folket. I dag slutter vi oss til over 150 land som også anerkjenner en palestinsk stat.
Canada og Australia kom med tilsvarende kunngjøringer samtidig, og noen timer senere fulgte Portugal etter.
– Historisk
Den formelle anerkjennelsen førte til jubel hos Palestinas utsending til Storbritannia, Husam Zomlot.
– Dette er et historisk øyeblikk, sier mannen som snart kommer til å lede Palestinas ambassade i London.
De fire landene er de seneste av en rekke vestlige land som anerkjenner staten Palestina.
Blant dem er Norge, som anerkjente Palestina som selvstendig land fra 28. mai i fjor. Irland, Spania og Slovenia har gjort det samme, og Frankrike har varslet at de vil anerkjenne Palestina denne uken.
– Kommer ikke til å skje
Anerkjennelsen kommer samtidig som Israel er i ferd med ta kontroll over hele Gaza by og drive palestinerne sørover mot et mindre område. Det skjer også mens situasjonen har gått fra vondt til verre på den okkuperte Vestbredden, og flere israelske ministre har tatt til orde for full annektering av det palestinske området.
– Det kommer ikke til å skje. En palestinsk stat kommer ikke til å bli etablert vest for Jordan-elva, lyder reaksjonen til Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han kaller anerkjennelsen for en belønning til Hamas for 7. oktober-angrepet. Det israelske utenriksdepartementet stemmer i.
– Dette er ikke annet enn en belønning for jihadistiske Hamas. Hamas-lederne innrømmer åpent selv: denne anerkjennelsen er et direkte resultat – 'frukten' – for massakren 7. oktober. Ikke la jihadistisk ideologi diktere politikken deres, skriver det israelske utenriksdepartementet på X.
Historisk rolle
Storbritannia og Frankrike har de siste 100 årene spilt en viktig rolle i Midtøsten ettersom det var de som delte opp regionen etter at Det osmanske riket gikk i oppløsning etter nederlaget i første verdenskrig.
I Israel er imidlertid motstanden mot anerkjennelsen stor, ikke bare i regjeringen, men også i opposisjonen, blant folk flest og også blant gislenes familier.
– Som familier med et dypt ønske om fred i regionen, mener vi at enhver diskusjon om å anerkjenne et palestinsk stat må være betinget av en umiddelbar løslatelse av alle gislene, heter det i en uttalelse fra Hostages and Missing Families Forum, en gruppe som representerer gislenes pårørende.
Men Storbritannia og de andre landene insisterer på at det ikke finnes noen annen løsning på konflikten enn en tostatsløsning, og at det nå må gjøres en internasjonal innsats slik at Israel og Palestina kan leve i fred side om side.
Macron: Ingen ambassade
Samtidig sier Frankrikes president Emmanuel Macron samme dag at det ikke er aktuelt å etablere en fransk ambassade i Palestina så lenge gislene på Gazastripen ikke er sluppet fri.
Landene er også samstemte om at Hamas ikke kan være involvert i den palestinske staten.
Men Hamas kaller uansett anerkjennelsen en seier.
– Denne utviklingen utgjør en seier for palestinske rettigheter og yter rettferdighet til vår sak. Og det sender et klart budskap. Uansett hvor langt okkupasjonsmakten går i sine forbrytelser, så vil den aldri greide å utviske våre nasjonale rettigheter, sier Hamas-tjenestemannen Mahmoud Mardawi til nyhetsbyrået AFP.
Eide: – Det haster
Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier at Norge har vært blant de europeiske landene som har jobbet for at flere skal anerkjenne Palestina.
– Det har skjedd på grunnlag av at Israel ikke lenger viser noen vilje til å forhandle seg fram til en løsning med palestinerne, og fordi det nå haster å ta vare på de palestinske statsinstitusjonene vi har bygd opp gjennom det som begynte som Oslo-avtalen, sier han til NRK Dagsnytt.
– Jeg er veldig glad for at statsminister Keir Starmer i Storbritannia nå gjør dette før generalforsamlingen begynner for alvor, ved å offentliggjøre dette i London før de drar til New York, sier Eide.
