Klima i endring
Klima og klimapolitikk er et dominerende tema i vår tid. Med noen få unntak, er det bred enighet både blant politikere og forskere om at klimaet er i endring, og at klimaendringene er menneskeskapte. De fleste er også enige om at det fortsatt er tid til å gjøre mye for å hindre de verste utslagene, i tillegg til en økende erkjennelse av at det blir nødvendig å tilpasse seg et endret klima.
En som mener at løpet er kjørt og at det allerede er for sent, er den engelske forskeren James Lovelock, som i denne utgaven av Bistandsaktuelt kategorisk slår fast at det er for sent å snu klimaendringene. Og han går lengre: - Det er ingen vits i å gi hjelp til et kontinent som er i ferd med å kollapse. Å hjelpe til med migrasjon er det beste vi kan gjøre, sier han om bistand til Afrika. Det er alltid forfriskende med forskere som går motstrøms og tør å ta i, men heldigvis står han temmelig alene om slike ekstreme og fatalistiske synspunkter.
Miljø er blant de høyst prioriterte områdene i norsk bistandspolitikk, og klimaendringer og tilgang til ren energi er ett av fire hovedsatsingsområder i regjeringens ett år gamle handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid. Der slås det fast at realiseringen av tusenårsmålene trues av klimaendringene, og at både reduksjon av utslipp av klimagasser og tilpasningstiltak til klimaendringene er nødvendig. Norge vil blant annet satse på økt faglig samarbeid med store utslippsland og raskt voksende økonomier som Kina, India og Brasil.
I samarbeidet med afrikanske land skal det blant annet satses på mer fornybar energi og tiltak som kan gjøre disse landene i stand til å leve med et endret klima.
FNs klimapanel slår fast at klimautslippene må reduseres med mellom femti og åtti prosent de neste 50 årene for å begrense temperaturøkningen til 2,5 - 3 grader Celsius. Klimapanelet anslår at det vil koste om lag 0,12 prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt. Sir Nicholas Stern, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, har i rapporten «The Economics of Climate Change» beregnet at kostnadene ved å redusere utslippene så vi unngår de verste konsekvensene av klimaendringene kan beløpe seg til rundt 1 prosent av verdens nasjonalprodukt. Både klimapanelets og Sterns overslag høres overkommelige ut, når så mange er enige om at noe må gjøres. Men selv små prosenter blir store penger når vi snakker om verdens samlede brutto nasjonalprodukt. Fordelingen av regningen blir neppe enkel, selv om alle kan se at det blir mye dyrere - på alle måter - å ikke gjøre noe nå.