Kineserne holder giverne i stramme tøyler

Nyere kinesisk historie fra opiumskrigene på 1840-tallet og fram til slutten av andre verdenskrig er preget av kinesisk avmakt overfor europeiske kolonimakter og Japan. Etter at kommunistene tok makten har mye av retorikken rundt Kinas forhold til resten av verden vært preget av en grunnleggende anti-imperialistisk holdning. Muldavin mener noe av forklaringen på Kinas differensierte politikk overfor giverland ligger i slike forhold.
- Kinesisk politikk overfor donorer er lang fra enhetlig. Forskjellige donorer får forskjellig behandling. Det er komplekse grunner til forskjellsbehandlingen. Hvilket departement man får som samarbeidspartner er viktig. Historiske og politiske forhold spiller også en sentral rolle, sier Muldavin.

Japan passes på. Han mener at Japan på grunn av sin størrelse og historiske forhold blir fulgt svært nøye av kinesiske myndigheter. Et land som Finland derimot er i en helt annen posisjon og har et helt annet spillerom og andre muligheter.
- Finland er involvert i et svært spennende lokal-demokrati prosjekt. Prosjekter av en slik art vil det være svært vanskelig å involvere seg i for Japan eller andre store donorer, sier Muldavin.
Nettopp slike lokalvalg som finnene er involvert i ansees av mange som kimen til en demokratisk utvikling i Kina.

Skille mellom retorikk og realitet. Både donorer og kinesiske myndigheter har i de siste årene i økende grad vektlagt fattigdomsbekjempelse og miljøvern. Ifølge den amerikanske professoren er dette i stor grad retorikk og preger bare i begrenset omfang det som faktisk foregår.
- Det har vært en viss økning av prosjekter hvor fattigdom og miljø står sentralt. Men mesteparten av bistanden til Kina går fremdeles til infrastruktur og industri. Dette gjelder særlig bistanden fra Japan, men også fra mange av de europeiske donorene, understreker Muldavin.
Professoren gir imidlertid honnør til Norge, Sverige og Danmark. - Etter min menig er skandinavisk bistand i mindre grad preget av dette skillet mellom retorikk og realitet enn det som er tilfelle for de fleste andre donorer, sier han.

Annerledeslandet. Kina er annerledes enn de fleste andre land det gis bistand til. Landet er fast medlem av sikkerhetsrådet i FN, det kinesiske markedet er enormt attraktivt, troen på egne ferdigheter og kultur er sterk og landet har en flere tusen år gammel tradisjon for statsforvaltning og byråkrati.
- Å drive med bistand til Kina er ikke det samme som å drive med bistand i andre land. Bistandsarbeidere blir ofte frustrert fordi de møter et stort og erfarent byråkrati som fullstendig tar over kontrollen. I mange tilfeller er donorer og myndigheter enige om målsettinger men uenige om hva målsettingen faktisk innebærer. I slike saker er det som regel kineserne som får det som de vil, mener Muldavin.

For dyr miljø-teknologi? Professoren understreker til slutt at det drives mye bra bistandsarbeid i Kina. Han ser allikevel klare muligheter for forbedringer.
- Etter min mening er troen på tekniske løsninger ofte for stor. Særlig gjelder dette miljøsektoren hvor man kjører på med dyrt utstyr, mens årsaken til problemene ofte er kulturelle og politiske. Men at man velger dyre tekniske løsninger har selvfølgelig en sammenheng med at Kina er et stort marked nettopp for miljøteknologi.