– Regimet drepte over 2000 

Opposisjonspartiet Chadema hevder nå at over 2000 mennesker ble drept og over 5000 skadet i løpet av en uke i forbindelse med valget i oktober, melder nyhetsbyrået AFP. 

Volden skjedde da landets sikkerhetsstyrker slo ned på demonstrasjoner og opptøyer mot regimet i landet.

Ifølge Chadema-partiets nestleder John Heche ble volden utført «med direkte involvering fra staten» og han mener det er snakk om «forbrytelser mot menneskeheten».

Chadema har også anklaget enheter i sikkerhetsstyrkene for voldtekt, tortur og «grusomme drap», i tillegg til omfattende plyndring og vilkårlige arrestasjoner. 

Partiets leder har sittet i fengsel siden april anklaget for forræderi og risikerer dødsstraff.

- Maktbruk av rimelig omfang

President Samia Suluhu Hassan sa i en tale sist uke at volden var nødvendig for å hindre at regjeringen ble styrtet.

– Makten som ble brukt, var i tråd med situasjonen som forelå, sa hun i en tale.

Opposisjonen har tidligere i høst uttalt offentlig at over 1000 ble drept i forbindelse med valget 29. oktober.

Få dager etter valget erklærte landets valgkommisjon at president Samia Suluhu Hassan hadde fått nærmere 98 prosent av stemmene, noe opposisjonen bestrider. Også South African Development Community (SADC) har konkludert med at Tanzanias valg ikke oppfylte demokratiske standarder.

Drap og bortføringer

Opposisjonspartier har beskyldt myndighetene for omfattende valgfusk og hevder samtidig at Samias regime står bak en systematisk voldskampanje. I forkant av valget skjedde det en rekke drap på og bortføringer av opposisjonelle.

Menneskerettighetsorganisasjoner har lenge ment at Tanzania, under Samias ledelse, har beveget seg i en stadig mer autoritær retning. Human Rights Watch har rapportert at politiet ved flere anledninger skjøt med skarpe skudd mot demonstranter som deltok i valgprotestene. 

Det offisielle valgresultatet og myndighetenes anslag mot opposisjonelle ledet til protester og opptøyer flere steder i landet, som igjen førte til mer vold fra sikkerhetsstyrkenes side mot demonstrantene.

EU stanser bistanden

Volden i forbindelse med valget har ført til internasjonal fordømmelse. 

27. november avviste Europaparlamentet en større hjelpepakke for 2026 til Tanzania, med henvisning til det de kaller «systemisk demokratisk tilbakefall» og alvorlige menneskerettighetsbrudd etter landets kontroversielle valg i oktober 2025. 

Avgjørelsen, som ble vedtatt av to sentrale komiteer, har tvunget Europakommisjonen til å suspendere den foreslåtte finansieringen, noe som effektivt sett setter Tanzanias utviklingssamarbeid med EU på vent, skriver nettstedet Dawan Africa.

Tanzanias regjering hevdet dagen etter at EUs beslutning om bistandsfrys ikke ville ha innvirkning på det kommende statsbudsjettet.

Var norsk hovedsamarbeidsland

Tanzania var lenge en av Norges største bistandsmottakere, med over 20 milliarder kroner utbetalt mellom 1962-2022, ifølge Norad. De siste 15 årene er bistanden trappet noe ned.

Utenriksdepartementet opplyser til Panorama at det ikke er aktuelt å stanse den bilaterale bistanden til landet, men at det heller ikke vil bli inngått nye bistandsavtaler. Equinor er på sin side involvert i forhandlinger om å etablere et gigantisk anlegg for LNG-gass i det sørlige Tanzania.

– Det er med stor bekymring vi har fulgt den siste tids utvikling, og da særlig volden som fant sted rundt valget 29. oktober. I vår dialog med myndighetene og andre relevante aktører har vi tatt opp viktigheten av å overholde internasjonale forpliktelser, respektere retten til forsamlingsfrihet og ytringsfrihet og sikre at alle borgere kan utøve sine demokratiske rettigheter uten frykt for represalier, sier statssekretær i utenriksdepartementet Stine Renate Håheim i en kommentar.

Hun forteller at Norge i etterkant av valget har kommet med kritiske uttalelser - både offentlig og i direkte dialog med myndighetene.

Har uttrykt kritikk

– I våre uttalelser har vi blant annet uttrykt bekymring over hendelsesforløpet i forkant av valget og sikkerhetsstyrkenes håndtering på valgdagen, sier Håheim.

Statssekretæren opplyser at Norge, likhet med flere likesinnede land, har valgt å ikke vurdere nye samarbeidsprosjekter med myndighetene i Tanzania nå.

– Norske myndigheter følger situasjonen i Tanzania tett og vurderer behovet for eventuelle endringer fortløpende. I dette arbeidet arbeider vi tett med våre likesinnede partnerland, sier Håheim.

Norge har tidligere underskrevet på en felles uttalelse publisert 5. desember der en rekke land har tatt til orde for en grundig, uavhengig gransking av volden i forbindelse med valget. Storbritannia, Canada, Sveits, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Polen, Slovakia, Spania og Sverige sto også bak uttalelsen.

Sverige offentliggjorde sist uke at landet ville avvikle sitt bilaterale samarbeid med Tanzania neste år. Beslutningen var imidlertid begrunnet med egne «utenrikspolitiske prioriteringer og nye sikkerhetsutfordringer, ikke den siste tidas hendelser i Tanzania», framgår det av melding fra svensk UD.