– Om man skal kalle seg Faktisk.no, må man sjekke fakta

De siste månedene har det vært en opphetet debatt om et påstått folkemord på kristne i Nigeria, med Trump og evangeliske kristne på den ene siden og forskere på den andre.

USAs president Donald Trump har sagt at 3100 kristne er drept i Nigeria i løpet av ett år, at Nigerias myndigheter «fortsetter å tillate drap på kristne» og har truet med å angripe landet.

– Det er våre tall Trump har brukt i sine utspill på Truth Social, forteller Ole Petter Erlandsen i den kristne organisasjonen Åpne Dører, den norske grenen av Open Doors.

Han har tidligere skrevet at «tallene fra Nigeria motsier ekspertene» i Panorama, et debattinnlegg Fafo-forsker Camilla Houeland mener baserer seg på «usikre tall og analyser».

Nå kritiserer han saken «Anklager om et kristent folkemord i Afrika: – En oppkonstruert problemstilling», publisert av Faktisk.no.

– Om man skal kalle seg Faktisk.no, må man faktisk sjekke fakta, sier han.

– Eksperter som ikke refererer til tall

Faktisk.no er et samarbeid mellom store mediehus som VG, NRK og TV 2 for å «motvirke feilinformasjon, enten den er bevisst eller utilsiktet, ved å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter».

Det gjør de ikke i saken om «et kristent folkemord i Afrika», mener Erlandsen.

– De bruker ekspertkilder som ikke refererer til tall, men som kommer med kvalitative uttalelser om amerikansk politikk, og hvorfor de tror dette skjer nå. Det blir en strøm av uttalelser uten substans, sier han.

Erlandsen mener også at saken veksler mellom og sammenblander situasjonen i to helt ulike enkeltland, Nigeria og Sudan. Det er problematisk, særlig når det er svært få som hevder at Sudan-krigen handler om kristenforfølgelse, ifølge Erlandsen.

– Jeg lurer derfor på hvem de forsøker å tilbakevise. Er det seriøse aktører, eller er det de ytterste og minst saklige i sosiale medier? 

Han mener Faktisk.no burde trekke artikkelen, og skrive den på nytt med faktasjekk.

– Jeg har sendt dem et notat der jeg påpeker alt som er problematisk med artikkelen. Siden har jeg ikke hørt noe, forteller han.

– God dialog

Dette er ikke Faktisk.no-redaktør Runa Victoria Engen enig i. Hun forteller at de har hatt en «god dialog», der Erlandsen har delt perspektivene sine.

– Det han påpeker er ikke faktafeil, men en uenighet om hvilke tall vi gjengir og kildenes uttalelser. Da er det ikke gitt at en faktasjekk gir et annet resultat, men det er bra at det fører til debatt, sier Engen til Panorama.

Hun er heller ikke enig i at det ikke fremgår hvem sine påstander de vil tilbakevise.

– Som vi skriver i artikkelen, spres det påstander i sosiale medier der borgerkrigen i Sudan og væpnede konflikter i Nigeria fremstilles som et folkemord og en systematisk utryddelse av kristne. Noen av disse innleggene har vi også vist fram i artikkelen. Vi behandler disse to landene i samme artikkel fordi vi ser at de behandles sammen i sosiale medier. 

Hun påpeker at det å ettergå slike påstander i sosiale medier er en helt sentral oppgave for Faktisk.no.

I saken har de forklart utfordringene med offentlig statistikk fra konfliktområdene. De bruker også ekspertkilder med tung fagkompetanse, understreker hun.

– Våre kilder i saken sier at det pågår målrettede angrep mot kristne i Nigeria, men at det blir feil å omtale det som folkemord eller legge det til grunn for å forklare borgerkrigen i Sudan. Dette har heller ikke Erlandsen vært uenig i overfor oss. Han sier at ingen hevder det pågår et folkemord, men det er nettopp det som nå spres i sosiale medier, og vi har vist til noen eksempler på det i artikkelen. 

Symptom på et større problem?

– Åpne Dører har ikke fremsatt anklager om folkemord eller etnisk rensning, men har oppfordret det internasjonale samfunnet til å undersøke saken, påpeker Erlandsen.

Selv om han reagerer på Faktisk.no sin artikkel, er han positiv til at drap på kristne nå blir diskutert både i internasjonale og norske medier.

Han mener det er uvanlig, og at det kanskje forklarer det sterke engasjementet blant kristne nå når temaet er oppe. Ifølge ham opplever både Åpne Dører og andre kristne organisasjoner de samarbeider med, at mediene i liten grad vil dekke sakene deres, med kristen presse som unntak.

– Når jeg tar kontakt med større medier for å presentere data, opplever jeg lite interesse. Det er ikke fordi forskningen vår er uholdbar, men fordi temaet ikke anses som viktig, mener han. 

Han viser til at fagbladet Journalisten i 2007 hadde en kåring av saker som mediene glemte.

– En av de mest glemte sakene, var forfølgelse av kristne i muslimske land. Jeg har ikke sett noe som tyder på at det har endret seg nevneverdig.

– Om det fortsatt er tilfelle, hva tror du er grunnen til det? 

