Konsekvensene av tall

Hungersnød i Malawi. Sviktende statistiske systemer førte til at hjelpeorganisasjonene kom sent i gang med hjelpen i en hungerskrise som var under oppseiling i Malawi høsten 2001. Myndighetene overdrev de kommende maisavlingene i sine statistikker. Samtidig ble de statlige kornlagrene tømt, uten at offentligheten ble informert. Da den britiske organisasjonen Save the Children varslet om at maisprisene var tredoblet i to distrikter og advarte mot en kommende hungersnød, var både bistandsgivere og myndigheter skeptiske fordi tallene ikke stemte med den offisielle statistikken. Først da Save the Children varslet om rask spredning av underernæring i flere distrikter i mars 2002, våknet giversamfunnet.

Barnedødelighet i Tanzania. Barnedødeligheten gikk sterkt ned i to distrikter i Tanzania i 1999, etter at statistikere kartla sykdomsbildet. Dødeligheten ble regnet som antall år de døde barna kunne ha levd i forhold til den forventede levealderen i landet. I ett distrikt sto malaria for 30 prosent av de tapte leveårene, mens tiltakene mot sykdommen sto for fem prosent av helsebudsjettet. Tuberkulose sto for bare fire prosent av de tapte årene, men 22 prosent av helsebudsjettet gikk til dette. I et pilotprosjekt i Morogoro og Rufiji ble pengene omfordelt så det passet med det statistiske behovet. Det neste året hadde spedbarnsdødeligheten falt med 28 prosent og dødeligheten blant barn under fem år med 14 prosent. Ingen slik nedgang i dødelighet ble observert i naboprovinser eller i landet som helhet.

Skoleressurser i Uganda. På begynnelsen av 90-tallet ble det antatt at en av hovedgrunnene til at de offentlige tjenestene i Uganda fungerte dårlig, skyldtes at penger forsvant underveis til helsestasjoner og skoler. En undersøkelse fra Verdensbanken viste at bare 13 prosent av skolebevilgningene som ikke var til lønn, ble brukt til innkjøp av utstyr som for eksempel skolebøker. 87 prosent forsvant på veien eller ble brukt til andre formål.
20 prosent av pengene som skulle gått til lønn til lærerne, ble betalt til arbeidere som ikke eksisterte eller ansatte som ikke jobbet som lærere. Resultatene bidro til å etablere et system som kartla lokale myndigheters pengebruk, for å redusere korrupsjon og misbruk. De to påfølgende undersøkelsene viste at de 13 prosentene hadde økt til over 80 prosent i 1999. Uganda har senere satt i gang årlige undersøkelser som kartlegger pengestrømmen i alle tjenestesektorer.

FNs Aids-tall. Hiv-smittede i Afrika viste seg å være langt færre enn det FN-programmet UNAIDS hevdet. Nasjonale tall fra undersøkelser som ble gjort i samarbeid med blant annet USAID, viste helt andre tall. I Kenya ble andelen smittede satt ned fra 15 prosent til 6,7 prosent av befolkningen mellom 15 og 49 år. I Sierra Leone fra 7 prosent til 0,9. Selv om tallene fortsatt var svært høye i mange land, måtte FN dementere sine tall. Modellen for beregningene er nå byttet ut. Men det var like mye mangel på data som feil med beregningsmodellen. Undersøkelsene baserte seg på hiv-tall for gravide kvinner mellom 15 og 24 år på graviditetsundersøkelser. De fleste av klinikkene er i byene, mens mesteparten av befolkningen bor på landsbygda, utenfor rekkevidde for statistikerne og lenger unna den verste hiv-epidemien. Tall der også menn og ikke-gravide kvinner er med, samt at målinger også fra landsbygda, har gitt bedre statistikker.

Kilde: «Measuring up to the measurement problem». Christopher Scott, professor ved London School of Economics.

Norsk bistand til statistikkutvikling
• Statistisk sentralbyrås seksjon for internasjonalt utviklingssamarbeid jobber langsiktig for å bygge opp statistikkbyråer i en rekke utviklingsland. Norske rådgivere er utplassert i flere land, blant annet i Afrika. For tiden er SSB inne i Angola, Eritrea, Malawi, Sudan, Uganda og flere tidligere Sovjetrepublikker.
• Byrået har avsluttede prosjekter i Pakistan, Belize, Botswana, Palestina, Kina og Sør-Afrika.
• SSB har også et program for utveksling av unge statistikere i samarbeid med Fredskorpset.
Kilde: SSB og Norad