Bedrifter i Norge har lånt 115 milliarder kroner av Kina

Kina har lenge vært på offensiven i Afrika – ikke først og fremst med direkte bistand, men sjenerøse lån som gir rask finansiering av store prosjekter.

Men de siste fem årene har Kinas direkte bistand til utviklingsland sunket som en stein, ifølge en omfattende kartlegging av Kinas lånevirksomhet gjort av AidData, et forskningsinstitutt ved William and Mary-universitetet i Boston. I 2023 var Kinas direkte bistand på bare 1.9 milliarder dollar – på størrelse med bistanden gitt av Polen. Samtidig har Kina gradvis blitt verdens største kreditor.

Kinas etterretningstrussel mot Norge er økende, og Kinas viktigste virkemidler er økonomiske – som investeringer og oppkjøp – advarte PST i Nasjonal trusselvurdering for 2025.

76 prosent av kinesiske lån går nå til middels– og høyinntektsland, ifølge AidData, som i tre år har kartlagt kinesiske lån over hele kloden. Lån, kreditt og oppkjøp er spesielt rettet inn mot kritiske mineraler, infrastruktur og sensitiv teknologi.

Og Norge er landet i Norden med mest kinesiske lån, viser dataene: Siden 2003 har kinesiske banker investert 11 milliarder dollar, tilsvarende rundt 115 milliarder kroner i ikke-statlig sektor i Norge, blant annet i industri, konstruksjon, transport og kommunikasjon. Til sammenligning har kinesiske banker lånt 6,7 milliarder dollar til Sverige, 5,7 milliarder til Danmark og 4,8 milliarder til Finland i den samme perioden. Alle tallene er justert for inflasjon for å reflektere 2023-prisnivå. 

Lån, investeringer og oppkjøp

Flest kinesiske lån, rundt 10 milliarder dollar, har gått til industri, gruvedrift og konstruksjon i Norge, ifølge databasen. Én milliard dollar har gått til transportsektoren, i tillegg til mindre lån som er gitt til mottakere innen jordbruk, fiske og kommunikasjon.

Totalt har AidData kartlagt 52 lån fra 2003 til 2023. Kina-forsker ved Chr. Michelsens Institutt Elling Tjønneland mener det er ulike motiver som kan ligge bak kinesiske lån til Norge. Det er ofte flytende grenser mellom lån, investeringer og oppkjøp, sier han. 

– Det kan være kommersielle lån der kinesiske banker tjener penger på å låne ut. Det kan også være gunstig finansiering for kinesiske leverandører og selskaper slik at de kan konkurrere og levere til bedrifter i Norge som skal kjøpe ting. Det kan være at kinesiske bedrifter får lånefinansiert oppkjøp av selskaper i vår del av verden, fordi det er god business, sier Tjønneland.

En annen form for lån er når Kina deltar i internasjonale lånekonsortier, hvor mange aktører går sammen om å levere et anbud, og Kina er en av mange som gir lån. Det var tilfellet i Kinas lån til Sotrasambandet. 

Boreskip og flymotorer

Bank of China – eid av den kinesiske staten – investerte over 64 millioner dollar i et av de største samferdselsprosjektene i Norge noen sinne, riksvei 555 Sotrasambandet på Vestlandet som skal åpnes neste år. Utenlandskeide Sotra Link AS har inngått kontrakt med Statens vegvesen for å utføre prosjektet, og sikret finansieringen blant annet med lån fra Bank of China og flere andre utenlandske banker.

Kinesiske banker har leaset flymotorer og fly til Norwegian over mange år, viser rapporten. Verdien av disse avtalene, som er ulike typer lån og leasing, er ikke alltid spesifisert. Men en avtale om to Boeing 737-fly i 2018 var for eksempel verdt 91 millioner dollar.

Dypvannsboreskip og tanksip er et annet område Kina har fokusert på. Industrial and Commercial Bank of China inngikk i 2017 en låneavtale på 319 millioner dollar med shippingselskapet Odfjell for bygging av syv spesialbygde tankskip for frakt av kjemikalier. På spørsmål fra Panorama, ønsker ikke Odfjell å kommentere på denne avtalen, som er avsluttet, men opplyser at de ikke har noen kinesiske lån per i dag.

I Nasjonal Sikkerhetsvurdering i fjor skrev PST at «utbygging av eller kinesisk involvering i for eksempel logistikkinfrastruktur tilrettelegger for en langsiktig tilstedeværelse som styrker muligheten til å få informasjon fra og utøve press mot norske myndigheter».

Tidligere har de advart om at kinesiske myndigheter kan pålegge kinesiske bedrifter å handle i statens interesse. Det kan være ved at bedrifter inngår ulønnsomme avtaler for å skaffe kinesiske myndigheter informasjon og innflytelse, eller etablerer leverandørforhold som gir innsikt i digital infrastruktur.

Velger de med best vilkår

På spørsmål fra Panorama om hvorfor selskapet har valgt kinesiske lån, og om de har vurdert sikkerhetsaspektet ved det, svarer Norwegian:

«Norwegian samarbeider med en rekke leasingselskaper og banker globalt for å sikre konkurransedyktig og fleksibel finansiering av fly. Dette inkluderer aktører i Europa, USA og Asia.

Vi benytter oss av finansielle aktører fra hele verden, og vi velger de avtalene som gir oss gode vilkår, høy grad av fleksibilitet og konkurransedyktige betingelser på lån og leasing. Dette bidrar til å holde kostnadene nede og styrker selskapets finansielle robusthet. Vi benytter oss utelukkende av Boeing for kjøp av fly, som er et amerikansk selskap.»