– Det kan være at mange i Vesten forbinder kristendom med tidligere kolonial undertrykking, og at det kan være vanskelig å se for seg at det er de kristne som forfølges.

Erlandsen tror også det kan være uvilje til å gå inn i saker som utfordrer eget verdensbilde.

– I vårt samfunn er det vanlig å tenke at religion ikke er så viktig. Det er lettere å tenke at etnisitet, økonomi eller politikk driver konflikt enn at tro kan være så viktig for noen at de vil drepe og dø for den.

Erlandsen mener at mange derfor heller kjøper «regimets forklaringer, som systematisk underspiller religionens rolle». Når medier eller forskere for eksempel omtaler konflikter i Midtbeltet i Nigeria som kun etniske konflikter eller konflikter om beiterettigheter, «løper man terroristenes ærend», mener Erlandsen.

Mener religion ikke forklarer alt 

Nigeria-forskeren Camilla Houeland ved Fafo reagerer på det Erlandsen sier om at man «kjøper regimets forklaringer».

– Det er jo provoserende å høre, men mest er det faglig og politisk problematisk. Det er ikke «regimets forklaringer» som ligger til grunn, men forskning og analyser basert på historiekunnskap og samfunnsanalyser, blant annet om hvordan etnisitet og religion er (mis)brukt til å organisere og splitte samfunnet. Og «terroristenes ærend» er mer kompleks og mer materiell, enn det kan virke som Erlandsen anerkjenner.

Hun mener det er få som «kun» viser til etnisitet og land som drivere av konflikt i Nigeria. De fleste forskere anerkjenner derimot at religion spiller en rolle – i større eller mindre grad, men at det ikke er hovedårsak. 

– De underliggende faktorene er økonomiske og materielle, sier hun, og legger til at hun mener at man også bør diskutere religionens betydning. 

I den diskusjonen må man imidlertid ha med at det i mange områder drepes minst like mange muslimer som kristne, mener hun.

– Da er det helt absurd å bare snakke om hvor mange kristne som drepes.

Hun sier hun skjønner at det er Åpne Dørers mandat som en kristen organisasjon.

– Men forskningsmessig eller journalistisk er det ikke helt innafor å bare se på en del av volden.

Houeland er selv kvalitativ forsker, og forteller at hun kun bruker tall fra Nigeria fra aktører hun stoler på, som bruker overbevisende tall og analyser.

– Tenker du tall er mindre til å stole på fordi de kommer fra en kristen aktør?

– Nei, men når en kristen aktør kun snakker om antallet drepte kristne – og forklarer volden i Nigeria som kristenforfølgelse – er det min rolle å utfordre dette basert på min kunnskap om forskning og analyser.

Mulig å slå fast motivasjon?

«Jeg har ingen grunn til å betvile antallet drepte, men det virker som påstandene er basert på blant annet spørreskjema hvor kristne nigerianere vurderer overgriperes motivasjon», skriver Camilla Houeland i debattinnlegget sitt i Panorama.

– Hvordan kan man egentlig fastslå motivasjonen til et menneske som dreper et annet, og at gjerningspersonen dreper offeret fordi det er kristent og ikke av andre grunner?

– Vi ser etter indikatorer på at tro er en vesentlig og identifiserbar årsak, som når angriperne formulerer religiøse motiver, eller når angrepene følger et fast mønster av å ramme kristne, konvertitter eller kristne ledere, svarer Erlandsen i Åpne Dører.

Det er denne metoden Åpne Dører brukte for å komme fram til 3100 drepte kristne i Nigeria i WWL Year 2025, som er tall fra perioden oktober 2023–september 2024, forteller han.

En annen metode de bruker, er å sammenligne hvor mange av de drepte som er kristne med hvor stor den kristne minoriteten er i et område.

– Med denne metoden finner vi at det er seks ganger farligere å være kristen enn muslim i nord, forteller han.

Stemmer Åpne Dørers tall?

– Er du sikker på at tallene til Åpne Dører faktisk stemmer?

– Vi er ganske sikre på at våre tall heller er for lave enn for høye, svarer Erlandsen.

Han forteller at de har undersøkt antallet drepte kristne både statistisk med bruk av sekundærdata, og kvalitativt gjennom at partnere i Nigeria reiser til stedene hvor angrepene har skjedd, registrerer hvert dødsfall og forsøker å finne ut hva som er grunnen til at angrepet har skjedd, og om troen deres var en vesentlig grunn for at de ble drept. 

– Våre anslag er konservative. Vi teller ikke alle kristne som blir drept. Vi teller de tilfellene der vi mener troen deres er en vesentlig grunn til at de ble drept. Det er grunnen til at våre anslag er mer konservative enn «alle andres», sier han.

Komikeren Bill Maher har for eksempel sagt at over 100 000 kristne er drept i Nigeria siden 2009.

– Vi står ikke til ansvar for at en komiker i USA holdt en rant om at 100 000 kristne drepes i et stille folkemord. Det er ikke våre tall.

Trump har imidlertid valgt å bruke Open Doors/Åpne Dørers tall. Erlandsen understreker at han synes det er positivt, ikke minst at han løfter situasjonen i Nigeria. Men at det gjenstår å se hva resultatet av denne debatten blir.

– Kanskje det kan presse nigerianske myndigheter til å ta problemene på alvor.