Jemen: De fordrevne vil forsvare byen mot houthi-opprørerne

Kraftige støvstormer slo inn mot de nyreiste teltene i flyktningleiren Al-Sawida, som ligger i Jemens nordlige Marib-provins. 560 familier var nettopp ankommet leiren. De hadde flyktet etter at houthi-soldater angrep andre teltleirer med raketter. Så kom det kraftig regnvær, som rev ned flere av teltene og fylte dem med gjørme.

For Al-Ezzy Ahmed al-Reemy er likevel leiren bedre enn hovedstaden Sanaa der han kommer fra. Han satt to år i houthi-fangenskap før han flyttet med familien til Marib for tre år siden. Al-Sawida-leiren der han nå bor huser nå 1802 familier.

Houthi-opprørerne har gjennom historien gjort opprør mot de sunnimuslimske myndighetene i Jemen. De er shia-muslimer og har tradisjonelt fått støtte fra Iran. Houthiene utnyttet kaoset i kjølvannet av Den arabiske våren og maktkampen mellom den tidligere autoritære presidenten Ali Abdullah Salih og hans visepresident, Abdrabbuh Mansour Hadi.

I 2014 erobret houthiene Jemens hovedstad Sanaa og tvang Hadi til å flukte til havnebyen Aden, sør i landet. Saudi-Arabia lot seg skremme av trusselen fra de iranskstøttede houthiene og inngikk i mars 2015 en koalisjon med De forente arabiske emirater. Målet var å gjeninnsette president Hadi ved makten. Den saudiledete koalisjonen utførte flyangrep og utsatte de houthikontrollerte områdene for økonomisk blokade.

Marib - byen med flest fordrevne

Siden den gang har konflikten resultert i over tre millioner internt fordrevne over hele landet. Marib er den byen i Jemen med størst andel internt fordrevne.

Al-Reemy var soldat i hæren i Sanaa under Ali Abdullah Salihs regime. Etter at Salih ble styrtet gikk han inn i de saudistøttede regjeringsvennlige styrkene som sloss mot houthiestyrkene i Marib, mens familien hans fortsatt befant seg i Sanaa. Under en reise fra Marib for å besøke dem i Sanaa ble han arrestert av houthiene og fengslet. Han satt inne i to år, før han ble løslatt i en fangeutveksling. Da sørget han for å hente familien til Marib.

- Friheten har ingen pris, sa han til sin kone. Hun og mange av de andre kvinnene som lever i teltleirene i nærheten sier at de foretrekker «helvetet i teltene fremfor houtienes paradis».

- Hvis du oppholder deg i Marib vil du mest sannsynlig havne i trøbbel når du vender tilbake til houthiene, sier Rashad (23) fra Dhamar. Han forlot hjemmet sitt nord i Jemen for seks år siden, da området var kontrollert av houthiene, for å dra til Marib og unngå å bli sendt i frontlinjen.

- Jeg ville avslutte studiene mine, men houthimilitsene tvangsrekrutterte mange unge.

Nå jobber Rashad som minibussjåfør for å betale for plassen sin ved Universitetet i Marib, hvor han studerer bedriftsledelse.

- Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne bo i Marib. Under det forrige regimet var dette et yndet sted for utstøtte; et ingenmannsland uten noen tjenester. Vi tror Ali Abdullah Salih etterlot Marib så forlatt som dette med vilje for å holde folk unna oljerikdommene i nærheten.

Fawwaz, en hotellansatt fra Ebb-provinsen, som også kontrolleres av houthiene, kom til Marib for å jobbe for et oljeledningsselskap i 2008, da det forrige regimet fortsatt satt ved makten.

- Marib var en landsby sammenlignet med nå, forteller han.

- Det fantes ingen offentlige tjenester, ingen strøm, ingen veier, ingen parker, og bare et fåtall hoteller, et sykehus og en hovedvei som knytter byen til hovedstaden. Alle forandringene begynte i 2015, forteller han.

- Da jeg mistet jobben min i starten av borgerkrigen dro jeg tilbake til Ebb, men der var det ingen jobber å få. Hva gjelder lønn, så får man bare lønn hver sjette måned. Så jeg kom tilbake hit med familien og leide en leilighet i Marib. Nå jobber jeg på et hotell. Det er mange andre som ønsker å forlate Ebb og komme hit, men enten kan de ikke forlate familiene sine eller så har de ikke de nødvendige ID-kortene, forteller Fawwaz.

