Meninger

Kenyas nye president William Samoei Ruto (t.v.) og visepresident Rigathi Gachagua poserer for kamera etter at valgkomiteen annonserte resultatene mandag 15. august.

En tragisk ende på valget i Kenya

Etter en fredelig valgkamp og stemmeprosess er det svært uheldig at deler av valgkommisjonen avviser resultatet som utpeker William Ruto til Kenyas nye president. Det blir spennende å se hva dette har å si for freden, skriver kommentator i Nairobi Tore Westberg.

Dette er en kommentar. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Valgkommisjonen hadde syv dager på å annonsere vinner av presidentvalget. Det betydde at mandag tikket timene raskt mot siste frist.

I nesten en hel uke fulgte vi en fredelig stemmegivning ute i landsbyer og bydistrikt over hele landet.

Vi har også i en uke hatt edruelige og intelligente diskusjoner og analyser i alle store TV kanaler, ettersom de foreløpige tallene har blitt rapportert av valgkommisjonen (IEBC).

Odinga og Ruto byttet på å lede, men det var nok også avhengige av hvilken rekkefølge det enkelte mediehus valgte å annonsere. Alle visste at til syvende og sist ville alle vise samme tall.

Valgkommisjonens formann, Wafula Chebukati, kalte inn til pressekonferanse på Bomas of Kenya. Annonsering av det endelige resultat ble utsatt flere ganger, før William Samoei Ruto, kandidaten fra United Democratic Alliance (UDA) endelig ble utropt som vinner klokken 18. Han fikk 50,49 prosent av de gyldige stemmene.

I timene før dette brøt det ut kaos da Odingas folk stormet scene og politiet fysisk måtte bære ut politiske agenter. De utenlandske diplomatene som tålmodig hadde ventet i mange timer, ble ekskortert ut.

William Ruto ankom like før klokken 18, mens Raila Odinga glimret med sitt fravær, som han gjorde under annonseringen både i 2013 og i 2017. Vi begynte å ane hvem som ville bli utropt som valgt president.

50 prosent og én stemme

For å vinne i første runde krever grunnloven at en kandidat får 50 prosent pluss en stemme, i tillegg til at det kreves minst 25 prosent i halvparten av fylkene.

Raila Amolo Odinga fra Azimio (Azimio la Umoja – One Kenya Coalition Party) fikk 48,85 prosent og nådde hverken opp til seier eller en ny runde mellom de to kandidatene.

Dette var Odingas femte forsøk på den høyeste stillingen i landet og i en alder av 77 år var det nok hans siste sjanse. Som vanlig ble dette en kamp mellom kun to kandidater.

På tredjeplass kom George Wajackoyah med 0,44 prosent av stemmene og på fjerde David Waihiga Mwaure med 0,32 prosent.

Les: Dette er Kenyas nye president

Kaotisk i siste fase

Den siste fasen av verifiseringen av valget ble kaotisk og fire av valgkommisjonens (IEBCs) sju medlemmer, inkludert nestformannen, nektet å gå god for den siste og avgjørende opptellingen.

De tok tilflukt på Serena Hotel i Nairobi hvor de holdt egen pressekonferanse.

Kunne det bli verre i et land som i løpet av de siste 14 årene har opplevd grotesk vold etter et valg, boikott av et valg og et presidentvalg annullert av høyesterett?

Dette var en tragisk ende på valget, siden både valgkamp og stemmeprosess har vært fredelig ved de 46 000 valgurnene. Formannen i IEBCs formann har imidlertid fullmakt til å godkjenne det endelige resultatet.

Det blir svært spennende å se om den kontroversielle annonseringen av resultatet får konsekvenser for freden i Odingas luodominerte områder rundt Viktoriasjøen og i enkelte slumområder i Nairobi.

Odingas valgrepresentant nektet å signere på det avgjørende valgdokumentet og det er svært sannsynlig at valget vil bli klaget inn for Høyesterett innen fristen om syv dager.

Lav valgoppslutning blant ungdom

Foreløpig ser det ut til at Rutos suksess i kikuyudominerte områder har vært avgjørende for seieren. Han fikk ca 80 prosent i disse folkerike områdene mot Odingas ca 20 prosent.

Rutos visepresident blir forretningsmannen Rigathe Gachagua.

Dessverre har det vært lav oppslutning om dette valget, særlig blant ungdommen. Kun 65 prosent av de stemmeberettigede stilte opp, mot 86 prosent og 79 prosent i de to siste valgene.

Andel aktive førstegangsvelgere var 6 prosent lavere enn i 2017 til tross for at aldersgruppen 18-23 har økt kraftig i befolkningen.

Det har også vært valg på guvernører, senatorer og parlamentsmedlemmer i de 47 fylkene i tillegg til lokale fylkesstyrer.

Majoriteten av disse postene er allerede avgjort og taperne har vist en langt større demokratisk modenhet enn tidligere. I forrige valg meldte mange at de ville ta resultatet til domstolene.

Foreløpig ser det ut til at kvinner tar en stadig større del av de ledige postene.

Powered by Labrador CMS