Marthe Njåstad fra Sotra Link AS skriver i en epost til Panorama at kinesiske lån til Sotrasambandet er «et ordinært lån til et norsk selskap», ikke oppkjøp eller investering. Finansieringen av Sotrasambandet ble gjennomført som en bred og ordinær anbudskonkurranse mellom banker, skriver hun:

«Bank of China deltok på lik linje med andre banker og ble valgt på bakgrunn av konkurransedyktige kommersielle vilkår. Det er ikke knyttet særskilte fordeler til at en av långiverne er kinesisk. Valget av finansiering er gjort på kommersielt grunnlag, og gjorde at Sotra Link kunne gi det mest konkurransedyktige tilbudet på å bygge Sotrasambandet - og dermed lavest kostnad for norske skattebetalere.» 

Banker kontrollert av Xi Jinping

Det er 14 ulike kinesiske banker som har lånt penger til ulike private mottakere i Norge i løpet av denne perioden. Kinas største banker er majoritetseid av den kinesiske staten. Men Xi Jinping har også strammet til Kommunistpartiets kontroll over alle banker, og partimedlemmer i finanssektoren skal sørge for at banker jobber for Xi Jinpings politiske mål. 

Samtidig har kinesiske myndigheter bidratt direkte til lån til Norge. I 2011 ga for eksempel China Development Bank og det kinesiske handelsdepartementet lån på totalt 21 milliarder kroner til et kinesiske selskapet China National Bluestar Group i Norge for at de skulle kjøpe opp det norske kjemikalieselskapet Elkem ASA.

Den tette forbindelsen mellom kinesiske myndigheter og banker bør få varsellampene til å blinke når de finansierer viktig infrastruktur for Norge, mener Elling Tjønneland. 

– Ikke så rent lite av den norske skipsflåten som seiler rundt på verdenshavene er bygget i Kina og med kinesisk teknologi. Det gir potensielt Kina stor innsikt i og tilgang til hvordan norske skip opererer. I tillegg blir avhengigheten av Kina stor når man søker finansiering der. 

Tjønneland mener lånene kan representere en risiko for Norge. Men i motsetning til i USA – den største mottakeren av kinesiske lån – handler det lite om tilgang til teknologi eller viktige naturressurser.

– I Norge tror jeg det handler mer om å sikre finansiering av kinesiske leveranser. Men noen av de leveransene kan selvfølgelig være sensitive.

Samtidig mener Tjønneland at Aid Data kan gi et skjevt bilde av Kinas innflytelse fordi de ikke har en tilsvarende dekning av låneaktiviteten fra andre land.

– Krever muskler

Seniorforsker ved Nupi Hans Jørgen Gåsemyr bekrefter at alle kinesiske banker som driver stor lånevirksomhet i utlandet er tett knyttet til myndighetene. Samtidig mener han det ikke er overraskende at kinesiske banker er tilstede i Norge med lån, kreditt og investeringer, blant annet for å betjene kinesiske selskaper slik at de kan lykkes i utlandet. 

– Kina er verdens andre største økonomi, og en virkelig global, økonomisk supermakt. Dette er næringer hvor Kina har noen av verdens aller, aller største selskaper. Det er også næringer som krever store finansielle muskler.

Han påpeker at det er vanskelig å vite hvor mye av det totale bildet AidData-rapporten dekker, fordi kinesisk utlånsvirksomhet er lite gjennomsiktig. Selv om Kina blir stadig mer autoritært, understreker han at Kina er et stort land med mange, store aktører og selskaper. 

– Jeg vil påstå at de i veldig stor grad opererer på markedsbaserte, kommersielle vilkår. Og ikke minst konkurrerer de mot hverandre, både i Kina og ute i verden.

Han mener det er en myte at det sitter et slags organ i Kina som styrer alle finansielle aktører etter en målrettet strategi. 

– Sånn er det rett og slett ikke. Men på områder hvor kinesiske myndigheter har veldig mye å vinne eller tape – eller som betyr ekstremt mye for kinesiske politiske interesser –så kan de bidra med å legge til rette, eller noen ganger presse på, for at også private eller kommersielle selskaper kan ta visse grep, påpeker han. 

– Kulturelle forskjeller

Noe av grunnen til at Kinas lånevirksomhet både i fattige og rike land vekker mistenksomhet, er at den er vanskelig å få innsyn i. Lån kan for eksempel være rutet via utenlanske datterselskaper av kinesiskeide banker, og kan derfor være knyttet til norske selskaper uten å vises i offentlige tall. 

Hans Jørgen Gåsemyr mener kinesiske lån kan virke hemmelighetsfulle delvis på grunn av forskjeller i kultur og tradisjon. 

– Det er ikke del av kinesisk tradisjon å være veldig åpne om forretningsforhold, eller gi detaljerte opplysninger om økonomisk aktivitet i enkeltland. Bankene og de finansielle institusjonene har også en mye mindre utviklet tradisjon for å kommunisere utad, det gjelder også internt i landet. Det kommer i klinsj med mye av åpenhetstradisjoner og krav som har utviklet seg i andre land, sier han.

Det kan delvis skyldes at kinesiske myndigheter selv mangler oversikt over den enorme aktiviteten kinesiske aktører står bak, og derfor er varsomme med å dele informasjon, mener Gåsemyr.

– Jeg vil legge til grunn at veldig mye av aktiviteten er helt naturlig og logisk knyttet til kommersielle interesser. Men når det er sagt, så er Kina et sterkt autoritært land. Kina er ikke en del av våre sikkerhetspolitiske samarbeid. Så vi er nødt til å utvikle bedre systemer for å ha bedre oversikt og følge bedre med hvem som faktisk er til stede og er aktive innenfor våre grenser.

– Det er spesielt viktig å ha innenfor næringer og geografiske områder som vi opplever er spesielt sårbare. Det tror jeg også vil styrke kinesiske og andre aktører som har helt legale, legitime interesser.