Lokal prosjektleder skrev ut sjekker til seg selv

Trusler, forfalskede dokumenter og refusjon av fiktive utgifter. Det er noen av elementene i en omfattende underslagssak som førte til at store beløp er forsvunnet i Mali. Misligholdet av norske bistandsmidler har trolig pågått siden 2014 og fram til 2021, ifølge Norads rapport om saken.  

Kirkens Nødhjelp (KN) og den lokale partneren i Mali fikk mellom 2014 og 2021 totalt 8,4 millioner kroner i støtte fra Utenriksdepartementet og Norad for å jobbe mot kjønnsbasert vold, tidlig ekteskap og kjønnslemlestelse. 

Men en betydelig del av pengene er altså borte og har ikke blitt brukt til formålet. 

I sin saksrapport skriver Norads granskere blant annet at de: «Vurderer at misligholdet som har skjedd, har pågått over lang tid, er alvorlig og er et brudd på avtalen. Mangel på ansvarsdeling, manglende internkontroll og svakheter i finansielle rutiner inkludert manglende oppfølging av tidligere revisjonsanbefalinger har bidratt til at mislighetene har kunnet skje. Det er etter internrevisjonens oppfatning kritikkverdig at forholdene kunne skje over så lang tid uten at det ble avdekket av KN.»

Forfalskning av deltakerlister, manglende dokumentasjon på utbetalinger og brudd på anskaffelsesregler kan ha skjedd helt tilbake til 2014, mener Norad.

Totalt har trolig drøyt 2,2 millioner kroner blitt misligholdt, står det i saksrapporten. Direktoratet har krevd sin andel av pengene, 1,7 millioner kroner, tilbake fra Kirkens Nødhjelp. Organisasjonen betalte denne summen tilbake tidligere i år. 

– Kirkens Nødhjelp har nulltoleranse for korrupsjon, og har systemer for å forhindre muligheter for at det skal skje – og å fange det opp raskest mulig når det skjer, sier avdelingsleder i utenlandsavdelingen i Kirkens Nødhjelp Arne Næss-Holm til Panorama. 

Skrev ut sjekker til seg selv

Ifølge Norad-rapporten har prosjektlederen i organisasjonen Kirkens Nødhjelp samarbeidet med, vært en nøkkelperson i forfalskningen av deltakerlister, og har utstedt flere sjekker til seg selv for aktiviteter han selv skulle overvåke. 

Den lokale organisasjonen har samarbeidsprosjekter med flere andre store internasjonale bistandsaktører. Næss-Holm sier partnerorganisasjonen har faglig styrke og tyngde. KN avsluttet samarbeidet med organisasjonen da misligholdet ble kjent i 2021. Saken ble oppdaget av lokale KN-ansatte.

– Vi er ikke glade for denne saken, men vi tenker det er viktig at vi har systemer som likevel klarer å fange opp og oppdage saker når de eksisterer, sier han.

Svindelen skjedde i perioden 2014–2021, med intensivering av problemer i 2021 på grunn av sikkerhetssituasjonen i Mopti, ifølge rapporten.

– Mislighold har skjedd helt tilbake til 2014, og gjelder en stor andel av de tildelte pengene. Hvorfor oppdaget ikke Kirkens Nødhjelp dette før?

– Forverringen i sikkerhetssituasjonen i Mopti-regionen i 2021 og årene før gjorde at tilgang til området både for partnerens hovedkontor i hovedstaden Bamako og for våre ansatte i felt ble sterkt begrenset. Situasjonen gjorde at KN ikke kunne gjøre like mye oppsøkende kontroll så ofte. Organisasjonen ble årlig gjennomgått av en ekstern revisor, men forfalskningene krevde spesiell ekspertise å avsløre, sier Næss-Holm.

Han sier det også tok tid å skaffe dokumentasjon fra fysiske arkiver ti år tilbake i tid på hva som har skjedd.

– Korrupsjonen ble tydelig først da de satte inn eksperter på logistikk og innkjøp fra hovedkontoret for å gå ordentlig dypt inn i det. Vi burde nok ha gjennomført grundigere kontroller spesielt i periodene hvor tilgangen til området har vært vanskelig. Det er alltid en avveining for oss hvor mye ressurser vi skal bruke på kontroll versus gjennomføring av programmer.

I Norad-rapporten står det at partnerorganisasjonen truet med rettslige skritt mot KN hvis de måtte betale tilbake pengene. Etter forhandling har de imidlertid betalt tilbake 490 000 kroner til KN.

Færre har fått hjelp

Det betyr allikevel at minst 1,2 millioner har gått i lommene på korrupte samarbeidspartnere. 

– Vet dere hvor pengene har blitt av?

– Vi kan ikke si med sikkerhet hvor disse pengene har blitt av, utover pengene som vi har fått tilbakebetalt fra partner. 

Selv om kontroll og besøk viser at prosjektene har blitt gjennomført, og ingen har vært direkte skadelidende, betyr svindelen at flere kvinner kunne ha fått bedre hjelp. 

– Hva tenker du om at innsamlede penger ikke gikk til det formålet de skulle? 

– Det er selvfølgelig veldig beklagelig. Alle tap for oss som innebærer tilbakebetaling til donor må dekkes av innsamlede midler. Det oppleves som urimelig, gitt at vi gjør en jobb i disse veldig krevende kontekstene, at vi ikke bare mister prosjektmidlene som skulle gått til å hjelpe mennesker, vi må også erstatte det med innsamlede midler som også skulle gått til formålet. Det er fortvilende når det skjer. 

Ifølge en beregning gjort av Kirkens Nødhjelp utgjør tilbakebetalte midler til giver på grunn av korrupsjon og misligheter to promille av alt organisasjonen har forvaltet de siste åtte årene. 

– Men det er likevel for mye. Så vi ønsker selvfølgelig å unngå det.

Umulig å garantere

Ifølge Norad-rapporten har KN gjort flere endringer i rutinene siden hendelsen, blant annet større krav til dokumentasjon av deltakerlister, flere stikkprøver, opplæring om varsling blant de ansatte, og ansettelse av en ekstern finance manager i det lokale teamet. KN har også hyret inn en konsulent for kontroll av øvrige partnere. 

Men garantier for at noe lignende vil skje igjen, er allikevel umulig å gi, ifølge KN.

I 2024 skrev Panorama om KNs program i Somalia, hvor de skulle bistå ungdom med yrkesutdanning. Men også der hadde millioner av bistandskroner forsvunnet sporløst etter omfattende og systematisk svindel. Og svindelen hadde pågått over lang tid.

Arne Næss-Holm mener begge sakene var preget av at vanskelige sikkerhetssituasjoner gjorde det krevende å følge opp tett. I Somalia-saken var det enda vanskeligere fordi KN ikke hadde noe landkontor i landet på tidspunktet da svindelen skjedde.

– Når det er så vanskelig å ha tilstrekkelig kontroll i land som Somalia og Mali, at 50 prosent av innsatsen kan bare forsvinne, burde man heller bruke pengene andre steder?

– Dette er områder hvor vi møter noen av de største behovene. Det er verdt det hvis vi er i stand til å bidra til å levere hjelp i samarbeid med partnere som bidrar til livredding og endring for mennesker og lokalsamfunn. Hvis ikke de ressursene vi må bruke på kontroll og oppfølging spiser opp for mye av det som faktisk må gå til programmet. Hvis vi klarer å få den balansen rett, så er det absolutt verdt det. Men det krever mye av alle organisasjoner som jobber i disse kontekstene.