Hva kan Norad gjøre med urbanisering, fattigdom og klima?

Anna Malena Giske Skibevaag har latt seg engasjere av vår kronikk «Grønn bistand - Hvordan kan Norge bidra til å begrense global oppvarming og samtidig bekjempe fattigdom»? som ble publisert i Klassekampen i 25. oktober. Kronikken var basert på Norad-rapporten «Bistandens bidrag til å redusere klimagassutslipp: løsninger for mennesker, klima og natur».

I Bistandsaktuelt 16. november etterlyser Skibevaag en grundigere diskusjon om de store utfordringene for de mange fattige som bor i slumområder rundt de store byene.

Systemnivå

For å redusere klimagassutslipp må man fokusere på systemnivå, understreker hun. Man må forstå hvordan ting henger sammen for å trykke på de riktige knappene. Videre skriver Skibevaag at mye av veksten i utslipp vil komme i byene, og landenes egne planer for å redusere klimagassutslipp må legges til grunn om man skal ha noen mulighet til å lykkes. Så langt er vi helt enige med Skibevaag. Dette beskriver vi også under våre foreslåtte prinsipper for klimabistanden.

Skibevaag påpeker at svært mye infrastruktur, energi og industri kommer til å bygges i utviklingsland de nærmeste tiårene. Vi er helt enige med henne i at en av vår tids store utfordringer er å sørge for at denne utbyggingen skjer på bærekraftig vis. I verste fall kan urbaniseringen i utviklingsland bidra til en akselererende klima- og naturkrise.

Målbare resultater

Samtidig er det viktig å måle effekten av bistandsinnsats. Vi ønsker derfor å ramme inn innsatsen til noe som konkret kan måles, for eksempel i form av reduserte klimagassutslipp eller i form av fattigdomsbekjempelse - eller helst: begge deler. Norad er opptatt av at bistandsinnsats skal gi målbare resultater. Rapporten søker å starte en diskusjon om hva som er de beste mulighetene for Norge til å bidra.

Kritikken mot Norad-rapporten treffer ikke helt. Rapportens hovedanliggende er å skissere hvilke temaer og løsninger det er viktig å diskutere nærmere i årene som kommer, og mer spesifikt hvilke mulige innsatsområder kan på en konstruktiv måte koble natur- og klimakrisen med arbeidet for å bekjempe fattigdom. Rapporten påberoper seg ikke å komme med fasit-svar eller en «annotert liste» over urbane «punktinnsatser», slik Skibevaag hevder. Rapporten er snarere begynnelsen på en dialog - som vi er glade for at Skibevaag og UN Habitat Norge hiver seg på.

Om Norge og Norad, i samarbeid med gode krefter i Norge og andre steder, klarer å bidra til at land i sør lykkes med en mer bærekraftig og klimasmart økonomisk omstilling, er vi med på noe viktig. Gode råd og innspill til hvordan vi kan få dette til å skje vil vi gjerne ha fra Anna Malene Giske Skibevaag, UN Habitat og andre.