Får mindre hjelp enn tidligere

- Alle er like her, uansett hvilket område du kommer fra, uansett hvor du er fra i Jemen, for i motsetning til andre byer i landet, finnes det lover i Marib, sier Wafi, en tidligere lærer fra Hajja som også ble fengslet av houthiene i nesten tre år fordi han kritiserte det han kaller «houthienes maktovergrep og mangel på ytringsfrihet».

Han bor i et telt sammen med familien sin i Al Jufaina-leiren, den største leiren for internt fordrevne i Marib. Leiren gjenspeiler den barske krigen, med sine ulike nabolag fulle av mennesker som lider under fattigdom og hjelpeløshet. Mange av dem forteller at den humanitære hjelpen nå er mindre enn før.

Innbyggere i byen sier at de grunnleggende tjenestene er bedre i Marib enn i andre byer, både hva gjelder lokale myndigheters innsats og de tjenestene som leveres i samarbeid med private sponsorer eller organisasjoner. Men først og fremst forteller de at Marib gir folk sikkerhet til å arbeide og investere. Marib har et sentralt oljeraffineri som produserer 90 proawnr av landets petroleumsgass.

- Dette er fortsatt et godt og stabilt sted å investere, forteller Fawwaz, selv etter den siste tidens kamper i utkanten av byen. Det er likevel et av de fredeligste stedene i landet.

- De lokale stammene jobber for å holde stedet trygt og de har vært svært gjestfrie i møte med krigens internt fordrevne, fortsetter han. I dag er Marib hjem for over to millioner jemenitter som har flyktet fra houthienes vrede, ifølge den øverste administrative ledelsen i Maribs leirer for internt fordrevne.

Da Saudi-Arabia intervenerte militært i Jemen i 2015, lot de pengene regne over Marib, som fortsatt var regjeringskontrollert. Store leirer ble bygget til de internt fordrevne. Marib ble et senter for militære operasjoner. Overalt finnes politi og informanter, for bekymringen for houthispioner er stor. Midt i den store rundkjøringen i utkanten av byen står en gammel militærtanks og minner om 1948 og revolusjonen mot Zaydi Imam.

Nye angrep

Etter en fem år lang, fastlåst situasjon mellom houthiene og de regjeringsvennlige styrkene, gjenopptok houthiene militære angrepene på Marib etter at president Joe Biden bestemte å stryke houthi-bevegelsen fra USAs liste over terroristorganisasjoner. Marib er regjeringsstyrkenes siste festning i nord, der houthiene kontrollerer flesteparten av byene. Kampene nærmer seg nå sivile og flyktningleirene for internt fordrevne. Houthistyrker har bombet byen og utkantene med sjokkgranater og raketter, men for innbyggerne i Marib er ikke dette noe nytt, det er bare litt hardere enn det har vært.

- Houthiene vil fortsatt ha problemer med å erobre Marib. Ikke bare vil koalisjonen stå imot, men vi er alle rede til å kjempe for byen hvis det blir nødvendig, sier Rashad.

- Houthiene er desperate etter å vinne krigen, sier en kaptein i de regjeringsvennlige styrkene. Han har nettopp blitt skadet i kampene ved Jabal-al-Balk, en av de tøffeste frontlinjene, og har armen i fatle. Han anklager Saudi-Arabia for ikke å ha bidratt til å stoppe krigen tidligere, da det var mulig.

- Vi hadde nesten kommet til Sanaa for flere år siden, men da vi sto veldig nærme fikk vi ikke de våpnene vi trengte.

I stedet har houthiene blitt veldig mye sterkere de siste årene og våpnene de bruker er mye bedre «på grunn av hjelpen fra Iran», forteller han.

Strømmer til fronten

Selv om noen sivile er bekymret etter at sjokkgranater traff lokale områder langt unna fronten, virker det ikke som om befolkningen i Marib er altfor bekymret. Mange tror de lokale stammene, som har en lang historie med å holde houthiene ute, vil bistå i kampene.

Anti-houthi-krigere fra ulike byer som houthiene har tatt kontroll over, har strømmet til frontlinjene. Sivile som Murad, en militær veiingeniør som hadde mistet jobben sin som lærer og var på utkikk etter arbeid, har fått litt militærtrening for å kunne verves. Selv guvernørens ansatte har tatt til våpen og sluttet seg til kampene. Alle tror Marib vil være et tøft sted for houthiene å erobre, men de tror også krigen vil vare lenge ennå.

Ifølge tall fra FN har konflikten i Jemen resultert i over 233 000 døde eller skadde. I tillegg har et kolerautbrudd rammet over en million mennesker og ført Jemen ut i det som er verdens verste humanitære krise i dag, der millioner står i fare for hungersnød, særlig i provinsene Hajja og Hudaydah og byen Zabid.