Klar bane, presidenten er på vei!

Selv om det er to tiår siden han inntok embedet, fortsetter presidentens sikkerhetstiltak å overraske folk i Zimbabwe. Når Robert Mugabe er på reisefot, tvinges all trafikk til å stanse. Bilister feies av veien av sikkerhetsvakter i rasende fart på motorsykler, og målløst er man vitne til at presidentkortesjen råkjører forbi.
Hvis opptoget er ment å skremme, lykkes man - om ikke annet, av størrelsen og sikkerhetsmannskapets brutale framferd. Når presidenten beveger seg rundt i Harare, har han som regel med seg et følge på ikke mindre enn ni kjøretøyer, inkludert seks politimenn på hver sin motorsykkel, en ambulanse (med lege), og av og til en ekstra Mercedes i toppklasse.
Kortesjen kan imidlertid ofte bli dobbelt så stor dersom Mugabe reiser utenfor hovedstaden. Da består kortesjen normalt av flere Mercedes Benz'er; ofte uten nummerplater. Anonyme sikkerhetsvakter stikker automatvåpnene sine ut av de sotede vinduene på luksusbilene. Beskjedenhet og diskresjon er åpenbart det siste de bryr seg om.

Ny Mercedez. Kjernen i kortesjen utgjøres av to åpne landcruisere. Begge er fylt opp av rundt et dusin menn med hjelmer, bevæpnet med et bredt utvalg tungvåpen. Automatvåpnene blinker i sola, mens mennene holder seg fast i lasteplanet, tilsynelatende klare for action.
Presidentens eget transportmiddel, en ny 2,4 millioner dollars spesialbygget Mercedes Benz, ankom landet kort tid etter presidentvalget i 2002 - et valg 79-årige Mugabe er anklaget for å ha kuppet gjennom skremselskampanjer, vold og valgfusk.
Importen av bilen fra Tyskland skjedde på et tidspunkt da folk i Zimbabwe trengte mathjelp utenfra, og landet slet med alvorlig underskudd av utenlandsk valuta. Folk flest rystet lavmælt på hodet.
I tillegg til de mange sikkerhetsfunksjonene, fungerer den fem tonn tunge limousinen som et mobilt kontor med en rekke luksusfunksjoner, som tilgang til internett. Det er derimot lite som tyder på at presidenten tilbringer tiden på veien med å surfe på nettet. Cyberrommet er sannsynligvis mindre spennende enn den verden han lever i. På verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet i Geneve før jul, anklaget Mugabe vestlige medier for å bruke ny teknologi til spionasje for å svekke den tredje verden.

Diktator-vaner. En lokal sikkerhetsekspert sier Mugabes overdådige kortesje ikke er særlig forskjellig fra sikkerhetsrutiner man har i andre diktaturer:
- Dra til Libya, og du finner akkurat det samme. Hadde du vært i Pakistan under Zias regjering, hadde du sett det der. Saddam (Hussein) og (Nikolai) Ceausescu var heller ingen unntak, sier han.
Et parlamentsmedlem fra opposisjonspartiet Bevegelsen for demokratisk endring (MDC), Giles Mutsekwa, tror Mugabes kortesje er såpass stor fordi presidenten vil forsikre seg mot at zimbabwere som har fått nok av det undertrykkende regimet, vil gjør «det utenkelige».
- Det er dette Mugabe forbereder seg på. Det er ikke normalt for er person som hevder han er demokratisk valgt, å ikke ville ha andre mennesker nært innpå seg, sier han.

Tre drapsforsøk. Offisielt kan forklaringen på Mugabes overdrevne sikkerhetstiltak være at han har opplevd og overlevd tre tidligere drapsforsøk. På den annen side har presidenten gjort det til en strategi å anklage politiske motstandere for sammensvergelser mot ham.
I 1982 fikk Mugabe rivalen og nasjonalistleder Joshua Nkomo og andre medlemmer av Zapu-partiet siktet for å ha planlagt statskupp. Selv om de etter hvert ble løslatt, satt de syv år i fengsel uten tiltale. I desember 1997 ble en annen opposisjonsleder, Ndabaningi Sithole, tiltalt og dømt til to års fengsel for å konspirere om å ta presidenten av dage. Han ble anklaget for å ha planlagt et bombeattentat mot kortesjen i 1995.

I rettssalen. Morgan Tsvangirai, leder for opposisjonsgruppen MDC, møter for tiden i en rettssak anklaget for å ha deltatt i en sammensvergelse for å ta livet av Mugabe ved to ulike anledninger. Tiltalen mot ledelsen i MDC er basert på en omdiskutert australsk TV-dokumentar, vist i februar i fjor, der det hevdes at opposisjonen planla å ta livet av Mugabe. I et møte med kanadiske konsulenter skal Tsvangirai ha diskutert hvordan man fortsatte videre «etter at statsoverhodet var eliminert». MDC på sin side hevder «dokumentaren» baserer seg på en felle laget av Mugabes regime under veiledning fra regjeringslobbyist og tidligere israelsk etterretningsoffiser, Ari Ben-Menashe. Tsvangirai stilles snart overfor nok en tiltale om landssvik for angivelig å ha oppfordret til voldelig statskupp ved at han i juni i fjor ledet an en femdagersstreik i protest mot Mugabe.

Får kritikk. Når så mange mennesker er ute etter å «skade» presidenten, er det enklere for Mugabes sikkerhetspersonell å rettferdiggjøre de kostbare sikkerhetstiltakene som nødvendige for å hindre attentatforsøk.
Men den forklaringen tilfredsstiller ikke de fleste zimbabwere, som rystes over det faktum at opptoget for eksempel ikke ser ut til å preges av landets kritiske bensinmangel. Sistnevnte et resultat av mangel på utenlandsk valuta, i manges øyne knyttet til presidentens elendige styring. Han har på sin side lagt skylden over på Vesten.
- Vi har aldri opplevd at Mugabe har lagt noen bånd på egen bensinbruk, sier Mutsekwa. Mutsekwa sier partiet hans ønsker seg et mer anstendig nivå på sikkerhetsoppbudet. - Vi mener kortesjen burde vært brukt for seremonielle funksjoner, ikke til en slik befestning av vårt eget statsoverhode.

Tsvangirayi Mukwashi er kjent som Zimbabwes mest uredde fotograf - med oppdrag for blant andre CNN og Associated Press.